Birdby LogoBirdby

Spurvehauk (Nord-Amerika)

Least Concern (Livskraftig)

Accipiter striatus

Så du en fugl? Identifiser den umiddelbart med Birdby-appen

Åpne appen

Om arten

Spurvehauken (Accipiter striatus) er en liten, smidig rovfugl i haukefamilien, kjent for sin raske og akrobatiske flukt. Den er den minste av Nord-Amerikas Accipiter-arter og er en spesialisert fuglejeger. Den er utbredt over store deler av Nord- og Sør-Amerika, og er en trekkfugl i de nordligste delene av utbredelsesområdet.

Størrelse og levetid

Lengde
24-34 cm
Vingespenn
53-69 cm
Vekt
82-218 g (hanner), 149-318 g (hunner)
Levetid
Gjennomsnittlig 3-5 år i naturen, opptil 10-12 år er registrert.
Kosthold
Karnivor (hovedsakelig småfugler, men også insekter og små pattedyr)

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt
Voksne hanner har mørk skifergrå rygg og hvit underside med tette, rustrøde tverrstriper. Voksne hunner er lignende, men ofte litt mattere i fargen og kan ha en mer brunaktig tone på ryggen. Begge kjønn har mørke vinger med lysere bånd på undersiden, og en lang, firkantet hale med 3-5 mørke bånd og en smal hvit kant. Kinnene er ofte rustrøde.
Nebbform
Kort, kraftig og sterkt kroket nebb, mørkt gråsvart med gul cere (vokshud).
Øyenfarge
Voksne fugler har mørkerøde øyne. Ungfugler har gule øyne som gradvis blir oransje og deretter røde med alderen.
Beinfarge
Gule ben og føtter med lange, tynne tær og skarpe klør.
Særtrekk
Liten størrelse, korte, brede og avrundede vinger, lang, firkantet hale, og rask, flaksende flukt med korte glidefaser. Hodet virker lite i forhold til kroppen. Tynne ben og tær.
Ungfuglutseende
Ungfugler har brun rygg med lyse fjærkanter som gir et skjellaktig utseende. Undersiden er hvit med tydelige, mørkebrune vertikale striper, spesielt på brystet og buken. Øynene er gule. Halen er båndet som hos voksne, men ofte med en bredere hvit kant.
Sesongendringer
Ingen markante sesongmessige endringer i fjærdrakt utover gradvis slitasje og fjærskifte. Ungfugler får voksen fjærdrakt i løpet av sitt andre kalenderår.
Kjønnsdimorfisme
Markert kjønnsdimorfisme i størrelse, der hunnene er betydelig større (opptil 25-50% tyngre og 15% lengre) enn hannene. Fargeforskjeller er subtile, men hunner kan være litt mattere i fargen.

Slik identifiseres

  1. 1

    Størrelse og kroppsform

    Se etter en liten, slank rovfugl med korte, brede, avrundede vinger og en lang, firkantet hale. Hodet virker lite i forhold til kroppen.

  2. 2

    Flukt

    Karakteristisk 'flaks-flaks-glide'-flukt. Raske, grunne vingeslag etterfulgt av korte glidefaser. Vingene holdes flate eller lett nedoverbøyd under glid. Veldig smidig og manøvrerbar.

  3. 3

    Fjærdrakt (voksen)

    Mørk skifergrå rygg, hvit underside med tette rustrøde tverrstriper. Mørkerøde øyne. Rustrøde kinn.

  4. 4

    Fjærdrakt (ungfugl)

    Brun rygg med lyse fjærkanter, hvit underside med tydelige mørkebrune vertikale striper. Gule øyne.

  5. 5

    Hale

    Lang, firkantet hale med 3-5 mørke bånd og en smal hvit kant. Dette er et viktig skille fra Coopers hauk som har avrundet hale.

  6. 6

    Ben og føtter

    Tynne, gule ben og tær, som er et godt kjennetegn for Accipiter-arter.

