Trane

Om arten

Trane (Grus grus) er en stor og langbent fugl kjent for sin majestetiske fremtoning og karakteristiske trompetlignende rop. Den er Europas største fugl når det gjelder vingespenn og er en ikonisk art i våtmarksområder. Traner lever i løse flokker utenfor hekketiden og er mest kjent for sine spektakulære samlingsteder under trekket.

Størrelse og levetid

Lengde

100-130 cm

Vingespenn

180-240 cm

Vekt

4-7 kg, men store hanner kan veie opptil 8-10 kg

Levetid

Opptil 20-30 år i vill tilstand, rekord 42 år

Kosthold

Fleksibel alteter. Kostholdet inkluderer røtter, blader, frø, korn, insekter, snegler, amfibier, smågnagere, og egg og unger av andre fugler. De er spesielt glade i å spise korn på åkre.

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt

Voksne traner har primært grå fjærdrakt. Hodets og halsens sider er svarte med en karakteristisk hvit stripe som strekker seg fra øyet nedover halsen. På toppen av hodet har de en bar rød flekk med papiller (uten fjær). De innerste armsvingfjærene er forlenget og løse, og danner en 'buskete' stjert som dekker den korte egentlige stjerten.

Nebbform

Kraftig, dolkeformet nebb, grå-olivenfarget

Øyenfarge

Rødlige øyne hos voksne

Beinfarge

Sorte, lange ben

Særtrekk

Den røde flekken på issen, den hvite stripen på halsen og den buskete stjerten er svært karakteristiske. I flukt holdes halsen utstrakt, og de lange sorte beina stikker langt bak stjerten.

Ungfuglutseende

Ungfugler har mer brungrå fjærdrakt, spesielt på hodet og halsen. Den røde flekken på hodet mangler eller er utydelig, og de hvite stripene på halsen er mindre definerte eller gråaktige.

Sesongendringer

Ingen markante sesongmessige endringer i fjærdrakt. Den røde flekken på issen kan fremstå mer intens rødt under hekketiden.

Kjønnsdimorfisme

Hann og hunn er like i fjærdrakt, men hannen er generelt litt større og tyngre.

Slik identifiseres

1. 1

   Størrelse og Farge

   Stor, grå fugl med svart og hvitt mønster på hodet og halsen, samt en rød flekk på toppen av hodet.

2. 2

   Hode- og Halsmønster

   Svart ansikt og hals med en markert hvit stripe fra øyet og ned langs siden av halsen er et nøkkelkjennetegn.

3. 3

   Rød Isi

   En distinkt, bar rød flekk med papiller krone på hodet hos voksne fugler.

4. 4

   Stjertparti

   De innerste svingfjærene er forlenget og buskete, noe som gir inntrykk av en lenger hale.

5. 5

   Fluktsilhuett

   Karakteristisk silhuett i flukt med utstrakt hals og lange ben som stikker langt bak den korte stjerten. Sakte, dype vingeslag.

6. 6

   Lyd

   Det umiskjennelige, trompetlignende 'krrooh-krrooh' ropet som bærer langt, spesielt under trekk.

7. 7

   Atferd

   Elegant og stoisk i bevegelse, ofte i par eller store flokker på åpne jorder eller i våtmarker. Karakteristisk pardans.

Habitat og utbredelse

Biomer

Tempererte skoger, boreale skoger, gressmark, våtmarker, sumper, myrer, åker- og jordbruksland

Utbredelsesområde

Hekker i den nordlige delen av Eurasia, fra Skandinavia og Sentral-Europa østover til Sibir og Nord-Kina. Overvintrer i Sør-Europa, Afrika, Midtøsten og sørlige deler av Asia.

Høydeområde

For det meste lavlandet, men kan hekke opp til 2000 meter i enkelte fjellområder.

Foretrukne miljøer

Stille, myrrike skoger, store myrer, våtmarker og sumper for hekking. Under trekket og på overvintringssteder foretrekker de store, åpne områder som stubbåkre, enger og grunne, ferske eller brakke våtmarker hvor de kan raste og beite trygt.

Atferd

Aktivitetstid

Dagaktiv, spesielt under fôrsøk. Trekker også om dagen.

Matvaner

Søker føde på bakken i åkrer, enger, myrer, sumper og grunt vann. De bruker sitt kraftige nebb til å grave, plukke frø og korn, og fange insekter og småkryp. De flytter seg ofte fra beitemarker til sikrere overnattingsplasser i våtmarker.

