Så du en fugl? Identifiser den umiddelbart med Birdby-appen
Åpne appenOm arten
Gulspurven er en mellomstor spurvefugl kjent for sin karakteristiske gule fjærdrakt, spesielt hos hannen. Den er utbredt i store deler av Europa og Asia, og foretrekker åpne landskap med busker og trær. Sangen er lett gjenkjennelig og ofte beskrevet som 'en-to-tre-fire-fem-seks-sju-ost'.
Størrelse og levetid
- Lengde
- 16-17.5 cm
- Vingespenn
- 23-29.5 cm
- Vekt
- 20-36 g
- Levetid
- Gjennomsnittlig 3-5 år i naturen, men kan bli opptil 10-12 år.
- Kosthold
- Omnivor (frøeter om vinteren, insekter om sommeren)
Fysiske kjennetegn
- Fjærdrakt
- Hannens hode og underside er sterkt gule, med brune striper på kronen og kinnene. Ryggen er rustbrun med mørke striper. Overgumpen er rustbrun. Vingene er mørkebrune med lysere kanter. Hunnen er mattere i fargene, med mindre gult og mer striper på bryst og flanker. Ungfugler ligner hunnen, men er enda mer stripete og mindre gule.
- Nebbform
- Konisk og kraftig nebb, tilpasset frøspising. Fargen er gråaktig.
- Øyenfarge
- Mørkebrun
- Beinfarge
- Lys brunrosa
- Særtrekk
- Hannens knallgule hode og underside, rustbrun overgump, og den karakteristiske sangen. Hunnen og ungfuglene er mer diskrete, men den rustbrune overgumpen er et godt kjennetegn.
- Ungfuglutseende
- Ungfugler er generelt mer stripete og brunere enn voksne, med mindre gult. De har ofte et mer diffust mønster på hodet og brystet.
- Sesongendringer
- Hannens gule farge er mest intens i hekketiden. Utenfor hekketiden kan fargene være noe mattere, spesielt etter fjærskifte, men de grunnleggende mønstrene forblir de samme. Ingen dramatiske endringer i fjærdrakt mellom årstidene utover fargeintensitet.
- Kjønnsdimorfisme
- Tydelig kjønnsdimorfisme, spesielt i hekketiden. Hannen er mye mer fargerik med intens gul farge, mens hunnen er mattere og mer stripete.
Slik identifiseres
- 1
Fjærdrakt (hann)
Se etter det knallgule hodet og undersiden, med brune striper på kronen og kinnene. Den rustbrune overgumpen er et nøkkelkjennetegn.
- 2
Fjærdrakt (hun og ungfugl)
De er mattere og mer stripete, men se etter hint av gult, spesielt på hodet og brystet, og den karakteristiske rustbrune overgumpen.
- 3
Sangen
Lytt etter den umiskjennelige 'en-to-tre-fire-fem-seks-sju-ost'-sangen, som ofte synges fra en fremtredende sangpost.
- 4
Habitat
Søk i åpne landskap med busker, hekker og åkerkanter. De sitter ofte synlig på ledninger, busktopper eller gjerder.
Habitat og utbredelse
- Biomer
- Tempererte skoger, gressletter, jordbrukslandskap, heier, busklandskap.
- Utbredelsesområde
- Europa (fra Irland og Portugal i vest til Uralfjellene i øst), Vest- og Sentral-Asia. Introdusert til New Zealand.
- Høydeområde
- Fra havnivå opp til ca. 2000 meter i fjellområder, men mest vanlig i lavlandet.
- Foretrukne miljøer
- Åpne landskap med spredte busker, hekker, små trær og åkerkanter. Foretrekker mosaikklandskap med en blanding av dyrket mark, beitemark og kratt. Unngår tette skoger.
Atferd
- Aktivitetstid
- Diurnal (dagaktiv).
- Matvaner
- Om vinteren består dietten hovedsakelig av frø fra gress og ugress, samt korn. Om sommeren, spesielt i hekketiden, suppleres dietten med insekter og andre virvelløse dyr for å mate ungene. De søker føde på bakken.
- Sosial atferd
- Utenfor hekketiden danner gulspurven ofte flokker, noen ganger sammen med andre spurvearter, for å søke føde. I hekketiden er de territoriale og lever parvis.
- Flygemønster
- Bølgende flukt med raske vingeslag, typisk for spurvefugler. Kan også fly rettlinjet over kortere avstander.
- Trekkmønster
- I store deler av utbredelsesområdet er gulspurven standfugl. Populasjoner i de nordligste og østligste delene av utbredelsesområdet kan foreta korte trekk mot mildere områder om vinteren. I Norge er den hovedsakelig standfugl, men kan trekke lokalt ved streng vinter.
- Territoriell atferd
- Hannen etablerer og forsvarer et territorium i hekketiden, primært gjennom sang og visuelle fremvisninger.
