Birdby LogoBirdby
Trane (Grus grus)

Trane

Globalt: Livskraftig (Least Concern) ifølge IUCN. I Norge: Nær truet (NT) på Norsk rødliste 2015, revidert til Livskraftig (LC) i 2021 på grunn av økende bestand.

Grus grus

Så du en fugl? Identifiser den umiddelbart med Birdby-appen

Åpne appen

Om arten

Trane (Grus grus) er en stor og langbent fugl kjent for sin majestetiske fremtoning og karakteristiske trompetlignende rop. Den er Europas største fugl når det gjelder vingespenn og er en ikonisk art i våtmarksområder. Traner lever i løse flokker utenfor hekketiden og er mest kjent for sine spektakulære samlingsteder under trekket.

Størrelse og levetid

Lengde
100-130 cm
Vingespenn
180-240 cm
Vekt
4-7 kg, men store hanner kan veie opptil 8-10 kg
Levetid
Opptil 20-30 år i vill tilstand, rekord 42 år
Kosthold
Fleksibel alteter. Kostholdet inkluderer røtter, blader, frø, korn, insekter, snegler, amfibier, smågnagere, og egg og unger av andre fugler. De er spesielt glade i å spise korn på åkre.

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt
Voksne traner har primært grå fjærdrakt. Hodets og halsens sider er svarte med en karakteristisk hvit stripe som strekker seg fra øyet nedover halsen. På toppen av hodet har de en bar rød flekk med papiller (uten fjær). De innerste armsvingfjærene er forlenget og løse, og danner en 'buskete' stjert som dekker den korte egentlige stjerten.
Nebbform
Kraftig, dolkeformet nebb, grå-olivenfarget
Øyenfarge
Rødlige øyne hos voksne
Beinfarge
Sorte, lange ben
Særtrekk
Den røde flekken på issen, den hvite stripen på halsen og den buskete stjerten er svært karakteristiske. I flukt holdes halsen utstrakt, og de lange sorte beina stikker langt bak stjerten.
Ungfuglutseende
Ungfugler har mer brungrå fjærdrakt, spesielt på hodet og halsen. Den røde flekken på hodet mangler eller er utydelig, og de hvite stripene på halsen er mindre definerte eller gråaktige.
Sesongendringer
Ingen markante sesongmessige endringer i fjærdrakt. Den røde flekken på issen kan fremstå mer intens rødt under hekketiden.
Kjønnsdimorfisme
Hann og hunn er like i fjærdrakt, men hannen er generelt litt større og tyngre.

Slik identifiseres

  1. 1

    Størrelse og Farge

    Stor, grå fugl med svart og hvitt mønster på hodet og halsen, samt en rød flekk på toppen av hodet.

  2. 2

    Hode- og Halsmønster

    Svart ansikt og hals med en markert hvit stripe fra øyet og ned langs siden av halsen er et nøkkelkjennetegn.

  3. 3

    Rød Isi

    En distinkt, bar rød flekk med papiller krone på hodet hos voksne fugler.

  4. 4

    Stjertparti

    De innerste svingfjærene er forlenget og buskete, noe som gir inntrykk av en lenger hale.

  5. 5

    Fluktsilhuett

    Karakteristisk silhuett i flukt med utstrakt hals og lange ben som stikker langt bak den korte stjerten. Sakte, dype vingeslag.

  6. 6

    Lyd

    Det umiskjennelige, trompetlignende 'krrooh-krrooh' ropet som bærer langt, spesielt under trekk.

  7. 7

    Atferd

    Elegant og stoisk i bevegelse, ofte i par eller store flokker på åpne jorder eller i våtmarker. Karakteristisk pardans.

Habitat og utbredelse

Biomer
Tempererte skoger, boreale skoger, gressmark, våtmarker, sumper, myrer, åker- og jordbruksland
Utbredelsesområde
Hekker i den nordlige delen av Eurasia, fra Skandinavia og Sentral-Europa østover til Sibir og Nord-Kina. Overvintrer i Sør-Europa, Afrika, Midtøsten og sørlige deler av Asia.
Høydeområde
For det meste lavlandet, men kan hekke opp til 2000 meter i enkelte fjellområder.
Foretrukne miljøer
Stille, myrrike skoger, store myrer, våtmarker og sumper for hekking. Under trekket og på overvintringssteder foretrekker de store, åpne områder som stubbåkre, enger og grunne, ferske eller brakke våtmarker hvor de kan raste og beite trygt.

