Så du en fugl? Identifiser den umiddelbart med Birdby-appen
Åpne appenOm arten
Sandloen er en liten kystfugl, en vadere som er kjent for sin karakteristiske sorte nakering og raske, rykkende bevegelser. Den er utbredt over store deler av Eurasia og Grønland, og er vanlig å se på strender, mudderflater og grusområder. Den er kjent for sin evne til å kamuflere seg utmerket i omgivelsene.
Størrelse og levetid
- Lengde
- 18-20 cm
- Vingespenn
- 48-57 cm
- Vekt
- 40-80 g
- Levetid
- Opptil 10 år i vill tilstand
- Kosthold
- Insekter, krepsdyr, mark og andre små virvelløse dyr funnet i mudder og sand.
Fysiske kjennetegn
- Fjærdrakt
- Voksne fugler i hekkedrakt har hvit underside, brunt parti på rygg og vinger, og en karakteristisk svart brystbånd. Hodet har et hvitt pannefelt, en svart stripe over pannen og gjennom øyet, og en hvit stripe over denne. Over nebbet mot pannen er en smal hvit stripe, og i hekkedrakten en bred sort panneflekk. I vinterdrakt er de svarte partiene mer brunaktige og mindre distinkte.
- Nebbform
- Kort og solid, oransjegult med svart tupp i hekkedrakt, mørkere i vinterdrakt.
- Øyenfarge
- Mørk brun, omringet av en tynn gul øyering som er mer fremtredende i hekkedrakt.
- Beinfarge
- Lys oransje til gul-oransje.
- Særtrekk
- Sort brystbånd, oransje bein, oransjegult nebb med svart tupp (i hekkedrakt), og de raske løpe-stopp-metodene under næringssøk.
- Ungfuglutseende
- Ungfugler ligner voksne i vinterdrakt, men har en mattere brunlig brystbånd som ofte er ufullstendig eller mer flekkete. Fjærene på ryggen har gjerne lysere fjærkanter som gir et skjellaktig mønster. Beina er lysere gule.
- Sesongendringer
- De svarte tegningene blir mer uttalte og tydelige i hekkedrakten om våren og sommeren. Om høsten og vinteren blir de svarte partiene mattere og brunere, og nebbet blir nesten helt mørkt.
- Kjønnsdimorfisme
- Hann og hunn er hovedsakelig like i fjærdrakt, men hannen har ofte klarere og bredere svarte tegninger, spesielt på brystbånd og hode, i hekkedrakt.
Slik identifiseres
- 1
Hodedesign
Se etter kombinasjonen av den svarte pannen, den hvite pannen, den svarte stripen gjennom øyet og den hvite stripen over. Også den karakteristiske gule øyeringen er et godt kjennetegn.
- 2
Brystbånd
Det tydelige svarte brystbåndet på hvit bakgrunn er et nøkkelkjennetegn for voksne fugler.
- 3
Bein- og nebb-farge
De oransje beina og det oransjegule nebbet med svart tupp (i hekkedrakt) er svært karakteristisk.
- 4
Flukt
Det markerte hvite vingebåndet er lett å se når fuglen flyr og skiller den fra lignende arter som dverglo.
- 5
Atferd
Den karakteristiske 'løpe-stopp-plukk'-atferden under næringssøk er typisk for arten.
- 6
Lyd
Lytt etter det fløytende 'tju-itt' eller 'du-i' som er et lett gjenkjennelig kallelåt.
Habitat og utbredelse
- Biomer
- Tempererte og arktiske kystområder, tundra, elvedeltaer.
- Utbredelsesområde
- Hekker i Nord-Europa, Nord-Asia, Russland, Grønland og Canada. Overvintrer langs kyster i Vest- og Sør-Europa, Afrika og Sør-Asia.
- Høydeområde
- Typisk fra havnivå opp til ca. 500 meter, sjeldent høyere.
- Foretrukne miljøer
- Sandstrender, grusbanker, mudderflater, brakkvannsområder, saltenger, elvebredder og åkerkanter nær vann.
Atferd
- Aktivitetstid
- Dagaktiv, men kan også søke føde i skumring og ved fullmåne, spesielt under tidevannsforhold.
- Matvaner
- Søker føde ved å løpe et kort stykke, stoppe brått og speide, deretter plukke opp byttedyr fra overflaten. Bruker også føttene til å trampe i bakken for å skremme opp byttedyr. Følger ofte tidevannet.
- Sosial atferd
- Utenom hekketiden er sandloen en selskapelig art som ofte danner store flokker, spesielt under trekket og i overvintringsområdene. Hekker solitært eller i løse kolonier. Kan være territoriale under hekketiden.
- Flygemønster
- Raske og direkte vingeslag, ofte lavt over vannflaten eller bakken. Har et karakteristisk hvitt vingebånd som er tydelig i flukt.
