Ringdue

Om arten

Ringdua er den største og mest utbredte duearten i Europa. Den er kjent for sin robuste kroppsbygning, karakteristiske hvite flekker på halsen og vingebånd, samt en distinkt, dyp kurrende sang. Den har tilpasset seg godt til ulike habitater, fra skog og jordbruksområder til urbane parker og hager.

Størrelse og levetid

Lengde

38-44 cm

Vingespenn

68-80 cm

Vekt

300-615 g

Levetid

Typisk 3-5 år i vill tilstand, men kan leve opptil 18 år.

Kosthold

Hovedsakelig vegetarisk. Spiser frø, korn, knopper, skudd, løv, bær og frukt, spesielt fra kornsorter, erter, kløver, og eikenøtter. Kan også spise brødsmuler og annen mat i urbane områder.

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt

Voksne fugler har en gråblå kropp med en lysere grårosa bryst og buk. Halsen har en irrgrønn og purpurfarget glans, og en tydelig hvit flekk på hver side. Undersiden av vingene er også lys. Vingene er grå med tydelige hvite tverrbånd som er spesielt synlige i flukt. Stjerten er grå med et bredt mørkt endebånd.

Nebbform

Kort og slank, rosa ved basen og gulaktig helt fremme.

Øyenfarge

Lys gul eller oransje.

Beinfarge

Rødlilla.

Særtrekk

De hvite flekkene på halsen og de hvite vingebåndene er de mest karakteristiske kjennetegnene og skiller den tydelig fra andre duer. Den store størrelsen er også et godt kjennetegn.

Ungfuglutseende

Ungfugler mangler de hvite flekkene på halsen og den irrgrønne/purpurfargede glansen. De har en mer ensfarget gråbrun fjærdrakt, og øynene er mørkere. Halsen er matt grå og vingebåndene er mindre tydelige, mer gråhvite enn kritthvite.

Sesongendringer

Fjærdrakten endres ikke nevneverdig mellom årstidene, men kan virke mattere etter hekkesesongen før myting.

Kjønnsdimorfisme

Hann og hunn er stort sett like i fjærdrakten, men hannen kan virke marginalt større og fargene kan være litt mer intense, spesielt på halsglansen.

Slik identifiseres

1. 1

   Størrelse

   Er den største duen i Europa. Dens store kroppsbygning er en god indikator.

2. 2

   Hvite tegninger

   Se etter de tydelige hvite flekkene på sidene av halsen og de brede hvite båndene på vingene, spesielt synlige i flukt.

3. 3

   Kurring (Sang)

   Lytt etter den dype, femstavede kurringen: "coo-cooo-coo, coo-coo". Dette er veldig karakteristisk.

4. 4

   Vingeklapp

   I flukt, spesielt når den tar av, kan man høre et tydelig klappende vingeslag.

5. 5

   Flukt

   Kraftige, dype vingeslag. Kan også gli på stive vinger, spesielt i utforskningsflukt eller under landing.

6. 6

   Habitat

   Hvis den befinner seg i skog, parker eller hager, er sjansen stor for at det er en ringdue.

7. 7

   Øyenfarge

   Voksne fugler har karakteristisk lysegule øyne, som avviker fra mange andre duers mørke øyne.

Habitat og utbredelse

Biomer

Tempererte skoger, jordbruksland, urbane områder, parker og hager.

Utbredelsesområde

Hele Europa, Nordvest-Afrika og deler av Asia. Fra Den iberiske halvøy østover til Sentral-Asia og nord til Fennoskandia.

Høydeområde

Fra havoverflaten opptil ca. 2000 meter i Alpene, men vanligvis under 1000 meter.

Foretrukne miljøer

Foretrekker en mosaikk av skogkledde områder, enten løvskog eller barskog, med tilgang til åpne områder for beiting. Har vist en stor tilpasningsevne til menneskeskapte miljøer, og er svært vanlig i byer og tettsteder.

Atferd

Aktivitetstid

Dagaktiv.

