Birdby LogoBirdby
Grønnfink (Chloris chloris)

Grønnfink

Least Concern (Livskraftig)

Chloris chloris

Så du en fugl? Identifiser den umiddelbart med Birdby-appen

Åpne appen

Om arten

Grønnfinken er en robust og middels stor fink, kjent for sin grønnlige fjærdrakt og karakteristiske sang. Den er en vanlig hagefugl i store deler av Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia, og er ofte å se ved fuglebrett.

Størrelse og levetid

Lengde
14-16 cm
Vingespenn
25-28 cm
Vekt
25-35 g
Levetid
Gjennomsnittlig 2-3 år i naturen, men kan leve opptil 8-10 år.
Kosthold
Hovedsakelig frøeter, spesielt solsikkefrø, men spiser også knopper, bær og insekter, spesielt i hekkesesongen.

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt
Hannene har en karakteristisk olivengrønn fjærdrakt med lysere gulgrønn underside. Vingene og stjerten har tydelige gule felt, spesielt i håndsvingfjærene og på stjertesidene. Ryggen er grågrønn. Hunnene er mattere i fargen, mer gråbrun med mindre fremtredende gule felt.
Nebbform
Kraftig, konisk nebb, lys rosa eller hornfarget, godt egnet til å knekke frø.
Øyenfarge
Mørkebrun.
Beinfarge
Lys rosa til brunrosa.
Særtrekk
Kraftig kroppsbygning, relativt stort hode, kort og kraftig nebb. De gule feltene i vinger og stjert er svært karakteristiske, spesielt i flukt.
Ungfuglutseende
Ungfuglene ligner hunnene, men er mer stripete på bryst og rygg, og har mattere gule felt på vingene.
Sesongendringer
Fjærdrakten er generelt stabil gjennom året, men fargene kan virke litt mattere utenfor hekkesesongen på grunn av fjærslitasje.
Kjønnsdimorfisme
Ja, hannene er betydelig grønnere og mer fargerike enn de mer dempede, gråbrune hunnene.

Slik identifiseres

  1. 1

    Fjærdrakt

    Se etter den olivengrønne fargen, spesielt hos hannen, og de karakteristiske gule feltene i vingene og på stjertesidene. Hunnene er mattere gråbrune, men har fortsatt gule innslag.

  2. 2

    Størrelse og form

    En robust, kraftig bygget fink med et relativt stort hode og et kort, tykt nebb.

  3. 3

    Sang og lyder

    Lytt etter den nasale, summende 'dschweee'-lyden og den rullende 'djypp'-kontaktlyden. Sangen er en blanding av triller og kvitring.

  4. 4

    Flukt

    Legg merke til den bølgende flukten og de tydelige gule feltene som blir svært synlige når fuglen flyr.

  5. 5

    Atferd

    Ofte å se på fuglebrett, der den kan være dominant. Søker mat på bakken eller i busker.

Habitat og utbredelse

Biomer
Tempererte skoger, buskland, jordbruksland, urbane og semi-urbane områder.
Utbredelsesområde
Utbredt over det meste av Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Introdusert til Australia og New Zealand.
Høydeområde
Fra havnivå opp til ca. 1500 meter i fjellområder.
Foretrukne miljøer
Hager, parker, kirkegårder, hekker, buskas, skogkanter, frukthager og jordbrukslandskap med spredte trær og busker. Trives godt i menneskepåvirkede miljøer.

Atferd

Aktivitetstid
Diurnal (dagaktiv).
Matvaner
Søker mat primært på bakken eller i lave busker og trær. Bruker sitt kraftige nebb til å knekke frø. Kan også henge akrobatisk i frøstander. Besøker ofte fuglebrett.
Sosial atferd
Utenfor hekkesesongen er grønnfinken svært sosial og danner ofte store flokker, gjerne sammen med andre finkearter. I hekkesesongen er de mer territoriale og lever parvis.
Flygemønster
Bølgende flukt med raske vingeslag og korte glidefaser. De gule feltene på vingene er svært synlige i flukt.
Trekkmønster
I Norge er grønnfinken hovedsakelig en standfugl, men nordlige populasjoner kan trekke sørover om vinteren. Enkelte individer kan også foreta kortere trekkbevegelser.
Territoriell atferd
Hannene etablerer og forsvarer et hekketerritorium i hekkesesongen, ofte markert med sang fra en fremtredende sangpost.

