Birdby LogoBirdby

Ugle (Varierer avhengig av art)

Varierer betydelig mellom arter. Mange er 'Least Concern', men noen er 'Vulnerable' eller 'Endangered' på grunn av habitatødeleggelse, forurensning og kollisjoner.

Varierer avhengig av art (f.eks. *Strix aluco*, *Bubo bubo*, *Asio otus*).

Set en fugl? Identificér den straks med Birdby-appen

Åbn appen

Om arten

Ugler er en orden av rovfugler kjent for sine nattaktive vaner, skarpe sanser og lydløse flukt. De er utbredt over hele verden og finnes i en rekke habitater. Deres morfologi er tilpasset jakt i mørket, med store, fremoverrettede øyne, en flat ansiktsskive som kanaliserer lyd, og fjær som muliggjør lydløs flukt. Størrelse, farge og spesifikke kjennetegn varierer betydelig mellom de mange artene.

Størrelse og levetid

Længde
Varierer fra 13 cm (f.eks. Spurveugle) til 75 cm (f.eks. Hubro)
Vingefang
Varierer fra 30 cm (f.eks. Spurveugle) til 180 cm (f.eks. Hubro)
Vægt
Varierer fra 30 g (f.eks. Spurveugle) til 4,5 kg (f.eks. Hubro)
Levetid
Varierer fra 5-10 år for mindre arter til over 20 år for større arter i vill tilstand.
Kost
Kjøtteter. Dietten består primært av små pattedyr (gnagere, harer), fugler, insekter, amfibier og reptiler, avhengig av art og tilgjengelighet.

Fysiske kendetegn

Fjerdragt
Generelt kamuflasjefarget i nyanser av brunt, grått, hvitt og svart, ofte med flekker, striper eller bånd som hjelper dem å smelte inn i omgivelsene. Noen arter har tydelige ansiktsskiver som rammer inn øynene.
Næbform
Kort, kraftig og nedoverbøyd nebb, tilpasset til å rive kjøtt. Fargen er ofte mørk, men kan variere.
Øjenfarve
Varierer fra gul, oransje til mørk brun/svart, avhengig av art. Øyenfargen kan gi en indikasjon på artens aktivitetstid (gule øyne ofte dagaktive/skumringsaktive, mørke øyne ofte nattaktive).
Benfarve
Varierer, ofte grå, gulaktig eller dekket av fjær ned til tærne.
Særpræg
Store, fremoverrettede øyne, flat ansiktsskive, lydløs flukt, ofte med fjærdusker på hodet (ikke alle arter).
Ungfugleudseende
Ungfugler har ofte en dunete, lysere og mer ujevn fjærdrakt enn voksne, og kan ha et mer 'uskyldig' uttrykk. De utvikler gradvis voksenfjærdrakten.
Sæsonændringer
Lite utpregede sesongmessige endringer i fjærdrakt hos de fleste uglearter. Fjærfelling skjer vanligvis etter hekkesesongen.
Kønsdimorfisme
Generelt liten kjønnsdimorfisme i fjærdrakt, men hunner er ofte større og tyngre enn hanner hos mange arter.

Sådan identificeres

  1. 1

    Størrelse og kroppsform

    Vurder den generelle størrelsen (fra spurveugle til hubro) og kroppsbygningen (slank, robust, langhalet).

  2. 2

    Øyenfarge og plassering

    Legg merke til øyenfargen (gul, oransje, mørk) og om de er fremoverrettede eller mer på siden av hodet. Dette kan gi hint om art og aktivitetstid.

  3. 3

    Øredusker

    Sjekk om fuglen har tydelige fjærdusker på hodet ('ører'). Disse er fremtredende hos arter som hubro og hornugle, men mangler hos f.eks. kattugle og jordugle.

  4. 4

    Ansiktsskive

    Observer formen og fargen på ansiktsskiven. Den er viktig for å kanalisere lyd og varierer i utforming mellom arter.

  5. 5

    Fjærdrakt og mønster

    Noter deg grunnfargen, flekker, striper og bånd. Dette er ofte artspesifikt og gir god kamuflasje.

  6. 6

    Vokalisering

    Lytt til rop og sang. Ugler er ofte lettere å identifisere på lyd enn på syn, spesielt om natten.

  7. 7

    Habitat og aktivitetstid

    Hvor og når du ser uglen kan gi viktige ledetråder. En ugle i åpent landskap på dagtid er sannsynligvis en jordugle eller haukugle, mens en nattaktiv ugle i skog er mer sannsynlig en kattugle.

