Så du en fugl? Identifiser den umiddelbart med Birdby-appen
Åpne appenOm arten
Lerkefuglen (Alauda arvensis), også kjent som sanglerke, er en liten spurvefugl kjent for sin karakteristiske sangflukt og vedvarende, melodiske sang. Den er utbredt over store deler av Eurasia og Nord-Afrika, og er en typisk art i åpne kulturlandskap og gressletter. Den er en bakkefugl som tilbringer mesteparten av tiden på bakken, hvor den søker etter mat og bygger reir.
Størrelse og levetid
- Lengde
- 16-19 cm
- Vingespenn
- 30-36 cm
- Vekt
- 25-45 g
- Levetid
- 2-5 år (opptil 10 år i sjeldne tilfeller)
- Kosthold
- Omnivor (hovedsakelig insekter og frø)
Fysiske kjennetegn
- Fjærdrakt
- Generelt brunspettet overside med mørke striper, lysere underside med streker på brystet. Den har en liten, men tydelig fjærtopp på hodet som kan reises. Vingene er relativt brede med en hvit bakkant som er synlig i flukt. Ytre halefjær er hvite.
- Nebbform
- Kort, konisk nebb, gråaktig med mørkere overnebb og lysere undernebb.
- Øyenfarge
- Mørkebrun.
- Beinfarge
- Lys brunrosa til kjøttfarget.
- Særtrekk
- Den karakteristiske fjærtoppen på hodet, den hvite bakkanten på vingen, og de hvite ytre halefjærene er gode kjennetegn. Den er generelt mer langstrakt og slankere enn mange andre spurvefugler.
- Ungfuglutseende
- Ungfugler ligner de voksne, men har en mer skjellaktig tegning på oversiden på grunn av lyse fjærkanter. Fjærtoppen er mindre utviklet.
- Sesongendringer
- Ingen markante sesongmessige endringer i fjærdrakt. Fjærdrakten kan virke litt mer slitt og blek mot slutten av hekkesesongen før myting.
- Kjønnsdimorfisme
- Hann og hunn er like i fjærdrakt, men hannen er ofte marginalt større og har en mer fremtredende fjærtopp. Hunnens sang er mindre kompleks og sjeldnere enn hannens.
Slik identifiseres
- 1
Sangflukt
Se etter en fugl som stiger høyt til værs i en nesten vertikal flukt, synger vedvarende i luften, og deretter daler ned. Dette er det mest karakteristiske kjennetegnet.
- 2
Fjærtopp
Legg merke til den lille, men tydelige fjærtoppen på hodet, som kan reises når fuglen er oppmerksom.
- 3
Vingetegninger
I flukt, se etter den hvite bakkanten på vingen og de hvite ytre halefjærene.
- 4
Fjærdrakt
Generelt brunspettet overside med mørke striper, lysere underside med streker på brystet. En kamuflasjefarge som passer godt til bakken.
- 5
Lyd
Lytt etter den vedvarende, melodiske og trillende sangen som leveres under sangflukten. Kontaktrope er et rullende 'prrrit'.
Habitat og utbredelse
- Biomer
- Gressletter, åpent kulturlandskap, dyrket mark, enger, heier, sanddyner.
- Utbredelsesområde
- Store deler av Europa, Asia og Nord-Afrika. Introdusert til New Zealand og Australia. I Norge er den utbredt over det meste av landet, men mer sparsom i Nord-Norge.
- Høydeområde
- Fra havnivå opp til ca. 2000 meter i fjellområder, avhengig av region.
- Foretrukne miljøer
- Åpne, treløse områder med lav vegetasjon. Unngår tett skog og fjellområder med lite vegetasjon. Foretrekker områder med en blanding av gress, urter og bar jord.
Atferd
- Aktivitetstid
- Diurnal (dagaktiv).
- Matvaner
- Søker mat på bakken. Dietten består hovedsakelig av insekter og andre små virvelløse dyr om sommeren (billene, gresshopper, larver, edderkopper). Om vinteren spiser den primært frø fra gress og ugress, samt korn.
- Sosial atferd
- Hekker solitært eller i løse kolonier. Utenfor hekkesesongen kan de danne flokker, spesielt under trekket og om vinteren, ofte sammen med andre finke- og spurvearter.
- Flygemønster
- Karakteristisk sangflukt der hannen stiger nesten vertikalt til stor høyde (opptil 100-200 meter), svever syngende i luften i lengre perioder, og deretter daler ned igjen. Ellers er flukten bølgende og rask, ofte lavt over bakken.
- Trekkmønster
- Delvis trekkfugl. Populasjoner i nordlige og østlige deler av utbredelsesområdet trekker sørover og vestover om vinteren. I Norge er den en trekkfugl som ankommer i mars-april og drar i september-oktober, men noen individer kan overvintre i kystnære strøk i Sør-Norge.
