Spurvehauk (Nord-Amerika)

Om arten

Spurvehauken (Accipiter striatus) er en liten, smidig rovfugl i haukefamilien, kjent for sin raske og akrobatiske flukt. Den er den minste av Nord-Amerikas Accipiter-arter og er en spesialisert fuglejeger. Den er utbredt over store deler av Nord- og Sør-Amerika, og er en trekkfugl i de nordligste delene av utbredelsesområdet.

Størrelse og levetid

Lengde

24-34 cm

Vingespenn

53-69 cm

Vekt

82-218 g (hanner), 149-318 g (hunner)

Levetid

Gjennomsnittlig 3-5 år i naturen, opptil 10-12 år er registrert.

Kosthold

Karnivor (hovedsakelig småfugler, men også insekter og små pattedyr)

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt

Voksne hanner har mørk skifergrå rygg og hvit underside med tette, rustrøde tverrstriper. Voksne hunner er lignende, men ofte litt mattere i fargen og kan ha en mer brunaktig tone på ryggen. Begge kjønn har mørke vinger med lysere bånd på undersiden, og en lang, firkantet hale med 3-5 mørke bånd og en smal hvit kant. Kinnene er ofte rustrøde.

Nebbform

Kort, kraftig og sterkt kroket nebb, mørkt gråsvart med gul cere (vokshud).

Øyenfarge

Voksne fugler har mørkerøde øyne. Ungfugler har gule øyne som gradvis blir oransje og deretter røde med alderen.

Beinfarge

Gule ben og føtter med lange, tynne tær og skarpe klør.

Særtrekk

Liten størrelse, korte, brede og avrundede vinger, lang, firkantet hale, og rask, flaksende flukt med korte glidefaser. Hodet virker lite i forhold til kroppen. Tynne ben og tær.

Ungfuglutseende

Ungfugler har brun rygg med lyse fjærkanter som gir et skjellaktig utseende. Undersiden er hvit med tydelige, mørkebrune vertikale striper, spesielt på brystet og buken. Øynene er gule. Halen er båndet som hos voksne, men ofte med en bredere hvit kant.

Sesongendringer

Ingen markante sesongmessige endringer i fjærdrakt utover gradvis slitasje og fjærskifte. Ungfugler får voksen fjærdrakt i løpet av sitt andre kalenderår.

Kjønnsdimorfisme

Markert kjønnsdimorfisme i størrelse, der hunnene er betydelig større (opptil 25-50% tyngre og 15% lengre) enn hannene. Fargeforskjeller er subtile, men hunner kan være litt mattere i fargen.

Slik identifiseres

1. 1

   Størrelse og kroppsform

   Se etter en liten, slank rovfugl med korte, brede, avrundede vinger og en lang, firkantet hale. Hodet virker lite i forhold til kroppen.

2. 2

   Flukt

   Karakteristisk 'flaks-flaks-glide'-flukt. Raske, grunne vingeslag etterfulgt av korte glidefaser. Vingene holdes flate eller lett nedoverbøyd under glid. Veldig smidig og manøvrerbar.

3. 3

   Fjærdrakt (voksen)

   Mørk skifergrå rygg, hvit underside med tette rustrøde tverrstriper. Mørkerøde øyne. Rustrøde kinn.

4. 4

   Fjærdrakt (ungfugl)

   Brun rygg med lyse fjærkanter, hvit underside med tydelige mørkebrune vertikale striper. Gule øyne.

5. 5

   Hale

   Lang, firkantet hale med 3-5 mørke bånd og en smal hvit kant. Dette er et viktig skille fra Coopers hauk som har avrundet hale.

6. 6

   Ben og føtter

   Tynne, gule ben og tær, som er et godt kjennetegn for Accipiter-arter.

Habitat og utbredelse

Biomer

Boreal skog, temperert skog, blandingsskog, løvskog, barskog, fjellskog.

Utbredelsesområde

Hekker i Nord-Amerika fra Alaska og Canada sørover gjennom USA til Mexico. Overvintrer i de sørlige delene av USA, Mexico, Mellom-Amerika og Karibia, og sørover til Sør-Amerika (Colombia, Venezuela, Ecuador, Peru, Bolivia, Argentina, Chile).

Høydeområde

Fra havnivå opp til ca. 3000 meter i fjellområder, avhengig av region og sesong.

Foretrukne miljøer

Foretrekker tette skogområder for hekking, ofte nær åpne områder som skogkanter, lysninger eller våtmarker hvor de jakter. Under trekket kan de finnes i en rekke habitater, inkludert forstadsområder og parker.

Atferd

Aktivitetstid

Diurnal (dagaktiv).