Habitat og udbredelse

Biomer
Skog (løvskog, barskog, blandingsskog), åpent landskap med spredte trær, fjellområder, tundra, ørken, jordbruksland, forsteder og urbane områder.
Udbredelsesområde
Kosmopolitisk, finnes på alle kontinenter unntatt Antarktis. Utbredelsen varierer sterkt mellom de enkelte artene.
Højdeområde
Fra havnivå til høye fjellområder, avhengig av art og geografisk utbredelse.
Foretrukne miljøer
Varierer fra tette skoger for arter som kattugle, til åpne gressletter for jordugle, og fjellklipper for hubro. Felles er ofte tilgang på jaktmarker og trygge hekkeplasser.

Adfærd

Aktivitetstid
Overveiende nattaktive eller skumringsaktive, men noen arter (f.eks. spurveugle, jordugle, snøugle) er også dagaktive, spesielt i hekkesesongen eller under jakt i polare strøk med midnattssol.
Fødevaner
Ugler er effektive jegere. De bruker sin skarpe hørsel og syn til å lokalisere byttedyr, ofte fra en utkikkspost. De stuper lydløst ned og fanger byttet med sine kraftige klør. Mindre byttedyr svelges hele, mens større byttedyr rives i stykker. Gulpeboller, som inneholder ufordøyde deler av byttet, kastes opp.
Social adfærd
De fleste uglearter er solitære og territoriale, spesielt utenfor hekkesesongen. De danner par for hekking, og noen arter kan samles i små grupper utenfor hekkesesongen (f.eks. jordugle).
Flyvemåde
Lydløs og grasiøs flukt, muliggjort av spesielle fjærstrukturer som demper lyden. Ofte med dype, langsomme vingeslag og lange glideflukter.
Trækmønster
De fleste uglearter er standfugler, men noen nordlige arter (f.eks. jordugle, snøugle) kan foreta irregulære eller delvise trekk sørover i perioder med lite mat. Ungfugler kan også spre seg over større områder.
Territorial adfærd
Sterkt territoriale, spesielt i hekkesesongen. De forsvarer sitt territorium mot inntrengere, ofte med vokaliseringer og aggressive utfall.

Sang og kald

Sang
Uglenes 'sang' er ofte en serie av dype, hule rop, tut eller hyl. For eksempel har kattuglen et karakteristisk 'hoo-hoo-hoo-hoo' og hubroen et dypt 'uh-hoo'. Sangen brukes primært for å markere territorium og tiltrekke en make.
Kald
Varierer mye mellom arter. Kan inkludere skarpe skrik, hvesing, klapring med nebbet (som en trussel) og myke 'kvikk'-lyder. Varselrop er ofte skarpe og gjentatte.
Hvornår den lyder
Hovedsakelig om natten og i skumringen, spesielt i hekkesesongen. Noen arter kan også være vokale på dagtid.

Yngleadfærd

Yngletid
Varierer med art og geografisk område, men ofte tidlig på våren (februar-mai) for mange tempererte arter.
Redebygning
Ugler bygger sjelden egne reir. De bruker ofte gamle reir fra andre fugler (f.eks. kråkefugler), hule trær, fjellsprekker, forlatte bygninger, eller hekker direkte på bakken (f.eks. jordugle). Noen arter bruker også fuglekasser.
Kuldstørrelse
Varierer fra 1-2 egg for store arter som hubro, til 4-7 egg for mindre arter som kattugle, og opptil 10-12 egg i gode gnagerår for arter som jordugle.
Beskrivelse af æg
Eggene er vanligvis hvite, runde eller lett ovale, og uten flekker. Størrelsen varierer med art.
Rugetid
Varierer fra 28-35 dager, avhengig av art.
Flyvefærdighed
Ungene forlater reiret (eller hekkeplassen) etter 3-7 uker, avhengig av art, men er ofte avhengige av foreldrene i flere uker etter dette.
Forældreomsorg
Begge foreldrene deltar i omsorgen for ungene. Hunnen ruger og varmer ungene, mens hannen primært skaffer mat. Etter klekking deltar begge i fôring og beskyttelse.

Hvor findes den

Gamle skoger

Spesielt løv- og blandingsskoger med gamle trær og hule stammer er ideelle for arter som kattugle og perleugle.

