Blåmeis

Om arten

Blåmeisen er en liten, livlig og fargerik spurvefugl, lett gjenkjennelig på sin blå og gule fjærdrakt. Den er en vanlig og kjær gjest i hager og parker over store deler av Europa, og er kjent for sin akrobatiske atferd når den søker etter mat.

Størrelse og levetid

Lengde

10.5-12 cm

Vingespenn

17.5-20 cm

Vekt

7.5-12 g

Levetid

Gjennomsnittlig 2-3 år i vill tilstand, men kan leve opptil 9 år.

Kosthold

Insekteter (spesielt om sommeren), men også frø, nøtter og frukt (spesielt om vinteren).

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt

Voksne fugler har en karakteristisk koboltblå hette, vinger og hale. Ryggen er grønnaktig, og undersiden er lys gul med en smal, mørk stripe langs midten av brystet og buken. Kinnene er hvite, innrammet av en mørk øyestripe som strekker seg fra nebbet til nakken.

Nebbform

Lite, spisst og kjegleformet nebb, mørkegrått til svart.

Øyenfarge

Mørkebrun.

Beinfarge

Mørkegrå til blågrå.

Særtrekk

Den blå hetten, de hvite kinnene med mørk øyestripe, og den gule undersiden er svært karakteristiske. Den blå fargen på vinger og hale er også et godt kjennetegn.

Ungfuglutseende

Ungfugler har en mer dempet fargedrakt. Den blå hetten er gråblå, og de gule områdene er blekere, ofte med et grønnskjær. Kinnene er gulhvite i stedet for kritthvite. Den mørke øyestripen er mindre markert.

Sesongendringer

Fjærdrakten er stort sett uforandret gjennom året, men kan virke litt mattere etter hekkesesongen før fjærskiftet. Ingen markante forskjeller mellom hekke- og ikke-hekkeplumasje.

Kjønnsdimorfisme

Hann og hunn er svært like i utseende. Hannen kan ha en litt mer intens blåfarge på hetten og en bredere bryststripe, men dette er ofte vanskelig å skille i felt.

Slik identifiseres

1. 1

   Fjærdrakt

   Se etter den karakteristiske koboltblå hetten, de hvite kinnene med mørk øyestripe, og den gule undersiden. Ryggen er grønnaktig, og vingene og halen er blå.

2. 2

   Størrelse og form

   En liten, kompakt fugl med et relativt stort hode og kort hals. Den er mindre enn kjøttmeisen.

3. 3

   Atferd

   Veldig aktiv og akrobatisk, henger ofte opp ned når den søker etter mat. Den er nysgjerrig og ofte tillitsfull overfor mennesker, spesielt ved fuglebrett.

4. 4

   Sang og lyder

   Lytt etter den lyse, raske og gjentakende sangen 'tsi-tsi-tsit-sii-sii' og de skarpe kontaktlydene 'tink-tink'.

Habitat og utbredelse

Biomer

Tempererte løv- og blandingsskoger, parker, hager, frukthager, og urbane områder med trær.

Utbredelsesområde

Utbredt over det meste av Europa, fra Storbritannia og Irland i vest, østover til Uralfjellene, og sørover til Nord-Afrika og deler av Midtøsten. I Norge finnes den over hele landet, men er mer vanlig i sørlige og kystnære strøk.

Høydeområde

Fra havnivå opp til ca. 1500 meter i fjellområder, men mest vanlig i lavlandet.

Foretrukne miljøer

Foretrekker områder med løvtrær, spesielt eik, bøk og bjørk, hvor den finner rikelig med insekter og frø. Trives også godt i menneskeskapte miljøer som hager og parker med tilgang på mat og hekkeplasser.

Atferd

Aktivitetstid

Dagaktiv (diurnal).

Matvaner

Hovedsakelig insekteter, spesielt larver, bladlus og edderkopper, som den plukker fra blader og greiner. Om vinteren supplerer den dietten med frø, nøtter (spesielt solsikkefrø og peanøtter fra fuglebrett) og frukt. Den er kjent for sin akrobatiske evne til å henge opp ned fra greiner for å nå mat.