Habitat og utbredelse

Biomer
Boreal skog, temperert skog, blandingsskog, løvskog, barskog, fjellskog.
Utbredelsesområde
Hekker i Nord-Amerika fra Alaska og Canada sørover gjennom USA til Mexico. Overvintrer i de sørlige delene av USA, Mexico, Mellom-Amerika og Karibia, og sørover til Sør-Amerika (Colombia, Venezuela, Ecuador, Peru, Bolivia, Argentina, Chile).
Høydeområde
Fra havnivå opp til ca. 3000 meter i fjellområder, avhengig av region og sesong.
Foretrukne miljøer
Foretrekker tette skogområder for hekking, ofte nær åpne områder som skogkanter, lysninger eller våtmarker hvor de jakter. Under trekket kan de finnes i en rekke habitater, inkludert forstadsområder og parker.

Atferd

Aktivitetstid
Diurnal (dagaktiv).
Matvaner
En spesialisert fuglejeger. Jager småfugler som spurver, finker, troster og meiser ved å fly lavt og raskt gjennom tett vegetasjon, eller ved å sitte skjult og vente på bytte. Kan også ta insekter, smågnagere og øgler, spesielt når fuglebytte er knapt. Bruker overraskelsesangrep.
Sosial atferd
Hovedsakelig solitære utenfor hekkesesongen. Danner par for hekking. Kan samles i større antall under trekket ved flaskehalser.
Flygemønster
Karakteristisk flukt med raske, grunne vingeslag etterfulgt av korte glidefaser. Vingene holdes flate eller lett nedoverbøyd under glid. Veldig smidig og manøvrerbar i tett skog. Under trekket kan de sees i termikk, men ofte flyr de lavt langs åskammer.
Trekkmønster
De nordligste populasjonene er trekkfugler, som trekker sørover til de sørlige delene av USA, Mexico, Mellom-Amerika og Sør-Amerika. Populasjoner i de sørlige delene av USA og Mellom-Amerika er ofte standfugler eller foretar kortere trekk. Trekket foregår om dagen, ofte langs kystlinjer og fjellkjeder.
Territoriell atferd
Territoriell under hekkesesongen, forsvarer reirplassen og jaktområdet rundt reiret mot inntrengere, spesielt andre rovfugler.

Sang og kall

Sang
Har ingen egentlig sang. Vokaliseringene er primært knyttet til alarm, forsvar og kommunikasjon mellom partnere.
Kall
Vanligste rop er en serie med raske, skarpe 'kek-kek-kek-kek' lyder, ofte gitt når de er forstyrret eller under hekking. Kan også gi et mer klagende 'kew-kew-kew' under kurtise eller når de mater unger.
Når den lyder
Mest vokale under hekkesesongen, spesielt når de er nær reiret eller når ungene er i reiret. Mindre vokale utenfor hekkesesongen.

Hekking

Hekkesesong
April til juli, med egglegging i mai-juni.
Reirbygging
Bygger reir i tette barskoger eller blandingsskoger, ofte i høye trær som gran, furu eller hemlock. Reiret er en relativt liten plattform av kvister, foret med barkflak og annet mykt materiale, plassert nær stammen. Reiret kan gjenbrukes i flere år.
Kullstørrelse
3-8 egg, vanligvis 4-5.
Beskrivelse av egg
3-8 egg (vanligvis 4-5), blekblåhvite til gråhvite, ofte med uregelmessige brune eller rødbrune flekker, spesielt rundt den tykke enden. Eggene er ovale.
Rugetid
30-35 dager, hovedsakelig utført av hunnen, mens hannen skaffer mat.
Tid til flyging
23-27 dager etter klekking. Ungene forlater reiret, men er fortsatt avhengige av foreldrene for mat i flere uker.
Foreldreomsorg
Begge foreldrene deltar i omsorgen. Hunnen ruger og passer ungene, mens hannen primært jakter og bringer mat til reiret. Etter at ungene har fløyet ut, fortsetter foreldrene å mate dem i 2-4 uker.