Åpne landskap og jordbruksland

Jordugle og tårnugle trives i åpne områder med gressletter og åkre hvor de jakter smågnagere.

Fjellområder og klipper

Hubro foretrekker ofte bratte fjellvegger og utilgjengelige områder for hekking.

Parker og hager

Kattugle kan ofte finnes i større parker og hager i urbane og semi-urbane områder.

Tundra og myrområder

Snøugle og jordugle kan finnes i disse nordlige habitatene.

Felttip

  1. Lytt etter lyder. Ugler er ofte lettere å høre enn å se. Lær deg de karakteristiske ropene til de lokale artene. Skumring og natt er de beste tidspunktene.
  2. Se etter gulpeboller. Ugler kaster opp gulpeboller som inneholder ufordøyde deler av byttet. Disse kan finnes under hekkeplasser, utkikksposter eller i nærheten av reir.
  3. Søk etter fjær. Ugler mister fjær under fjærfelling. Karakteristiske uglefjær kan indikere artens tilstedeværelse.
  4. Bruk kikkert. En god kikkert er essensiell for å observere ugler, spesielt i dårlig lys eller på avstand.
  5. Vær tålmodig og stille. Ugler er sky. Beveg deg sakte og unngå brå bevegelser og høye lyder.
  6. Respekter hekkeplasser. Hold god avstand til hekkeplasser for å unngå å forstyrre fuglene, spesielt i hekkesesongen.

Lignende arter

Kattugle

Strix aluco

Middels stor, robust ugle med mørke øyne og en tydelig ansiktsskive. Mangler øredusker. Ofte gråbrun eller rødbrun. Kjennetegnes på sitt karakteristiske 'hoo-hoo-hoo' rop.

Hubro

Bubo bubo

Europas største ugle. Meget stor og kraftig, med store oransje øyne og tydelige fjærdusker ('ører'). Fjærdrakten er kraftig spettet i brunt og svart. Dyp, resonerende 'uh-hoo' sang.

Jordugle

Asio flammeus

Middels stor ugle med gule øyne og en tydelig ansiktsskive. Har små øredusker som ofte ikke er synlige. Lever i åpne landskap og er ofte dagaktiv. Flukten er karakteristisk 'flaksende'.

Haukugle

Surnia ulula

Middels stor ugle med lang stjert og et 'haukaktig' utseende. Gule øyne og tydelig ansiktsskive. Ofte dagaktiv. Sitter gjerne på toppen av trær og stolper.

Spurveugle

Glaucidium passerinum

Europas minste ugle. Liten og kompakt, med gule øyne og en kort stjert. Ofte dagaktiv. Har 'falske øyne' i nakken. Kjennetegnes på sin raske, gjentatte 'pypp-pypp-pypp' sang.

Hurtige fakta

Aktivitet:
Hovedsakelig nattaktiv eller skumringsaktiv
Syn:
Eksepsjonelt godt nattsyn
Hørsel:
Meget skarp, asymmetriske ører hos mange arter for presis lokalisering av lyd
Flukt:
Lydløs
Diet:
Rovdyr, spiser primært små pattedyr og fugler
Nesting:
Bruker ofte hule trær, gamle reir eller fjellsprekker

Sjove fakta

  • Ugler kan rotere hodet opptil 270 grader i begge retninger, men kan ikke bevege øynene i øyehulen.
  • Den flate ansiktsskiven fungerer som en parabolantenne som samler og kanaliserer lyd til ørene.
  • Noen uglearter, som spurveuglen, har 'falske øyne' i nakken for å lure rovdyr til å tro at de blir observert fra alle retninger.
  • Ugler er en av de eldste fugleordenene, med fossiler som dateres tilbake over 60 millioner år.
  • Den lydløse flukten skyldes spesielle fjærstrukturer: en kamlignende forkant på de ytre primærfjærene, en myk, frynsete bakkant, og en fløyelsaktig overflate på vingefjærene.

Videnskabelig klassifikation

Rige
Animalia
Række
Chordata
Klasse
Aves
Orden
Strigiformes
Familie
Strigidae (Ekte ugler), Tytonidae (Slørugler)
Slægt
Varierer (f.eks. Strix, Bubo, Asio)
Art
Varierer (f.eks. Strix aluco, Bubo bubo, Asio otus)

Udforsk Ugle (Varierer avhengig av art)

Identificér fugle overalt

Gratis på iOS, Android og web. Foto- og lydidentifikation, fuld artsdatabase og din personlige liste.

Åbn i appen