Så du en fugl? Identifiser den umiddelbart med Birdby-appen
Åpne appenOm arten
Blåmeisen er en liten, livlig og fargerik spurvefugl, lett gjenkjennelig på sin blå og gule fjærdrakt. Den er en vanlig og kjær gjest i hager og parker over store deler av Europa, og er kjent for sin akrobatiske atferd når den søker etter mat.
Størrelse og levetid
- Lengde
- 10.5-12 cm
- Vingespenn
- 17.5-20 cm
- Vekt
- 7.5-12 g
- Levetid
- Gjennomsnittlig 2-3 år i vill tilstand, men kan leve opptil 9 år.
- Kosthold
- Insekteter (spesielt om sommeren), men også frø, nøtter og frukt (spesielt om vinteren).
Fysiske kjennetegn
- Fjærdrakt
- Voksne fugler har en karakteristisk koboltblå hette, vinger og hale. Ryggen er grønnaktig, og undersiden er lys gul med en smal, mørk stripe langs midten av brystet og buken. Kinnene er hvite, innrammet av en mørk øyestripe som strekker seg fra nebbet til nakken.
- Nebbform
- Lite, spisst og kjegleformet nebb, mørkegrått til svart.
- Øyenfarge
- Mørkebrun.
- Beinfarge
- Mørkegrå til blågrå.
- Særtrekk
- Den blå hetten, de hvite kinnene med mørk øyestripe, og den gule undersiden er svært karakteristiske. Den blå fargen på vinger og hale er også et godt kjennetegn.
- Ungfuglutseende
- Ungfugler har en mer dempet fargedrakt. Den blå hetten er gråblå, og de gule områdene er blekere, ofte med et grønnskjær. Kinnene er gulhvite i stedet for kritthvite. Den mørke øyestripen er mindre markert.
- Sesongendringer
- Fjærdrakten er stort sett uforandret gjennom året, men kan virke litt mattere etter hekkesesongen før fjærskiftet. Ingen markante forskjeller mellom hekke- og ikke-hekkeplumasje.
- Kjønnsdimorfisme
- Hann og hunn er svært like i utseende. Hannen kan ha en litt mer intens blåfarge på hetten og en bredere bryststripe, men dette er ofte vanskelig å skille i felt.
Slik identifiseres
- 1
Fjærdrakt
Se etter den karakteristiske koboltblå hetten, de hvite kinnene med mørk øyestripe, og den gule undersiden. Ryggen er grønnaktig, og vingene og halen er blå.
- 2
Størrelse og form
En liten, kompakt fugl med et relativt stort hode og kort hals. Den er mindre enn kjøttmeisen.
- 3
Atferd
Veldig aktiv og akrobatisk, henger ofte opp ned når den søker etter mat. Den er nysgjerrig og ofte tillitsfull overfor mennesker, spesielt ved fuglebrett.
- 4
Sang og lyder
Lytt etter den lyse, raske og gjentakende sangen 'tsi-tsi-tsit-sii-sii' og de skarpe kontaktlydene 'tink-tink'.
Habitat og utbredelse
- Biomer
- Tempererte løv- og blandingsskoger, parker, hager, frukthager, og urbane områder med trær.
- Utbredelsesområde
- Utbredt over det meste av Europa, fra Storbritannia og Irland i vest, østover til Uralfjellene, og sørover til Nord-Afrika og deler av Midtøsten. I Norge finnes den over hele landet, men er mer vanlig i sørlige og kystnære strøk.
- Høydeområde
- Fra havnivå opp til ca. 1500 meter i fjellområder, men mest vanlig i lavlandet.
- Foretrukne miljøer
- Foretrekker områder med løvtrær, spesielt eik, bøk og bjørk, hvor den finner rikelig med insekter og frø. Trives også godt i menneskeskapte miljøer som hager og parker med tilgang på mat og hekkeplasser.
Atferd
- Aktivitetstid
- Dagaktiv (diurnal).
- Matvaner
- Hovedsakelig insekteter, spesielt larver, bladlus og edderkopper, som den plukker fra blader og greiner. Om vinteren supplerer den dietten med frø, nøtter (spesielt solsikkefrø og peanøtter fra fuglebrett) og frukt. Den er kjent for sin akrobatiske evne til å henge opp ned fra greiner for å nå mat.
- Sosial atferd
- Utenfor hekkesesongen danner blåmeisen ofte små flokker, gjerne sammen med andre meise-arter som kjøttmeis og granmeis, for å søke etter mat. I hekkesesongen er de territoriale og lever parvis.
- Flygemønster
- Rask, bølgende flukt med raske vingeslag, ofte over korte avstander mellom trær og busker.
- Trekkmønster
- Hovedsakelig standfugl i store deler av utbredelsesområdet, inkludert Norge. Enkelte individer, spesielt ungfugler, kan foreta kortere trekkbevegelser i dårlige matår, men dette er ikke en regelmessig migrasjon.
- Territoriell atferd
- Hekke-par er territoriale og forsvarer sitt hekkeområde mot andre blåmeiser. Utenfor hekkesesongen er de mindre territoriale.