Matvaner

Føden samles hovedsakelig på bakken. Den beiter i åpne felt, gressplener, og under trær. Den er opportunistisk og kan spise en rekke plantematerialer. I urbane strøk er den en hyppig gjest ved fuglebrett og i parker hvor folk mater fugler.

Sosial atferd

Utenfor hekkesesongen danner ringduer ofte store flokker, spesielt under trekket og ved matkilder. I hekketiden er de mer territoriale, men hekker ofte i løse kolonier eller nær hverandre.

Flygemønster

Sterk, rask og direkte flukt med kraftige vingeslag. Ved start av flukten, spesielt når den blir skremt, klapper vingene hørbart sammen. Glider ofte på stive vinger vekk fra hekkeplassen.

Trekkmønster

I store deler av Vest- og Sør-Europa er ringdua standfugl. I Skandinavia og Øst-Europa er den en trekkfugl, som migrerer sørover til Sør-Europa og Nord-Afrika for vinteren. Trekket finner sted om høsten (september-oktober) og retur om våren (mars-april).

Territoriell atferd

Hannene etablerer og forsvarer et hekketerritorium under hekkesesongen, ofte markert med kurring og utstillingsflukt. Vifteflukt der den stiger bratt opp for så å gli ned med stive vinger og utstrakt hale er vanlig.

Hekking

Hekkesesong

Varierer geografisk, men typisk fra mars/april til september/oktober i Europa. Kan ha flere kull i løpet av en sesong.

Reirbygging

Reiret er en enkel, skrøpelig plattform av kvister og barnåler, ofte plassert høyt i et tre eller busk. I urbane områder kan reir finnes i bygninger, bruer eller andre strukturer. Begge foreldrene deltar i byggingen.

Kullstørrelse

Vanligvis 2 egg per kull.

Beskrivelse av egg

To glatte, skinnende hvite egg.

Rugetid

16-17 dager. Begge foreldrene ruger.

Tid til flyging

Ungene forlater reiret etter ca. 28-35 dager. Begge foreldrene mater ungene med 'duemelk' og senere oppstøtt frø.

Foreldreomsorg

Begge foreldrene deltar i ruging, fôring av unger, og beskyttelse av reiret. De er svært dedikerte foreldre.

Hvor finnes den

Felttips

1. Lytt etter sangen. Den distinkte kurringen er ofte lettere å høre enn å se fuglen, spesielt i tett løvverk.
2. Se etter flokker. Utenfor hekkesesongen, spesielt vinterstid, kan store flokker av ringduer samles på matrike områder.
3. Observer i åpne områder. Ringduer beiter ofte på bakken i åkre, gressletter og parker. De er da lettere å få øye på.
4. Sjekk trær for reir. I hekkesesongen kan man finne de enkle reirene høyt oppe i trær, men vær diskret for ikke å forstyrre.

Lignende arter

Raske fakta

Størrelse:

Europas største due.

Karakteristikk:

Hvite halsflekker og hvite vingebånd.

Sang:

Dyp, femstavet kurring.

Diet:

Hovedsakelig frø, korn og plantemateriale.

Habitat:

Stor tilpasningsevne; skog, jordbruk og urbane områder.

Sosial:

Kan danne store flokker utenom hekkesesongen.

Morsomme fakta

• Ringdua har en usedvanlig lang hekkesesong, og kan legge egg så tidlig som mars og så sent som oktober, noe som muliggjør flere kull i løpet av året.
• Den er kjent for å forårsake betydelig skade på avlinger av korn og erter, og blir derfor ofte sett på som et skadedyr i jordbruket.
• Til tross for dens tilpasningsevne er ringduens reir ofte svært skrøpelige, mer en plattform av kvister enn et solid byggverk.
• Populasjonen har økt betraktelig i urbane områder de siste tiårene, noe som viser dens evne til å leve side om side med mennesker.

Vitenskapelig klassifisering

Rike

Animalia

Rekke

Chordata

Klasse

Aves

Orden

Columbiformes

Familie

Columbidae

Slekt

Columba

Art

Columba palumbus

Utforsk Ringdue