Birdby LogoBirdby
Lerkefugl (Alauda arvensis)

Lerkefugl

Least Concern (Livskraftig)

Alauda arvensis

Så du en fugl? Identifiser den umiddelbart med Birdby-appen

Åpne appen

Om arten

Lerkefuglen (Alauda arvensis), også kjent som sanglerke, er en liten spurvefugl kjent for sin karakteristiske sangflukt og vedvarende, melodiske sang. Den er utbredt over store deler av Eurasia og Nord-Afrika, og er en typisk art i åpne kulturlandskap og gressletter. Den er en bakkefugl som tilbringer mesteparten av tiden på bakken, hvor den søker etter mat og bygger reir.

Størrelse og levetid

Lengde
16-19 cm
Vingespenn
30-36 cm
Vekt
25-45 g
Levetid
2-5 år (opptil 10 år i sjeldne tilfeller)
Kosthold
Omnivor (hovedsakelig insekter og frø)

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt
Generelt brunspettet overside med mørke striper, lysere underside med streker på brystet. Den har en liten, men tydelig fjærtopp på hodet som kan reises. Vingene er relativt brede med en hvit bakkant som er synlig i flukt. Ytre halefjær er hvite.
Nebbform
Kort, konisk nebb, gråaktig med mørkere overnebb og lysere undernebb.
Øyenfarge
Mørkebrun.
Beinfarge
Lys brunrosa til kjøttfarget.
Særtrekk
Den karakteristiske fjærtoppen på hodet, den hvite bakkanten på vingen, og de hvite ytre halefjærene er gode kjennetegn. Den er generelt mer langstrakt og slankere enn mange andre spurvefugler.
Ungfuglutseende
Ungfugler ligner de voksne, men har en mer skjellaktig tegning på oversiden på grunn av lyse fjærkanter. Fjærtoppen er mindre utviklet.
Sesongendringer
Ingen markante sesongmessige endringer i fjærdrakt. Fjærdrakten kan virke litt mer slitt og blek mot slutten av hekkesesongen før myting.
Kjønnsdimorfisme
Hann og hunn er like i fjærdrakt, men hannen er ofte marginalt større og har en mer fremtredende fjærtopp. Hunnens sang er mindre kompleks og sjeldnere enn hannens.

Slik identifiseres

  1. 1

    Sangflukt

    Se etter en fugl som stiger høyt til værs i en nesten vertikal flukt, synger vedvarende i luften, og deretter daler ned. Dette er det mest karakteristiske kjennetegnet.

  2. 2

    Fjærtopp

    Legg merke til den lille, men tydelige fjærtoppen på hodet, som kan reises når fuglen er oppmerksom.

  3. 3

    Vingetegninger

    I flukt, se etter den hvite bakkanten på vingen og de hvite ytre halefjærene.

  4. 4

    Fjærdrakt

    Generelt brunspettet overside med mørke striper, lysere underside med streker på brystet. En kamuflasjefarge som passer godt til bakken.

  5. 5

    Lyd

    Lytt etter den vedvarende, melodiske og trillende sangen som leveres under sangflukten. Kontaktrope er et rullende 'prrrit'.

Habitat og utbredelse

Biomer
Gressletter, åpent kulturlandskap, dyrket mark, enger, heier, sanddyner.
Utbredelsesområde
Store deler av Europa, Asia og Nord-Afrika. Introdusert til New Zealand og Australia. I Norge er den utbredt over det meste av landet, men mer sparsom i Nord-Norge.
Høydeområde
Fra havnivå opp til ca. 2000 meter i fjellområder, avhengig av region.
Foretrukne miljøer
Åpne, treløse områder med lav vegetasjon. Unngår tett skog og fjellområder med lite vegetasjon. Foretrekker områder med en blanding av gress, urter og bar jord.

Atferd

Aktivitetstid
Diurnal (dagaktiv).
Matvaner
Søker mat på bakken. Dietten består hovedsakelig av insekter og andre små virvelløse dyr om sommeren (billene, gresshopper, larver, edderkopper). Om vinteren spiser den primært frø fra gress og ugress, samt korn.
Sosial atferd
Hekker solitært eller i løse kolonier. Utenfor hekkesesongen kan de danne flokker, spesielt under trekket og om vinteren, ofte sammen med andre finke- og spurvearter.
Flygemønster
Karakteristisk sangflukt der hannen stiger nesten vertikalt til stor høyde (opptil 100-200 meter), svever syngende i luften i lengre perioder, og deretter daler ned igjen. Ellers er flukten bølgende og rask, ofte lavt over bakken.
Trekkmønster
Delvis trekkfugl. Populasjoner i nordlige og østlige deler av utbredelsesområdet trekker sørover og vestover om vinteren. I Norge er den en trekkfugl som ankommer i mars-april og drar i september-oktober, men noen individer kan overvintre i kystnære strøk i Sør-Norge.
Territoriell atferd
Hannen etablerer og forsvarer et territorium under hekkesesongen, primært gjennom sangflukt og vokalisering.