Sang og kall
- Sang
- En lys, rask og gjentakende sang, ofte beskrevet som et 'tsi-tsi-tsit-sii-sii' eller 'tii-tii-tii-tjurr-tjurr'. Sangen er ofte høylytt og kan høres langt.
- Kall
- Har en rekke ulike kontakt- og varsellyder. Vanlige rop inkluderer et skarpt 'tink-tink' eller 'pit-pit', og et mer advarende 'churr-r-r'.
- Når den lyder
- Synger mest intenst fra senvinteren og gjennom hekkesesongen (februar-juni). Kontaktlyder kan høres hele året.
Hekking
- Hekkesesong
- Hekkesesongen starter vanligvis i april-mai, avhengig av geografisk område og værforhold.
- Reirbygging
- Hekker i hull i trær, fuglekasser, sprekker i vegger eller andre hulrom. Redet bygges av hunnen og består av mose, lav, gress, ull og fjær. De er svært tilpasningsdyktige når det gjelder valg av hekkeplass.
- Kullstørrelse
- Vanligvis 7-13 egg, men kull på opptil 16 egg er observert. Blåmeisen har ofte de største kullene blant europeiske spurvefugler.
- Beskrivelse av egg
- Eggene er hvite med små rødbrune flekker, spesielt konsentrert mot den butte enden. De er glatte og svakt glinsende.
- Rugetid
- 12-15 dager, hovedsakelig utført av hunnen.
- Tid til flyging
- 16-22 dager etter klekking. Ungene mates av begge foreldrene.
- Foreldreomsorg
- Begge foreldrene deltar i mating av ungene. Etter at ungene har forlatt redet, blir de fortsatt matet av foreldrene i en periode før de blir selvstendige.
Hvor finnes den
Hager og parker
Svært vanlig i hager, parker og grøntområder i byer og tettsteder, spesielt der det er løvtrær og fuglebrett.
Løv- og blandingsskoger
Finnes i alle typer løvskog og blandingsskog, spesielt med innslag av eik, bøk og bjørk.
Frukthager og alléer
Trives godt i frukthager og langs alléer hvor det er rikelig med insekter og hekkeplasser.
Felttips
- Fuglebrett. Blåmeisen er en hyppig gjest på fuglebrett, spesielt om vinteren. Tilby solsikkefrø, peanøtter og meiseboller for å tiltrekke dem.
- Lytt etter sangen. Om våren og forsommeren er sangen et godt kjennetegn. Lær deg å gjenkjenne den karakteristiske 'tsi-tsi-tsit-sii-sii'-sangen.
- Se etter bevegelse i trærne. Blåmeisen er svært aktiv og vil ofte avsløre sin tilstedeværelse gjennom sin konstante bevegelse og akrobatiske søk etter mat i løvverket.
- Fuglekasser. Sett opp fuglekasser med passende hullstørrelse (ca. 28 mm) i hagen din. Blåmeisen er en ivrig hekker i kasser.
Lignende arter
Kjøttmeis
Parus major
Kjøttmeisen er større, har en svart hette, en bred svart stripe nedover brystet og buken, og hvite kinn uten den mørke øyestripen. Ryggen er grønnere og vingene gråere enn blåmeisens.
Granmeis
Poecile montanus
Granmeisen er mindre, har en matt svart hette og en liten svart strupeflekk. Den mangler de sterke blå og gule fargene til blåmeisen, og er mer gråbrun på ryggen og lys på undersiden.
Løvmeis
Poecile palustris
Løvmeisen ligner granmeisen, men har en blankere svart hette og mangler den lyse vingen. Den er også mer gråbrun og mangler blåmeisens farger.
Raske fakta
- Hovedfarge:
- Blå, gul og grønn
- Kjennetegn:
- Blå hette, hvite kinn, gul underside
- Hekkeplass:
- Hulrom i trær, fuglekasser
- Vintermat:
- Frø, nøtter, meiseboller
- Sosial atferd:
- Flokker utenfor hekkesesongen
Morsomme fakta
- Blåmeisen er kjent for sin evne til å lære nye atferder, som å åpne melkeflasker for å drikke fløten på toppen (en atferd som er blitt mindre relevant med moderne melkeemballasje).
- Den kan legge et av de største kullene blant europeiske spurvefugler, ofte over 10 egg.
- Fargen på den gule undersiden kan indikere fuglens helse og kondisjon; jo mer intens gul, jo sunnere er fuglen.
- Blåmeisen er en viktig predator på skadeinsekter i skog og hage, spesielt larver.
Vitenskapelig klassifisering
- Rike
- Animalia
- Rekke
- Chordata
- Klasse
- Aves
- Orden
- Passeriformes
- Familie
- Paridae
- Slekt
- Cyanistes
- Art
- Cyanistes caeruleus
Utforsk Blåmeis
Identifiser fugler hvor som helst
Gratis på iOS, Android og web. Bilde- og lydidentifisering, full artsdatabase og din personlige liste.