Sosial atferd

Utenfor hekkesesongen danner blåmeisen ofte små flokker, gjerne sammen med andre meise-arter som kjøttmeis og granmeis, for å søke etter mat. I hekkesesongen er de territoriale og lever parvis.

Flygemønster

Rask, bølgende flukt med raske vingeslag, ofte over korte avstander mellom trær og busker.

Trekkmønster

Hovedsakelig standfugl i store deler av utbredelsesområdet, inkludert Norge. Enkelte individer, spesielt ungfugler, kan foreta kortere trekkbevegelser i dårlige matår, men dette er ikke en regelmessig migrasjon.

Territoriell atferd

Hekke-par er territoriale og forsvarer sitt hekkeområde mot andre blåmeiser. Utenfor hekkesesongen er de mindre territoriale.

Hekking

Hekkesesong

Hekkesesongen starter vanligvis i april-mai, avhengig av geografisk område og værforhold.

Reirbygging

Hekker i hull i trær, fuglekasser, sprekker i vegger eller andre hulrom. Redet bygges av hunnen og består av mose, lav, gress, ull og fjær. De er svært tilpasningsdyktige når det gjelder valg av hekkeplass.

Kullstørrelse

Vanligvis 7-13 egg, men kull på opptil 16 egg er observert. Blåmeisen har ofte de største kullene blant europeiske spurvefugler.

Beskrivelse av egg

Eggene er hvite med små rødbrune flekker, spesielt konsentrert mot den butte enden. De er glatte og svakt glinsende.

Rugetid

12-15 dager, hovedsakelig utført av hunnen.

Tid til flyging

16-22 dager etter klekking. Ungene mates av begge foreldrene.

Foreldreomsorg

Begge foreldrene deltar i mating av ungene. Etter at ungene har forlatt redet, blir de fortsatt matet av foreldrene i en periode før de blir selvstendige.

Hvor finnes den

Felttips

1. Fuglebrett. Blåmeisen er en hyppig gjest på fuglebrett, spesielt om vinteren. Tilby solsikkefrø, peanøtter og meiseboller for å tiltrekke dem.
2. Lytt etter sangen. Om våren og forsommeren er sangen et godt kjennetegn. Lær deg å gjenkjenne den karakteristiske 'tsi-tsi-tsit-sii-sii'-sangen.
3. Se etter bevegelse i trærne. Blåmeisen er svært aktiv og vil ofte avsløre sin tilstedeværelse gjennom sin konstante bevegelse og akrobatiske søk etter mat i løvverket.
4. Fuglekasser. Sett opp fuglekasser med passende hullstørrelse (ca. 28 mm) i hagen din. Blåmeisen er en ivrig hekker i kasser.

Lignende arter

Raske fakta

Hovedfarge:

Blå, gul og grønn

Kjennetegn:

Blå hette, hvite kinn, gul underside

Hekkeplass:

Hulrom i trær, fuglekasser

Vintermat:

Frø, nøtter, meiseboller

Sosial atferd:

Flokker utenfor hekkesesongen

Morsomme fakta

• Blåmeisen er kjent for sin evne til å lære nye atferder, som å åpne melkeflasker for å drikke fløten på toppen (en atferd som er blitt mindre relevant med moderne melkeemballasje).
• Den kan legge et av de største kullene blant europeiske spurvefugler, ofte over 10 egg.
• Fargen på den gule undersiden kan indikere fuglens helse og kondisjon; jo mer intens gul, jo sunnere er fuglen.
• Blåmeisen er en viktig predator på skadeinsekter i skog og hage, spesielt larver.

Vitenskapelig klassifisering

Rike

Animalia

Rekke

Chordata

Klasse

Aves

Orden

Passeriformes

Familie

Paridae

Slekt

Cyanistes

Art

Cyanistes caeruleus

Utforsk Blåmeis