Enkeltbekkasin

Om arten

Enkeltbekkasinen er en mellomstor vadefugl gjenkjennelig på sin lange nebb, kryptiske fjærdrakt, og karakteristiske flukt. Den er kjent for sin spektakulære parringsflukt der lyden av de vibrerende halefjærene, 'mekringen', er et særpreg.

Størrelse og levetid

Lengde

23-28 cm

Vingespenn

39-45 cm

Vekt

80-170 g (hann: 80-150 g, hunn: 95-170 g)

Levetid

Typisk 5-7 år, men individer kan bli over 10 år gamle

Kosthold

Hovedsakelig virvelløse dyr som ormer, insektlarver, snegler og edderkopper, supplert med noe plantemateriale og frø. Den finner mat ved å stikke sitt lange nebb ned i fuktig jord og mudder.

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt

Voksne har en kompleks, kamuflasjefarget fjærdrakt med brunsvart overside, kraftig streket og spettet med rustrødt, hvitt og gult. Brystet er gulbrunt med streker, mens buken er hvit. Den har en tydelig lys lengdestripe på hodet og langs ryggen (dobbelt 'V'-formet når vingene er foldet).

Nebbform

Langt, rett og tynn, brunsvart med lysere base.

Øyenfarge

Mørkebrune øyne.

Beinfarge

Blågrønne til grågule ben og føtter.

Særtrekk

Lange bekk, kamuflasjemønstret fjærdrakt, tydelige lengdestriper på hodet og ryggen, og hvit buk. Den 'mekrende' lyden under parringsflukt er svært karakteristisk.

Ungfuglutseende

Ungfugler ligner de voksne, men har ofte litt mattere farger og mindre tydelige tegninger. De mangler ofte de tydelige hvite kantene på ryggfjærene som voksne har.

Sesongendringer

Ingen vesentlige sesongbaserte fargeendringer utover normal fjærslitasje.

Kjønnsdimorfisme

Ingen markant ytre kjønnsdimorfisme i fjærdrakten, men hunner kan i gjennomsnitt være litt større og tyngre enn hanner.

Slik identifiseres

1. 1

   Flukt

   Zikk-zakk-flukt med skarpe 'kjett!'-rop når den blir skremt. 'Mekring' fra vibrerende halefjær under parringsflukt.

2. 2

   Nevb

   Meget langt og tynt nebb, lengre enn hodet.

3. 3

   Fjærdrakt

   Kryptisk kamuflasjefarget med tydelige lyse lengdestriper på hodet og ryggen (dobbelt 'V'-mønster når vingene er foldet) og hvit buk.

4. 4

   Leveområde

   Finn den i våtmarker, myrer og fuktige enger.

5. 5

   Atferd

   Ofte sky og vanskelig å få øye på før den flyr opp. Stikker nebbet dypt i mudder for å søke mat.

Habitat og utbredelse

Biomer

Tundra, taiga, boreale skoger, tempererte gressmarker.

Utbredelsesområde

Hekker over store deler av den nordlige halvkule, fra Eurasia til Nord-Amerika. Overvintrer i Sør-Europa, Afrika, Sør-Asia og sørlige USA/Mesoamerika.

Høydeområde

Fra havnivå opp til ca. 3000 meter i fjellområder.

Foretrukne miljøer

Fuktige våtmarker, myrer, sumper, fuktige enger, torvmyrer, kanten av innsjøer og sakteflytende elver. Foretrekker områder med lav, tett vegetasjon og bløt, gjørmete jord.

Atferd

Aktivitetstid

Dagaktiv, men kan også være aktiv i skumring og overskyet vær. Under hekketiden er hannene spesielt aktive med parringsflukt tidlig om morgenen og sent på kveldstid.

Matvaner

Søker mat ved å stikke sitt lange nebb dypt ned i myk jord eller mudder, ofte til det er nesten helt dekket. Den bruker sensitive reseptorer i nebbet til å lokalisere byttedyr. De er primært dagaktive, men kan også fôre i skumring eller under lyse netter.

