Spurvehauk

Om arten

Spurvehauken er en liten og smidig rovfugl, kjent for sin raske og akrobatiske flukt. Den er en spesialisert fuglejeger og er utbredt over store deler av Europa og Asia. Arten viser betydelig kjønnsdimorfisme i størrelse, der hunnen er merkbart større enn hannen.

Størrelse og levetid

Lengde

28-38 cm (hann: 28-34 cm, hunn: 35-38 cm)

Vingespenn

55-70 cm (hann: 55-65 cm, hunn: 67-80 cm)

Vekt

110-230 g (hann: 110-170 g, hunn: 185-342 g)

Levetid

Gjennomsnittlig 3-4 år i vill tilstand, men kan leve opptil 15-20 år

Kosthold

Karnivor (hovedsakelig småfugl, men også små pattedyr og insekter)

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt

Voksne hanner har skifergrå til blågrå overside, med rustrøde til oransje tverrstriper på hvit underside. Voksne hunner har mørkere gråbrun overside og gråbrune tverrstriper på hvit underside. Begge kjønn har en mørk stjert med 4-5 mørke tverrbånd.

Nebbform

Kort, kraftig og sterkt kroket nebb, mørkegrått med gul vokshud ved basis.

Øyenfarge

Voksne fugler har gule til oransje øyne, som blir mer intense med alderen. Ungfugler har lysere gule øyne.

Beinfarge

Gule ben og føtter med lange, tynne tær og skarpe klør.

Særtrekk

Kort, avrundede vinger og lang stjert. Rask, akselererende flukt med noen få raske vingeslag etterfulgt av en glideflukt. Kjønnsdimorfisme i størrelse er et viktig kjennetegn.

Ungfuglutseende

Ungfugler er brungrå på oversiden med rustbrune fjærkanter, og har grovere, mer uregelmessige brune flekker eller striper på en kremfarget underside. Øynene er lysere gule enn hos voksne.

Sesongendringer

Ingen markante sesongmessige endringer i fjærdrakt utover den årlige mytingen.

Kjønnsdimorfisme

Markert. Hunnen er betydelig større og tyngre enn hannen (opptil 25% lengre og dobbelt så tung). Hannen har mer intens blågrå rygg og mer rustrød underside. Hunnen er mer gråbrun på ryggen og har gråere tverrstriper på undersiden.

Slik identifiseres

1. 1

   Størrelse og kjønnsdimorfisme

   Legg merke til størrelsen. Hannen er liten, nesten som en stor trost, mens hunnen er betydelig større. Dette er et nøkkelkjennetegn for å skille den fra andre rovfugler.

2. 2

   Flukt

   Se etter den karakteristiske flukten: noen få raske vingeslag etterfulgt av en kort glideflukt. Ofte lavt over bakken, med raske manøvrer mellom trær og busker.

3. 3

   Fjærdrakt (voksen hann)

   Blågrå rygg, rustrød/oransje tverrstriper på hvit underside. Gule øyne.

4. 4

   Fjærdrakt (voksen hunn)

   Mørkere gråbrun rygg, gråbrune tverrstriper på hvit underside. Gule/oransje øyne.

5. 5

   Fjærdrakt (ungfugl)

   Brungrå rygg med rustbrune fjærkanter, grovere brune flekker/striper på kremfarget underside. Lysere gule øyne.

6. 6

   Kroppsform

   Korte, avrundede vinger og lang stjert med mørke tverrbånd.

7. 7

   Vokalisering

   Lytt etter hannens raske 'kjek-kjek-kjek' eller hunnens dypere 'kja-kja-kja', spesielt i hekketiden.

Habitat og utbredelse

Biomer

Tempererte skoger, boreale skoger, blandingsskog, kulturlandskap, parker og hager.

Utbredelsesområde

Utbredt over det meste av Europa og Asia, fra Storbritannia og Iberia i vest, østover gjennom Russland til Japan. Finnes også i Nord-Afrika.

Høydeområde

Fra havnivå opp til ca. 2000 meter, avhengig av region og tilgang på byttedyr.

Foretrukne miljøer

Foretrekker områder med en blanding av skog og åpent landskap, gjerne med tette trær for hekking og jakt. Tilpasser seg også godt til urbane og semi-urbane områder med tilstrekkelig vegetasjon.