Sosial atferd

Opptrer i par under hekketiden, men danner store flokker, noen ganger tusenvis av individer, under trekket og på overvintringsplassene. De utfører spektakulære pardansritualer i hekketiden og under samlinger.

Flygemønster

Majestetisk og kraftfull flukt med langsomme, dype vingeslag. I trekk flyr de ofte på lang rekke eller i V-formasjon, og kan nå betydelige høyder. Når de raster er de svært vaktsomme, med enkelte individer som holder vakt.

Trekkmønster

Langdistansetrekkfugl. De nordligste bestandene trekker sørover til varmere strøk for å overvintre. Starter trekket tidlig om høsten (august-oktober) og returnerer sent om våren (mars-mai). Norge ligger i artens nordlige hekkeområde.

Territoriell atferd

Par forsvarer et større hekketerritorium, spesielt mot andre traner. Utenfor hekketiden er de mer sosiale, selv om det kan være lokale aggresjoner om matkilder.

Hekking

Hekkesesong

April til juni

Reirbygging

Bygger store reir av plantemateriale på fuktige steder, ofte i vannkanten eller på en liten tue i myrer og sumper. Reiret er gjerne kamuflert av tett vegetasjon.

Kullstørrelse

1-3 egg, vanligvis 2

Beskrivelse av egg

Legger vanligvis 2 egg (sjeldent 1 eller 3). Eggene er olivenbrune eller grønnlige med mørkebrune flekker.

Rugetid

28-31 dager, begge foreldrene ruger, men hunnen mest.

Tid til flyging

Ungene er reirflyktende, men holder seg i nærheten av foreldrene. Etter 60-70 dager er de flygedyktige. De blir ofte hos foreldrene frem til neste hekkesesong.

Foreldreomsorg

Begge foreldrene deltar i ruging og oppfostring av ungene. De er svært beskyttende og vil forsvare ungene mot rovdyr.

Hvor finnes den

Felttips

1. Lytt etter lyden. Tranens karakteristiske rop er ofte det første tegnet på dens tilstedeværelse, spesielt under trekket eller i hekkeområder.
2. Se mot himmelen. Under trekket flyr traner ofte høyt og i V-formasjon eller i lange rekker. Deres størrelse og silhuett er lett gjenkjennelig.
3. Besøk kjente rasteplasser. For spektakulære opplevelser med store flokker, besøk Hornborgasjön i Sverige om våren. I Norge kan Østlandsområdet ha store trekkflokker i april og oktober.
4. Bruk kikkert eller teleskop. For detaljerte observasjoner av farge og mønster, spesielt den røde flekken på hodet og den hvite stripen, er optikk viktig da de ofte er sky.
5. Vær tålmodig og respektfull. Tranene er sky fugler, så det er viktig å holde avstand og unngå å forstyrre dem, spesielt i hekketiden.

Lignende arter

Raske fakta

Verdenspopulasjon:

Ca. 250 000 – 370 000 individer

Trekkslengde:

Opptil 5000 km eller mer

Høyde i trekk:

Kan fly i over 3000 meters høyde, observert opp til 10 000 meter i Himalaya

Dansk nasjonalfugl:

[Feilaktig, men en vanlig misforståelse] Danmarks nasjonalfugl er sangsvanen. Tranen er ikke nasjonalfugl i noe land, men er ikonisk i mange kulturer.

Minimum hekkealder:

3-5 år

Morsomme fakta

• Tranene utfører en imponerende og kompleks pardans som involverer hopping, neiebevegelser og kasting av plantemateriale. Denne dansen er ikke bare en del av kurtisen, men også en sosial atferd som uttrykkes hele året.
• Fossiler av traner fra Miocene-perioden (for over 10 millioner år siden) viser at de er blant de eldste levende fuglefamiliene.
• I Japan er tranen et symbol på lang levetid og lykke, og tusenvis av origamifugler brettes for å ønske suksess og helse.
• Tranens gurgel dannes av en lang, kveilet luftrør som ligger delvis i sternum (brystbeinet), noe som forsterker og gir deres rop den karakteristiske trompetaktige lyden.
• Trans trekkruter er ofte svært gamle og følges trofast år etter år. De eldste fuglene leder ofte flokken.

Vitenskapelig klassifisering

Rike

Animalia

Rekke

Chordata

Klasse

Aves

Orden

Gruiformes

Familie

Gruidae

Slekt

Grus

Art

Grus grus

Utforsk Trane