Sosial atferd

Utenfor hekkesesongen kan enkeltbekkasiner samle seg i løse grupper, spesielt på overvintringsplassene, men er stort sett solitære eller finnes i små familiegrupper under hekketiden.

Flygemønster

Under uforstyrret flukt er den rask og rettlinjet. Når den blir skremt, flyr den opp med en karakteristisk, zikk-zakk-flukt, ofte ledsaget av et skarpt 'kjett!' eller 'skat!' lytt. Parringsflukten er spektakulær, med stup og oppstigninger som produserer 'mekringen'.

Trekkmønster

Trekkfugl over store deler av sitt utbredelsesområde. Nordlige bestander trekker sørover for å overvintre i mildere strøk. Trekket foregår ofte om natten, individuelt eller i løse grupper.

Territoriell atferd

Hannene etablerer og forsvarer hekketerritorier, primært gjennom den karakteristiske parringsflukten.

Hekking

Hekkesesong

Mai til juli i de fleste områder, med topp i juni.

Reirbygging

Reiret er en enkel fordypning på bakken, ofte godt skjult i tett vegetasjon, nær vann. Det er foret med gress, blader og mose. Hunnen bygger reiret alene.

Kullstørrelse

Vanligvis 4 egg, sjeldnere 3-5.

Beskrivelse av egg

Vanligvis 4 egg, pæreformede, olivenbrune til grågrønne med mørkebrune flekker og spetter, spesielt tett i den bredere enden.

Rugetid

Ca. 18-20 dager, ruges hovedsakelig av hunnen.

Tid til flyging

Ungene er reirflyktende (precocial) og forlater reiret kort tid etter klekking. De blir flygedyktige etter ca. 19-20 dager etter klekking.

Foreldreomsorg

Hunden tar seg primært av ruging og oppfostring av ungene. Hannen kan bidra med beskyttelse av territoriet og i noen tilfeller med å passe den første kullet mens hunnen legger et nytt.

Hvor finnes den

Felttips

1. Vær tålmodig og lytt. Enkeltbekkasinen er ofte godt kamuflert. Lytt etter den karakteristiske 'mekringen' under parringsflukt i hekkesesongen, eller de skarpe 'kjett!'-ropene når fuglen flyr opp.
2. Søk i riktig habitat. Fokusere søket ditt i våtmarker, myrer og fuktige enger, spesielt ved daggry og skumring for å øke sjansen for å se parringsflukten.
3. Optikk. En god kikkert er essensiell for å observere enkeltbekkasinen på avstand, spesielt da den ofte er sky og observeres i flukt.
4. Plutselige oppflukter. Vær forberedt på at fuglen kan fly opp brått rett foran deg med sin karakteristiske zikk-zakk-flukt.

Lignende arter

Raske fakta

Spesialitet:

Produserer lyd med halefjærene under flukt.

Matvaner:

Proberer med langt nebb i myk jord.

Fluktatferd:

Karakteristisk zikk-zakk-flukt ved oppskremming.

Habitat:

Fuktige våtmarker og myrområder.

Trekk:

Langdistansetrekkfugl.

Morsomme fakta

• Lyden enkeltbekkasinen lager med halefjærene kalles 'mekring' eller 'tromming' og kan høres på lang avstand, selv om fuglen er usynlig høyt oppe i luften.
• Nebbet til en enkeltbekkasin er svært følsomt og kan bøyes i den ytterste spissen, noe som hjelper den å gripe bytte dypt nede i jorden uten å måtte trekke hele nebbet opp.
• Øynene er plassert langt bak på hodet, noe som gir den et nesten 360-graders synsfelt, noe som er nyttig for å oppdage rovdyr mens nebbet er i bakken.

Vitenskapelig klassifisering

Rike

Animalia

Rekke

Chordata

Klasse

Aves

Orden

Charadriiformes

Familie

Scolopacidae

Slekt

Gallinago

Art

Gallinago gallinago

Utforsk Enkeltbekkasin