Atferd

Aktivitetstid

Diurnal (dagaktiv).

Matvaner

En spesialisert fuglejeger. Jager hovedsakelig små til mellomstore spurvefugler, som meiser, finker, troster og stær. Jakter ofte fra skjul, med raske, overraskende angrep. Kan også fange byttedyr i luften eller på bakken. Hunnen tar større byttedyr enn hannen.

Sosial atferd

Solitær utenfor hekketiden. Danner monogame par i hekkesesongen. Ikke en flokkfugl.

Flygemønster

Karakteristisk flukt med raske, grunne vingeslag etterfulgt av en kort glideflukt. Ofte lavt over bakken, mellom trær og busker. Kan også sirkle høyt på termikk under migrasjon eller i hekketiden.

Trekkmønster

Varierer. Fugler i Vest- og Sør-Europa er ofte standfugler. Populasjoner i Nord- og Øst-Europa og Asia er trekkfugler som overvintrer lenger sør, ofte i Middelhavsområdet, Midtøsten og Sør-Asia. Trekket foregår i september-november og mars-mai.

Territoriell atferd

Territoriell i hekkesesongen, forsvarer hekkeområdet mot andre spurvehauker og rovfugler.

Hekking

Hekkesesong

April til juli, med egglegging i mai.

Reirbygging

Bygger reir i trær, ofte i gran eller furu, gjerne i tette skogholt. Reiret er en relativt liten plattform av kvister, foret med barkbiter og grønne blader. Ofte gjenbruker de gamle reir fra kråkefugler eller ekorn, som de bygger videre på.

Kullstørrelse

3-7 egg

Beskrivelse av egg

3-7 egg (vanligvis 4-5), blekblåhvite med rødbrune flekker og prikker, spesielt konsentrert i den butte enden. Størrelse ca. 39 x 31 mm.

Rugetid

32-35 dager, hovedsakelig utført av hunnen.

Tid til flyging

24-30 dager etter klekking. Ungene blir flygedyktige, men er avhengige av foreldrene for mat i ytterligere 2-3 uker.

Foreldreomsorg

Hunnen ruger og passer ungene, mens hannen jager og bringer mat til reiret. Begge foreldrene mater ungene etter klekking.

Hvor finnes den

Felttips

1. Vær tålmodig og observer småfugler. Spurvehauken jakter småfugler, så der det er mange småfugler, er sjansen større for å se en spurvehauk i aksjon.
2. Lytt etter varselrop. Småfugler vil ofte gi kraftige varselrop når en spurvehauk er i nærheten. Dette kan være en god indikator.
3. Se etter raske, lave flygere. Spurvehauken flyr ofte lavt og raskt mellom trær og busker i et forsøk på å overraske byttet.
4. Sjekk foringsplasser. Spurvehauken er en vanlig gjest ved foringsplasser om vinteren, hvor den jakter på de konsentrerte småfuglbestandene.
5. Bruk kikkert. En god kikkert er essensiell for å se de fine detaljene i fjærdrakten og skille den fra lignende arter.

Lignende arter

Raske fakta

Hovedbytte:

Småfugl

Kjønnsdimorfisme:

Markert (hunnen er mye større)

Flukt:

Raske vingeslag, kort glideflukt

Hekkehabitat:

Skog, spesielt barskog

Migrasjon:

Delvis trekkfugl

Morsomme fakta

• Spurvehauken er en av de mest utbredte rovfuglene i Europa og Asia.
• Den er kjent for sin utrolige smidighet og evne til å manøvrere i tett skog under jakt.
• Hunnens større størrelse gjør at paret kan spesialisere seg på ulike størrelser av byttedyr, noe som reduserer konkurransen mellom dem.
• Spurvehauken var tidligere utsatt for betydelig nedgang på grunn av DDT-forurensning, men har siden hatt en god reetablering etter forbudet mot DDT.

Vitenskapelig klassifisering

Rike

Animalia

Rekke

Chordata

Klasse

Aves

Orden

Accipitriformes

Familie

Accipitridae

Slekt

Accipiter

Art

Accipiter nisus

Utforsk Spurvehauk