Matvaner

En spesialisert fuglejeger. Jager småfugler som spurver, finker, troster og meiser ved å fly lavt og raskt gjennom tett vegetasjon, eller ved å sitte skjult og vente på bytte. Kan også ta insekter, smågnagere og øgler, spesielt når fuglebytte er knapt. Bruker overraskelsesangrep.

Sosial atferd

Hovedsakelig solitære utenfor hekkesesongen. Danner par for hekking. Kan samles i større antall under trekket ved flaskehalser.

Flygemønster

Karakteristisk flukt med raske, grunne vingeslag etterfulgt av korte glidefaser. Vingene holdes flate eller lett nedoverbøyd under glid. Veldig smidig og manøvrerbar i tett skog. Under trekket kan de sees i termikk, men ofte flyr de lavt langs åskammer.

Trekkmønster

De nordligste populasjonene er trekkfugler, som trekker sørover til de sørlige delene av USA, Mexico, Mellom-Amerika og Sør-Amerika. Populasjoner i de sørlige delene av USA og Mellom-Amerika er ofte standfugler eller foretar kortere trekk. Trekket foregår om dagen, ofte langs kystlinjer og fjellkjeder.

Territoriell atferd

Territoriell under hekkesesongen, forsvarer reirplassen og jaktområdet rundt reiret mot inntrengere, spesielt andre rovfugler.

Hekking

Hekkesesong

April til juli, med egglegging i mai-juni.

Reirbygging

Bygger reir i tette barskoger eller blandingsskoger, ofte i høye trær som gran, furu eller hemlock. Reiret er en relativt liten plattform av kvister, foret med barkflak og annet mykt materiale, plassert nær stammen. Reiret kan gjenbrukes i flere år.

Kullstørrelse

3-8 egg, vanligvis 4-5.

Beskrivelse av egg

3-8 egg (vanligvis 4-5), blekblåhvite til gråhvite, ofte med uregelmessige brune eller rødbrune flekker, spesielt rundt den tykke enden. Eggene er ovale.

Rugetid

30-35 dager, hovedsakelig utført av hunnen, mens hannen skaffer mat.

Tid til flyging

23-27 dager etter klekking. Ungene forlater reiret, men er fortsatt avhengige av foreldrene for mat i flere uker.

Foreldreomsorg

Begge foreldrene deltar i omsorgen. Hunnen ruger og passer ungene, mens hannen primært jakter og bringer mat til reiret. Etter at ungene har fløyet ut, fortsetter foreldrene å mate dem i 2-4 uker.

Hvor finnes den

Felttips

1. Vær tålmodig og observer småfugler. Spurvehauken er en fuglejeger, så å observere områder med mye småfuglaktivitet kan øke sjansene for å se en spurvehauk i aksjon.
2. Se etter karakteristisk flukt. Lær deg å kjenne igjen den raske 'flaks-flaks-glide'-flukten. De flyr ofte lavt og raskt gjennom vegetasjonen.
3. Sjekk fuglebrett. Under trekket og om vinteren kan de besøke hager med fuglebrett for å jakte på de samlede småfuglene.
4. Besøk trekksteder om høsten. For å se store antall, besøk kjente rovfugltrekksteder i Nord-Amerika i september og oktober.
5. Lytt etter alarmrop. Småfugler vil ofte gi alarmrop når en spurvehauk er i nærheten, noe som kan varsle deg om dens tilstedeværelse.

Lignende arter

Raske fakta

Hovedbytte:

Småfugler

Størrelsesdimorfisme:

Hunner er betydelig større enn hanner

Haleform:

Firkantet

Øyenfarge (voksen):

Mørkerød

Øyenfarge (ungfugl):

Gul

Morsomme fakta

• Spurvehauken er den minste av Nord-Amerikas tre Accipiter-arter, men er en fryktinngytende jeger.
• Den er kjent for sin utrolige smidighet i flukt, noe som gjør at den kan manøvrere gjennom tett skog i høy hastighet.
• Under trekket kan spurvehauker fly tusenvis av kilometer, fra hekkeområdene i Canada til overvintringsområdene i Sør-Amerika.
• Hannens mindre størrelse gjør at han kan jakte på mindre fugler, noe som reduserer konkurransen med den større hunnen og sikrer et bredere spekter av byttedyr for paret.
• Navnet 'Sharp-shinned' refererer til de tynne, skarpe bena, selv om dette ikke er et unikt trekk for arten.

Vitenskapelig klassifisering

Rike

Animalia

Rekke

Chordata

Klasse

Aves

Orden

Accipitriformes

Familie

Accipitridae

Slekt

Accipiter

Art

Accipiter striatus

Utforsk Spurvehauk (Nord-Amerika)