- Trekkmønster
- Langdistansetrekker. Europeiske bestander trekker sørover til Vest- og Sør-Europa og Afrika. Asiatiske bestander trekker til Sør-Asia og Midtøsten. Ankommer hekkeområdene i april-mai og forlater dem i juli-september.
- Territoriell atferd
- Under hekkesesongen er parene territoriale og forsvarer et hekkeområde mot inntrengere. De bruker forsvarsatferd som å simulere vingerotte for å lede rovdyr bort fra reiret.
Sang og kall
- Sang
- En serie av fløytende 'tyi-lu, tyi-lu' eller 'puu-it, puu-it', ofte framført i flukt over hekkeområdet.
- Kall
- Et karakteristisk, fløytende 'tju-itt' eller 'du-i', ofte gjentatt. Varsellyden er et raskere, mer hakkende 'krep-krep-krep'.
- Når den lyder
- Vokalisering er mest fremtredende under hekkesesongen, både som sang fra hannen og som kontakt- og varsellyder fra begge kjønn.
Hekking
- Hekkesesong
- Mai til juli.
- Reirbygging
- Reiret er en enkel fordypning i bakken, ofte foret med små steiner, skjellbiter eller plantedeler. Det plasseres typisk på åpne, grusete eller sandete områder nær vann, gjerne med noe kamuflasje fra vegetasjon eller steiner.
- Kullstørrelse
- Vanligvis 3-4 egg.
- Beskrivelse av egg
- Vanligvis 3-4 egg, pæreformede, lyst grågule eller olivengrønne med mørkebrune flekker og en tett krans av flekker i den tykke enden. Godt kamuflert.
- Rugetid
- 22-27 dager, utført av begge foreldrene.
- Tid til flyging
- Ungene er reirflyktere (prekociale) og forlater reiret kort tid etter klekking. De blir flygedyktige etter 23-31 dager.
- Foreldreomsorg
- Begge foreldrene deltar i ruging og oppfostring av ungene. De er svært beskyttende og bruker avledningsmanøvre som 'skuespill-vingebrudd' for å lokke rovdyr bort fra reir og unger.
Hvor finnes den
Kystlinjer
Sandstrender, mudderflater, grusbanker og steinete strender langs kysten.
Elvedeltaer og elvebredder
Åpne, grusete eller sandete områder langs større elver og i deltaer.
Våtmarker og brakkvann
Gruntvannsområder med åpen mark, ofte med innslag av saltenger.
Felttips
- Observer tidevannet. Sandloer er ofte mest aktive og lettere å observere når tidevannet trekker seg tilbake og eksponerer mudderflater med mat.
- Bruk kikkert. Selv om de kan nærme seg mennesker, er en kikkert nødvendig for å observere de fine detaljene i fjærdrakten og for å skille dem fra lignende arter.
- Beveg deg rolig. Nærm deg sakte og unngå brå bevegelser for ikke å skremme fuglene. De har utmerket syn.
- Lytt etter kallelåter. De karakteristiske fløytende kallelåtene kan ofte høres før fuglen blir sett, spesielt i tette flokker.
Lignende arter
Dverglo
Charadrius dubius
Dvergloen er mindre, har et helt svart nebb, en tynnere, hvit halsring (som mangler et hvitt bånd over brystbåndet), og mangler det hvite vingebåndet i flukt. Øyeringen er lysere gul og mer fremtredende. Kjøttfull rosa farge på beina
Fjæreplytt
Calidris maritima
Fjæreplytten har et mer ensartet mørkt nebb og mørke ben, mangler det skarpe brystbåndet, og har en helt annen kroppsform og fjærdrakt som er mer tilpasset steinete kystlinjer. Ofte mørkere og mer kamuflert mot berg. Mindre markant hodetegning.
Raske fakta
- Verdenspopulasjon:
- Anslagsvis 700 000 – 1 400 000 individer.
- Habitatpreferanse:
- Åpne kystlinjer, elvemunninger, saltenger.
- Trekkfugl:
- Ja, langdistansetrekkfugl.
- Hekkebiom:
- Arktisk tundra og tempererte kystområder.
- Hekkestatus i Norge:
- Hekker langs store deler av norskekysten, spesielt i Nord-Norge.
Morsomme fakta
- Sandloens unger er reirflyktere og kan søke mat selv etter bare noen timer.
- De er mestere i kamuflasje; egg og unger kan være nesten umulige å se på bakken.
- Sandloen er en av de mest distribuerte vadingene i verden, funnet over tre kontinenter under hekkesesongen.
- Under trekket kan sandloer fly tusenvis av kilometer, ofte non-stop over åpent hav.
Vitenskapelig klassifisering
- Rike
- Animalia
- Rekke
- Chordata
- Klasse
- Aves
- Orden
- Charadriiformes
- Familie
- Charadriidae
- Slekt
- Charadrius
- Art
- Charadrius hiaticula
Utforsk Sandlo
Identifiser fugler hvor som helst
Gratis på iOS, Android og web. Bilde- og lydidentifisering, full artsdatabase og din personlige liste.