Hvor finnes den

Tette skoger

Hekker i tette barskoger, blandingsskoger og løvskoger. Se etter dem i skogkanter og lysninger.

Trekkruter

Under trekket kan de observeres ved kjente trekksteder som Hawk Mountain i Pennsylvania, Cape May i New Jersey, og andre steder langs kystlinjer og fjellkjeder.

Forstadsområder og parker

Kan dukke opp i hager og parker, spesielt under trekket, når de jakter på småfugler ved fuglebrett.

Felttips

  1. Vær tålmodig og observer småfugler. Spurvehauken er en fuglejeger, så å observere områder med mye småfuglaktivitet kan øke sjansene for å se en spurvehauk i aksjon.
  2. Se etter karakteristisk flukt. Lær deg å kjenne igjen den raske 'flaks-flaks-glide'-flukten. De flyr ofte lavt og raskt gjennom vegetasjonen.
  3. Sjekk fuglebrett. Under trekket og om vinteren kan de besøke hager med fuglebrett for å jakte på de samlede småfuglene.
  4. Besøk trekksteder om høsten. For å se store antall, besøk kjente rovfugltrekksteder i Nord-Amerika i september og oktober.
  5. Lytt etter alarmrop. Småfugler vil ofte gi alarmrop når en spurvehauk er i nærheten, noe som kan varsle deg om dens tilstedeværelse.

Lignende arter

Coopers hauk

Accipiter cooperii

Coopers hauk er større enn spurvehauken, med et større hode som stikker lenger ut foran vingene i flukt. Halen er avrundet (ikke firkantet) og har en bredere hvit kant. Voksne Coopers hauker har også mørkere hette som kontrasterer mer med lysere nakke. Ungfugler av Coopers hauk har finere og mer jevne striper på brystet enn spurvehauken.

Nordlig spurvehauk (Eurasia)

Accipiter nisus

Den europeiske spurvehauken (Accipiter nisus) er svært lik i utseende og økologi, men er generelt litt større og har en mer avrundet hale. Den nordamerikanske spurvehauken (Accipiter striatus) ble tidligere ansett som en underart av Accipiter nisus, men er nå anerkjent som en egen art basert på genetiske og morfologiske forskjeller.

Raske fakta

Hovedbytte:
Småfugler
Størrelsesdimorfisme:
Hunner er betydelig større enn hanner
Haleform:
Firkantet
Øyenfarge (voksen):
Mørkerød
Øyenfarge (ungfugl):
Gul

Morsomme fakta

  • Spurvehauken er den minste av Nord-Amerikas tre Accipiter-arter, men er en fryktinngytende jeger.
  • Den er kjent for sin utrolige smidighet i flukt, noe som gjør at den kan manøvrere gjennom tett skog i høy hastighet.
  • Under trekket kan spurvehauker fly tusenvis av kilometer, fra hekkeområdene i Canada til overvintringsområdene i Sør-Amerika.
  • Hannens mindre størrelse gjør at han kan jakte på mindre fugler, noe som reduserer konkurransen med den større hunnen og sikrer et bredere spekter av byttedyr for paret.
  • Navnet 'Sharp-shinned' refererer til de tynne, skarpe bena, selv om dette ikke er et unikt trekk for arten.

Vitenskapelig klassifisering

Rike
Animalia
Rekke
Chordata
Klasse
Aves
Orden
Accipitriformes
Familie
Accipitridae
Slekt
Accipiter
Art
Accipiter striatus

Utforsk Spurvehauk (Nord-Amerika)

Identifiser fugler hvor som helst

Gratis på iOS, Android og web. Bilde- og lydidentifisering, full artsdatabase og din personlige liste.

Åpne i appen