- Territoriell atferd
- Hannen etablerer og forsvarer et territorium under hekkesesongen, primært gjennom sangflukt og vokalisering.
Sang og kall
- Sang
- En vedvarende, kompleks, melodisk og trillende sang som leveres under den karakteristiske sangflukten. Sangen er en uavbrutt strøm av kvitring, triller og imitasjoner, og kan vare i flere minutter. Den er svært karakteristisk og lett gjenkjennelig.
- Kall
- En kort, rullende 'prrrit' eller 'chirrup' som kontaktsignal, ofte gitt i flukt eller når fuglen blir forstyrret. Varselrop er en skarpere 'tsip'.
- Når den lyder
- Hovedsakelig i hekkesesongen (mars-juli), fra tidlig morgen til sen kveld. Sangen er mest intens om morgenen og kvelden.
Hekking
- Hekkesesong
- April til juli (i Norge). Kan ha 2-3 kull per sesong.
- Reirbygging
- Reiret bygges på bakken, godt skjult i en fordypning eller under en gresstue. Det er en enkel skål laget av gress, mose og røtter, ofte foret med finere gress og hår.
- Kullstørrelse
- 3-5 egg (vanligvis 4).
- Beskrivelse av egg
- 3-5 egg, gråhvite til gulbrune med tette mørkebrune flekker og prikker, ofte tettest i den butte enden. Størrelse ca. 23 x 17 mm.
- Rugetid
- 11-12 dager, hovedsakelig utført av hunnen.
- Tid til flyging
- 9-11 dager etter klekking forlater ungene reiret, men er fortsatt avhengige av foreldrene i en periode etterpå.
- Foreldreomsorg
- Begge foreldrene mater ungene, men hunnen står for det meste av rugingen.
Hvor finnes den
Åpent kulturlandskap
Dyrket mark, enger, beitemarker og brakkland er ideelle steder å finne lerkefugl.
Gressletter og heier
Store, åpne gressletter og lyngheier, spesielt med lav vegetasjon.
Kystnære områder
Sanddyner og kystnære enger kan også huse lerkefugl, spesielt under trekket eller for overvintrende individer.
Felttips
- Lytt etter sangen. Lerkefuglen er ofte lettere å høre enn å se. Lytt etter den karakteristiske sangflukten, spesielt om våren og sommeren.
- Søk på bakken. De tilbringer mye tid på bakken. Skann åpne områder med kikkert for å oppdage dem mens de søker mat eller hviler.
- Vær tålmodig. De kan være sky og vanskelige å få øye på når de er på bakken. Sitt stille og vent, så kan de dukke opp.
- Tidlig morgen og sen ettermiddag. Sangen er ofte mest intens i disse periodene.
Lignende arter
Trelerke
Lullula arborea
Trelerken er mindre, har kortere hale, en mer fremtredende hvit øyestripe, og mangler den hvite bakkanten på vingen. Sangen er også annerledes, mer melankolsk og med en karakteristisk 'lulu-lulu' lyd.
Heipiplerke
Anthus pratensis
Heipiplerken er slankere, har tynnere nebb, lengre bakklør og mangler fjærtopp. Den har også en annen flukt og sang, som er mer summende og mindre variert.
Kornspurv
Emberiza calandra
Kornspurven er større og kraftigere bygget, har tykkere nebb og mangler fjærtopp. Sangen er en monoton, metallisk kvitring som ofte beskrives som 'en nøkkel som rister i en nøkkelring'.
Raske fakta
- Hovedkjennetegn:
- Sangflukt, fjærtopp, hvit vingebakkant
- Habitat:
- Åpent kulturlandskap, gressletter
- Diet:
- Insekter og frø
- Hekkeplass:
- På bakken
- Trekkfuglstatus:
- Delvis trekkfugl
Morsomme fakta
- Lerkefuglens sang er en av de lengste og mest vedvarende blant europeiske fugler, og kan vare i over 10 minutter uten avbrudd.
- Den er et symbol på vår og glede i mange kulturer, og har inspirert utallige diktere og musikere.
- Til tross for sin utbredelse, har lerkefuglpopulasjonene opplevd nedgang i mange deler av Europa, hovedsakelig på grunn av endringer i jordbruksmetoder og tap av habitat.
Vitenskapelig klassifisering
- Rike
- Animalia
- Rekke
- Chordata
- Klasse
- Aves
- Orden
- Passeriformes
- Familie
- Alaudidae
- Slekt
- Alauda
- Art
- Alauda arvensis
Utforsk Lerkefugl
Identifiser fugler hvor som helst
Gratis på iOS, Android og web. Bilde- og lydidentifisering, full artsdatabase og din personlige liste.