Sang og kall

Sang
Sangen er en karakteristisk blanding av triller, kvitring og en nasal, summende 'dschweee' eller 'dzweee' lyd, ofte gjentatt. Den kan også inkludere imitasjoner av andre fugler. Ofte fremført fra en høy sangpost eller i en langsom, flagrende sangflukt.
Kall
Vanligste kontaktlyd er et hardt, rullende 'djypp' eller 'chupp'. I flukt høres ofte et skarpt 'tsjitt-tsjitt'.
Når den lyder
Synger mest intenst fra tidlig vår til midtsommer, men kan høres sporadisk gjennom hele året, spesielt på solfylte vinterdager.

Hekking

Hekkesesong
April til juli, ofte to kull per sesong.
Reirbygging
Reiret bygges av hunnen, vanligvis i en busk eller et lite tre, godt skjult i tett vegetasjon. Det er en solid, koppformet konstruksjon av kvister, gress, mose og røtter, fôret med finere materiale som hår og fjær.
Kullstørrelse
3-6 egg.
Beskrivelse av egg
3-6 egg, vanligvis 4-5. Eggene er blekblåhvite med mørkebrune eller lilla flekker og streker, ofte konsentrert mot den butte enden.
Rugetid
12-14 dager, utført av hunnen.
Tid til flyging
13-16 dager etter klekking forlater ungene reiret.
Foreldreomsorg
Hunnen ruger og mates av hannen. Begge foreldrene mater ungene, først med insekter og senere med oppgulpede frø.

Hvor finnes den

Hager og parker

Grønnfinken er en svært vanlig hagefugl og trives godt i urbane og semi-urbane grøntområder.

Fuglebrett

En av de mest regelmessige gjestene på fuglebrett, spesielt om vinteren, der den foretrekker solsikkefrø.

Buskas og hekker

Tette busker og hekker gir gode skjulesteder og hekkeplasser.

Skogkanter og jordbrukslandskap

Finnes også i mer naturlige habitater der det er en blanding av trær, busker og åpne områder.

Felttips

  1. Fuglebrett. Sett opp et fuglebrett med solsikkefrø. Grønnfinken er ofte en av de første som finner det.
  2. Lytt etter sangen. Lær deg den karakteristiske nasale sangen og kontaktlydene. Dette er ofte den enkleste måten å oppdage den på.
  3. Søk i busker og trær. Grønnfinken sitter ofte skjult i busker eller trær, men kan også sees på toppen av trær når den synger.
  4. Vær tålmodig. Selv om den er vanlig, kan den være sky. Sitt stille og observer i områder den trives.

Lignende arter

Gulspurv

Emberiza citrinella

Gulspurven er mer gul, spesielt hannen, og har tydelige striper på bryst og rygg. Den mangler de karakteristiske gule feltene i vingene og stjerten som grønnfinken har. Nebbet er også slankere.

Grønnsisik

Spinus spinus

Grønnsisiken er betydelig mindre og slankere enn grønnfinken. Hannen har en tydelig svart hette og svart hakeflekk, og mer intenst gule partier. Nebbet er spinklere.

Bokfink

Fringilla coelebs

Bokfinken har en mer rødbrun underside (hann), gråblå hette og to tydelige hvite vingebånd, i motsetning til grønnfinkens gule vingefelt. Den mangler også grønnfinkens generelle grønnlige skjær.

Raske fakta

Hovedføde:
Frø (spesielt solsikkefrø)
Hekketid:
April-juli
Antall egg:
3-6
Status i Norge:
Vanlig standfugl
Kjennetegn:
Grønnlig fjærdrakt, gule vingefelt, kraftig nebb, nasal sang

Morsomme fakta

  • Grønnfinken har et spesialisert nebb som er perfekt tilpasset for å knekke harde frø, som solsikkefrø.
  • Den er kjent for sin 'sommerfuglflukt' under sang, der den flyr sakte med flagrende vingeslag.
  • Grønnfinkpopulasjonen i Europa har opplevd en betydelig nedgang de siste tiårene, delvis på grunn av sykdommen Trichomoniasis, men har vist tegn til stabilisering i enkelte områder.
  • Den er en av de mest besøkende fuglebrettgjestene i mange europeiske hager.

Vitenskapelig klassifisering

Rike
Animalia
Rekke
Chordata
Klasse
Aves
Orden
Passeriformes
Familie
Fringillidae
Slekt
Chloris
Art
Chloris chloris

Utforsk Grønnfink

Identifiser fugler hvor som helst

Gratis på iOS, Android og web. Bilde- og lydidentifisering, full artsdatabase og din personlige liste.

Åpne i appen