Sang og kall

Sang
En vedvarende, kompleks, melodisk og trillende sang som leveres under den karakteristiske sangflukten. Sangen er en uavbrutt strøm av kvitring, triller og imitasjoner, og kan vare i flere minutter. Den er svært karakteristisk og lett gjenkjennelig.
Kall
En kort, rullende 'prrrit' eller 'chirrup' som kontaktsignal, ofte gitt i flukt eller når fuglen blir forstyrret. Varselrop er en skarpere 'tsip'.
Når den lyder
Hovedsakelig i hekkesesongen (mars-juli), fra tidlig morgen til sen kveld. Sangen er mest intens om morgenen og kvelden.

Hekking

Hekkesesong
April til juli (i Norge). Kan ha 2-3 kull per sesong.
Reirbygging
Reiret bygges på bakken, godt skjult i en fordypning eller under en gresstue. Det er en enkel skål laget av gress, mose og røtter, ofte foret med finere gress og hår.
Kullstørrelse
3-5 egg (vanligvis 4).
Beskrivelse av egg
3-5 egg, gråhvite til gulbrune med tette mørkebrune flekker og prikker, ofte tettest i den butte enden. Størrelse ca. 23 x 17 mm.
Rugetid
11-12 dager, hovedsakelig utført av hunnen.
Tid til flyging
9-11 dager etter klekking forlater ungene reiret, men er fortsatt avhengige av foreldrene i en periode etterpå.
Foreldreomsorg
Begge foreldrene mater ungene, men hunnen står for det meste av rugingen.

Hvor finnes den

Åpent kulturlandskap

Dyrket mark, enger, beitemarker og brakkland er ideelle steder å finne lerkefugl.

Gressletter og heier

Store, åpne gressletter og lyngheier, spesielt med lav vegetasjon.

Kystnære områder

Sanddyner og kystnære enger kan også huse lerkefugl, spesielt under trekket eller for overvintrende individer.

Felttips

  1. Lytt etter sangen. Lerkefuglen er ofte lettere å høre enn å se. Lytt etter den karakteristiske sangflukten, spesielt om våren og sommeren.
  2. Søk på bakken. De tilbringer mye tid på bakken. Skann åpne områder med kikkert for å oppdage dem mens de søker mat eller hviler.
  3. Vær tålmodig. De kan være sky og vanskelige å få øye på når de er på bakken. Sitt stille og vent, så kan de dukke opp.
  4. Tidlig morgen og sen ettermiddag. Sangen er ofte mest intens i disse periodene.

Lignende arter

Trelerke

Lullula arborea

Trelerken er mindre, har kortere hale, en mer fremtredende hvit øyestripe, og mangler den hvite bakkanten på vingen. Sangen er også annerledes, mer melankolsk og med en karakteristisk 'lulu-lulu' lyd.

Heipiplerke

Anthus pratensis

Heipiplerken er slankere, har tynnere nebb, lengre bakklør og mangler fjærtopp. Den har også en annen flukt og sang, som er mer summende og mindre variert.

Kornspurv

Emberiza calandra

Kornspurven er større og kraftigere bygget, har tykkere nebb og mangler fjærtopp. Sangen er en monoton, metallisk kvitring som ofte beskrives som 'en nøkkel som rister i en nøkkelring'.

Raske fakta

Hovedkjennetegn:
Sangflukt, fjærtopp, hvit vingebakkant
Habitat:
Åpent kulturlandskap, gressletter
Diet:
Insekter og frø
Hekkeplass:
På bakken
Trekkfuglstatus:
Delvis trekkfugl

Morsomme fakta

  • Lerkefuglens sang er en av de lengste og mest vedvarende blant europeiske fugler, og kan vare i over 10 minutter uten avbrudd.
  • Den er et symbol på vår og glede i mange kulturer, og har inspirert utallige diktere og musikere.
  • Til tross for sin utbredelse, har lerkefuglpopulasjonene opplevd nedgang i mange deler av Europa, hovedsakelig på grunn av endringer i jordbruksmetoder og tap av habitat.

Vitenskapelig klassifisering

Rike
Animalia
Rekke
Chordata
Klasse
Aves
Orden
Passeriformes
Familie
Alaudidae
Slekt
Alauda
Art
Alauda arvensis

Utforsk Lerkefugl

Identifiser fugler hvor som helst

Gratis på iOS, Android og web. Bilde- og lydidentifisering, full artsdatabase og din personlige liste.

Åpne i appen