Flaggspett

Om arten

Flaggspetten er en mellomstor spetteart, lett gjenkjennelig på sin karakteristiske svart-hvite fjærdrakt med røde partier. Den er en av de mest utbredte og kjente spettene i Europa og Asia, og er en viktig art i skogøkosystemer der den bidrar til å kontrollere insektpopulasjoner og skape reirhull for andre arter. Den er kjent for sin tromming på trær, som brukes til kommunikasjon og markering av territorium.

Størrelse og levetid

Lengde

20-24 cm

Vingespenn

34-39 cm

Vekt

70-90 g

Levetid

Gjennomsnittlig 5-7 år i naturen, men kan bli opptil 11 år.

Kosthold

Omnivor, hovedsakelig insekter (larver, biller, maur) og edderkopper om sommeren, frø (spesielt fra bartrær), nøtter og bær om vinteren. Kan også spise egg og unger fra andre fugler.

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt

Voksne fugler har en karakteristisk svart og hvit fjærdrakt. Ryggen er svart med store hvite skulderflekker. Undersiden er skittenhvit til lys gråbrun, med en tydelig rød undergump. Vingene er svarte med hvite tverrbånd. Hodet er svart med hvite kinn og en svart stripe som går fra nebbet under øyet og ned til nakken.

Nebbform

Kraftig, meiselformet nebb, mørkegrått til svart.

Øyenfarge

Rødbrun.

Beinfarge

Mørkegrå til svart.

Særtrekk

Den røde undergumpen og de store hvite skulderflekkene er gode kjennetegn. Hannen har en rød flekk i nakken, mens hunnen mangler denne. Ungfugler har rød isse.

Ungfuglutseende

Ungfugler ligner voksne, men har en rød isse som dekker hele toppen av hodet. Denne rødfargen er mer utbredt enn den røde nakkeflekken hos voksne hanner.

Sesongendringer

Ingen markante sesongmessige endringer i fjærdrakten.

Kjønnsdimorfisme

Hannene har en tydelig rød flekk i nakken, som hunnene mangler. Ellers er fjærdrakten lik.

Slik identifiseres

1. 1

   Fjærdrakt

   Se etter den karakteristiske svart-hvite fjærdrakten med store hvite skulderflekker og en tydelig rød undergump. Dette er de mest slående visuelle kjennetegnene.

2. 2

   Kjønnsforskjeller

   Sjekk nakken: Hanner har en liten rød flekk i nakken, mens hunner mangler denne. Ungfugler har rød isse.

3. 3

   Vokalisering og tromming

   Lytt etter det skarpe 'kjikk!'-ropet og den korte, kraftige trommingen på trær. Trommingen er en rask serie med slag som varer under ett sekund.

4. 4

   Flukt

   Observer den bølgende flukten, der fuglen veksler mellom raske vingeslag og korte glidefaser med sammenslåtte vinger.

5. 5

   Adferd

   Se etter fuglen som hakker energisk på trestammer, ofte i en oppadgående spiral, på jakt etter insekter. Den kan også besøke fuglebrett.

Habitat og utbredelse

Biomer

Boreal skog, temperert løvskog, blandingsskog, parker og hager.

Utbredelsesområde

Vid utbredelse over store deler av Europa og Asia, fra Storbritannia i vest til Japan i øst. Finnes også i deler av Nord-Afrika.

Høydeområde

Fra havnivå opp til ca. 2000 meter, avhengig av region.

Foretrukne miljøer

Foretrekker eldre skog med en blanding av løv- og bartrær, spesielt der det finnes døde eller døende trær for hakking og reirbygging. Trives også godt i kulturlandskap som parker og store hager med gamle trær.

Atferd

Aktivitetstid

Diurnal (dagaktiv).

Matvaner

Søker mat ved å hakke i barken på trær for å finne insekter og larver. Bruker også tungen til å trekke ut byttedyr. Om vinteren spiser den mye frø fra bartrær, som den ofte kiler fast i barksprekker eller spesielle 'spettesmier' for å hakke opp. Kan også besøke fuglebrett.

Sosial atferd

Lever stort sett solitært eller i par i hekketiden. Utenfor hekketiden kan de være mer tolerante overfor andre flaggspetter, men er generelt ikke en flokkfugl.

Flygemønster

Bølgende flukt med raske vingeslag etterfulgt av en kort glidefase med sammenslåtte vinger.

Trekkmønster

Stort sett standfugl i det meste av utbredelsesområdet. I nordlige deler kan det forekomme invasjonsår med større forflytninger sørover i perioder med dårlig frøsetting på bartrær.

Territoriell atferd

Svært territoriell, spesielt i hekketiden. Forsvarer territoriet med tromming og vokalisering.

Hekking

Hekkesesong

Hekkesesongen starter vanligvis i april-mai.

Reirbygging

Hekker i selvutgravde reirhull i døde eller døende trær, ofte løvtrær som bjørk eller osp, men også bartrær. Hullet er vanligvis 20-30 cm dypt med en inngang på ca. 5 cm i diameter. Begge kjønn deltar i utgravingen.

Kullstørrelse

4-7 egg.

Beskrivelse av egg

Legger 4-7 egg. Eggene er skinnende hvite, uten flekker, og måler ca. 26 x 19 mm.

Rugetid

Rugeperioden varer i ca. 10-13 dager. Begge foreldrene ruger.

Tid til flyging

Ungene forlater reiret etter ca. 20-24 dager. De blir matet av foreldrene i en periode etter at de har forlatt reiret.

Foreldreomsorg

Begge foreldrene deltar i ruging, mating av unger og forsvar av reiret.

Hvor finnes den

Felttips

1. Lytt etter tromming. Om våren er trommingen det beste tegnet på en flaggspett i nærheten. Følg lyden for å lokalisere fuglen.
2. Søk etter hakkespor. Se etter ferske hakkespor eller 'spettesmier' (trær med sprekker der spetten kiler fast kongler eller nøtter) på trestammer.
3. Vær tålmodig. Flaggspetten kan være sky, så beveg deg rolig og bruk kikkert for å observere den på avstand.
4. Sjekk fuglebrett om vinteren. I den kalde årstiden er fuglebrett en pålitelig kilde for å observere flaggspett på nært hold.

Lignende arter

Raske fakta

Hovedkjennetegn:

Svart-hvit fjærdrakt, rød undergump, hvit skulderflekk.

Hann vs. Hunn:

Hann har rød nakkeflekk, hunn mangler.

Ungfugl:

Rød isse.

Lyd:

Skarpt 'kjikk!', kort og kraftig tromming.

Habitat:

Skog, parker, hager.

Kosthold:

Insekter, frø, nøtter.

Morsomme fakta

• Flaggspetten kan hakke opptil 10 000-12 000 ganger om dagen når den graver ut et reirhull.
• Den har en spesiell tunge som kan strekkes langt ut og er piggete i enden, perfekt for å fange insekter i dype sprekker.
• Hjernen til flaggspetten er beskyttet av et spesielt støtdempende vev som forhindrer skade under den intense hakkingen.
• Flaggspetten er en 'nøkkelart' i mange skogøkosystemer, da dens reirhull ofte gjenbrukes av andre hulerugende fugler og pattedyr.

Vitenskapelig klassifisering

Rike

Animalia

Rekke

Chordata

Klasse

Aves

Orden

Piciformes

Familie

Picidae

Slekt

Dendrocopos

Art

Dendrocopos major

Utforsk Flaggspett