Sang og kall
- Sang
- Karakteristisk og lett gjenkjennelig sang, ofte transkribert som 'en-to-tre-fire-fem-seks-sju-ost' eller 'litt-litt-litt-litt-litt-lite-grann-ost'. Den består av en serie korte, akselererende toner som avsluttes med en lengre, dratt tone. Synges ofte fra en fremtredende sangpost.
- Kall
- Varselropet er et skarpt 'tsitt' eller 'zick'. Kontakropet er et mykt 'tjipp' eller 'sitt'.
- Når den lyder
- Synger mest intenst fra tidlig vår (mars/april) til midtsommer (juli), spesielt om morgenen og kvelden. Kan også synge sporadisk utenfor hekketiden.
Hekking
- Hekkesesong
- Mai til august, ofte med to eller tre kull per sesong.
- Reirbygging
- Reiret bygges av hunnen, vanligvis på bakken, godt skjult i tett vegetasjon som gress, busker eller under en hekk. Det er en skålformet konstruksjon av gress, mose og røtter, foret med finere materiale som hår.
- Kullstørrelse
- 3-5 egg
- Beskrivelse av egg
- 3-5 egg, vanligvis 4. Eggene er hvitaktige til lys gråblå, med karakteristiske mørke, krusede streker og flekker, ofte konsentrert mot den butte enden.
- Rugetid
- 12-14 dager, hovedsakelig utført av hunnen.
- Tid til flyging
- Ungene forlater reiret etter 11-13 dager, men blir matet av foreldrene i ytterligere 2-3 uker.
- Foreldreomsorg
- Begge foreldrene mater ungene, men hunnen står for det meste av rugingen.
Hvor finnes den
Jordbrukslandskap
Langs åkerkanter, hekker og i nærheten av gårder.
Åpne skogkanter og lysninger
Spesielt der det er busker og kratt.
Hager og parker
I landlige områder eller utkanten av byer, spesielt der det er villere områder med busker.
Heier og lyngmarker
Med spredte busker og små trær.
Felttips
- Lytt etter sangen. Gulspurvens sang er svært karakteristisk og ofte det første tegnet på dens tilstedeværelse. Den synger ofte fra en høy, synlig sangpost.
- Søk på synlige plasser. Gulspurven sitter ofte synlig på toppen av busker, gjerdepåler, ledninger eller små trær, spesielt hannen når den synger.
- Observer i flokker om vinteren. Utenfor hekketiden kan de finnes i flokker på bakken, ofte sammen med andre spurvearter, der de søker etter frø.
- Vær tålmodig. Selv om de er vanlige, kan de være sky. Sitt stille og observer, så vil de ofte dukke opp.
Lignende arter
Kornspurv
Emberiza calandra
Kornspurven er større, mer ensartet brun og kraftigere stripete over hele kroppen, uten gul farge. Den mangler den rustbrune overgumpen. Sangen er også svært forskjellig, en monoton, metallisk 'tsjikk-tsjikk-tsjikk'.
Sivspurv
Emberiza schoeniclus
Sivspurvhannen har svart hode og strupe med hvitt kinnbånd, og er generelt mørkere. Hunnen er mer stripete og brunere, men mangler den gule fargen og den rustbrune overgumpen til gulspurven. Sivspurven foretrekker våtere habitater.
Hagespurv
Emberiza hortulana
Hagespurven er mer grågrønn på hodet og brystet, med en gulaktig strupe og en rødbrun underside. Den mangler den sterke gule fargen og de tydelige stripene på hodet som gulspurven har. Hagespurven har også en rødaktig nebbrot.
Raske fakta
- Vitenskapelig navn:
- Emberiza citrinella
- Familie:
- Emberizidae (spurvefamilien)
- Lengde:
- 16-17.5 cm
- Vingespenn:
- 23-29.5 cm
- Vekt:
- 20-36 g
- Hovedføde:
- Frø og insekter
- Hekketid:
- Mai-august
- Antall egg:
- 3-5
- Status:
- Livskraftig (Least Concern)
Morsomme fakta
- Gulspurvens sang er en av de mest kjente og lett gjenkjennelige fuglesangene i Europa, og har inspirert mange folkelige beskrivelser.
- Den rustbrune overgumpen er et unikt kjennetegn som skiller den fra de fleste andre spurvearter i Europa.
- Gulspurven er en viktig indikatorart for tilstanden i jordbrukslandskapet, da den er avhengig av varierte habitater med hekker og åkerkanter.
- I Storbritannia har gulspurven opplevd en betydelig tilbakegang, noe som har ført til bekymring og bevaringstiltak, selv om den globalt sett er livskraftig.
Vitenskapelig klassifisering
- Rike
- Animalia
- Rekke
- Chordata
- Klasse
- Aves
- Orden
- Passeriformes
- Familie
- Emberizidae
- Slekt
- Emberiza
- Art
- Emberiza citrinella
Utforsk Gulspurv
Identifiser fugler hvor som helst
Gratis på iOS, Android og web. Bilde- og lydidentifisering, full artsdatabase og din personlige liste.
