Grønnfink

Om arten

Grønnfinken er en robust og middels stor fink, kjent for sin grønnlige fjærdrakt og karakteristiske sang. Den er en vanlig hagefugl i store deler av Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia, og er ofte å se ved fuglebrett.

Størrelse og levetid

Lengde

14-16 cm

Vingespenn

25-28 cm

Vekt

25-35 g

Levetid

Gjennomsnittlig 2-3 år i naturen, men kan leve opptil 8-10 år.

Kosthold

Hovedsakelig frøeter, spesielt solsikkefrø, men spiser også knopper, bær og insekter, spesielt i hekkesesongen.

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt

Hannene har en karakteristisk olivengrønn fjærdrakt med lysere gulgrønn underside. Vingene og stjerten har tydelige gule felt, spesielt i håndsvingfjærene og på stjertesidene. Ryggen er grågrønn. Hunnene er mattere i fargen, mer gråbrun med mindre fremtredende gule felt.

Nebbform

Kraftig, konisk nebb, lys rosa eller hornfarget, godt egnet til å knekke frø.

Øyenfarge

Mørkebrun.

Beinfarge

Lys rosa til brunrosa.

Særtrekk

Kraftig kroppsbygning, relativt stort hode, kort og kraftig nebb. De gule feltene i vinger og stjert er svært karakteristiske, spesielt i flukt.

Ungfuglutseende

Ungfuglene ligner hunnene, men er mer stripete på bryst og rygg, og har mattere gule felt på vingene.

Sesongendringer

Fjærdrakten er generelt stabil gjennom året, men fargene kan virke litt mattere utenfor hekkesesongen på grunn av fjærslitasje.

Kjønnsdimorfisme

Ja, hannene er betydelig grønnere og mer fargerike enn de mer dempede, gråbrune hunnene.

Slik identifiseres

1. 1

   Fjærdrakt

   Se etter den olivengrønne fargen, spesielt hos hannen, og de karakteristiske gule feltene i vingene og på stjertesidene. Hunnene er mattere gråbrune, men har fortsatt gule innslag.

2. 2

   Størrelse og form

   En robust, kraftig bygget fink med et relativt stort hode og et kort, tykt nebb.

3. 3

   Sang og lyder

   Lytt etter den nasale, summende 'dschweee'-lyden og den rullende 'djypp'-kontaktlyden. Sangen er en blanding av triller og kvitring.

4. 4

   Flukt

   Legg merke til den bølgende flukten og de tydelige gule feltene som blir svært synlige når fuglen flyr.

5. 5

   Atferd

   Ofte å se på fuglebrett, der den kan være dominant. Søker mat på bakken eller i busker.

Habitat og utbredelse

Biomer

Tempererte skoger, buskland, jordbruksland, urbane og semi-urbane områder.

Utbredelsesområde

Utbredt over det meste av Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Introdusert til Australia og New Zealand.

Høydeområde

Fra havnivå opp til ca. 1500 meter i fjellområder.

Foretrukne miljøer

Hager, parker, kirkegårder, hekker, buskas, skogkanter, frukthager og jordbrukslandskap med spredte trær og busker. Trives godt i menneskepåvirkede miljøer.

Atferd

Aktivitetstid

Diurnal (dagaktiv).

Matvaner

Søker mat primært på bakken eller i lave busker og trær. Bruker sitt kraftige nebb til å knekke frø. Kan også henge akrobatisk i frøstander. Besøker ofte fuglebrett.

Sosial atferd

Utenfor hekkesesongen er grønnfinken svært sosial og danner ofte store flokker, gjerne sammen med andre finkearter. I hekkesesongen er de mer territoriale og lever parvis.

Flygemønster

Bølgende flukt med raske vingeslag og korte glidefaser. De gule feltene på vingene er svært synlige i flukt.

Trekkmønster

I Norge er grønnfinken hovedsakelig en standfugl, men nordlige populasjoner kan trekke sørover om vinteren. Enkelte individer kan også foreta kortere trekkbevegelser.

Territoriell atferd

Hannene etablerer og forsvarer et hekketerritorium i hekkesesongen, ofte markert med sang fra en fremtredende sangpost.

Hekking

Hekkesesong

April til juli, ofte to kull per sesong.

Reirbygging

Reiret bygges av hunnen, vanligvis i en busk eller et lite tre, godt skjult i tett vegetasjon. Det er en solid, koppformet konstruksjon av kvister, gress, mose og røtter, fôret med finere materiale som hår og fjær.

Kullstørrelse

3-6 egg.

Beskrivelse av egg

3-6 egg, vanligvis 4-5. Eggene er blekblåhvite med mørkebrune eller lilla flekker og streker, ofte konsentrert mot den butte enden.

Rugetid

12-14 dager, utført av hunnen.

Tid til flyging

13-16 dager etter klekking forlater ungene reiret.

Foreldreomsorg

Hunnen ruger og mates av hannen. Begge foreldrene mater ungene, først med insekter og senere med oppgulpede frø.

Hvor finnes den

Felttips

1. Fuglebrett. Sett opp et fuglebrett med solsikkefrø. Grønnfinken er ofte en av de første som finner det.
2. Lytt etter sangen. Lær deg den karakteristiske nasale sangen og kontaktlydene. Dette er ofte den enkleste måten å oppdage den på.
3. Søk i busker og trær. Grønnfinken sitter ofte skjult i busker eller trær, men kan også sees på toppen av trær når den synger.
4. Vær tålmodig. Selv om den er vanlig, kan den være sky. Sitt stille og observer i områder den trives.

Lignende arter

Raske fakta

Hovedføde:

Frø (spesielt solsikkefrø)

Hekketid:

April-juli

Antall egg:

3-6

Status i Norge:

Vanlig standfugl

Kjennetegn:

Grønnlig fjærdrakt, gule vingefelt, kraftig nebb, nasal sang

Morsomme fakta

• Grønnfinken har et spesialisert nebb som er perfekt tilpasset for å knekke harde frø, som solsikkefrø.
• Den er kjent for sin 'sommerfuglflukt' under sang, der den flyr sakte med flagrende vingeslag.
• Grønnfinkpopulasjonen i Europa har opplevd en betydelig nedgang de siste tiårene, delvis på grunn av sykdommen Trichomoniasis, men har vist tegn til stabilisering i enkelte områder.
• Den er en av de mest besøkende fuglebrettgjestene i mange europeiske hager.

Vitenskapelig klassifisering

Rike

Animalia

Rekke

Chordata

Klasse

Aves

Orden

Passeriformes

Familie

Fringillidae

Slekt

Chloris

Art

Chloris chloris

Utforsk Grønnfink