Atferd

Aktivitetstid
Dagaktiv, spesielt under fôrsøk. Trekker også om dagen.
Matvaner
Søker føde på bakken i åkrer, enger, myrer, sumper og grunt vann. De bruker sitt kraftige nebb til å grave, plukke frø og korn, og fange insekter og småkryp. De flytter seg ofte fra beitemarker til sikrere overnattingsplasser i våtmarker.
Sosial atferd
Opptrer i par under hekketiden, men danner store flokker, noen ganger tusenvis av individer, under trekket og på overvintringsplassene. De utfører spektakulære pardansritualer i hekketiden og under samlinger.
Flygemønster
Majestetisk og kraftfull flukt med langsomme, dype vingeslag. I trekk flyr de ofte på lang rekke eller i V-formasjon, og kan nå betydelige høyder. Når de raster er de svært vaktsomme, med enkelte individer som holder vakt.
Trekkmønster
Langdistansetrekkfugl. De nordligste bestandene trekker sørover til varmere strøk for å overvintre. Starter trekket tidlig om høsten (august-oktober) og returnerer sent om våren (mars-mai). Norge ligger i artens nordlige hekkeområde.
Territoriell atferd
Par forsvarer et større hekketerritorium, spesielt mot andre traner. Utenfor hekketiden er de mer sosiale, selv om det kan være lokale aggresjoner om matkilder.

Sang og kall

Sang
Tranens 'sang' er et kraftfullt, trompetlignende rop med rullende 'krrooh-krrooh' eller 'gru-gru' ljom. Lyden bærer svært langt og er karakteristisk for arten. Dette kan høres både fra enkeltindivider og fra flokker, spesielt under trekket.
Kall
Varselrop er skarpere 'krrou'. Yngre fugler kan ha et mer pipende rop. Kontaktroper i flokk er varierte men gjenkjennelige som artens 'krrooh' lyd.
Når den lyder
Trans rop høres mest intenst under trekket, både morgen og kveld, samt fra par i hekketiden. De er også vokale på rasteplasser.

Hekking

Hekkesesong
April til juni
Reirbygging
Bygger store reir av plantemateriale på fuktige steder, ofte i vannkanten eller på en liten tue i myrer og sumper. Reiret er gjerne kamuflert av tett vegetasjon.
Kullstørrelse
1-3 egg, vanligvis 2
Beskrivelse av egg
Legger vanligvis 2 egg (sjeldent 1 eller 3). Eggene er olivenbrune eller grønnlige med mørkebrune flekker.
Rugetid
28-31 dager, begge foreldrene ruger, men hunnen mest.
Tid til flyging
Ungene er reirflyktende, men holder seg i nærheten av foreldrene. Etter 60-70 dager er de flygedyktige. De blir ofte hos foreldrene frem til neste hekkesesong.
Foreldreomsorg
Begge foreldrene deltar i ruging og oppfostring av ungene. De er svært beskyttende og vil forsvare ungene mot rovdyr.

Hvor finnes den

Våtmarker og Myrer

Gode hekkeplasser finnes i store, uberørte myrer, sumper, samt langs innsjøer og elver med tett vegetasjon.

Jordbrukslandskap

Under trekk og på overvintringsplasser er de ofte å finne på stubbåkre, pløyde jorder og store gressletter, spesielt om høsten og våren.

Rasteplasser under trekk

Kjente rasteplasser i Europa inkluderer Hornborgasjön i Sverige, Rügen i Tyskland og lacs du Der-Chantecoq i Frankrike, hvor titusenvis kan samles.

Felttips

  1. Lytt etter lyden. Tranens karakteristiske rop er ofte det første tegnet på dens tilstedeværelse, spesielt under trekket eller i hekkeområder.
  2. Se mot himmelen. Under trekket flyr traner ofte høyt og i V-formasjon eller i lange rekker. Deres størrelse og silhuett er lett gjenkjennelig.
  3. Besøk kjente rasteplasser. For spektakulære opplevelser med store flokker, besøk Hornborgasjön i Sverige om våren. I Norge kan Østlandsområdet ha store trekkflokker i april og oktober.
  4. Bruk kikkert eller teleskop. For detaljerte observasjoner av farge og mønster, spesielt den røde flekken på hodet og den hvite stripen, er optikk viktig da de ofte er sky.
  5. Vær tålmodig og respektfull. Tranene er sky fugler, så det er viktig å holde avstand og unngå å forstyrre dem, spesielt i hekketiden.

Lignende arter

Jomfrutrane

Anthropoides virgo

Jomfrutranen er mindre enn tranen, har lange hvite fjærdusker bak øynene og en helsvart hals og bryst, uten den hvite stripen på siden av halsen som tranen har. Den røde issen mangler også.

Krontrane

Balearica regulorum

Krontraner finnes kun i Afrika, har en særegen gullfarget krone på hodet, er mindre enn trane og har en annen fjærdrakt.

Raske fakta

Verdenspopulasjon:
Ca. 250 000 – 370 000 individer
Trekkslengde:
Opptil 5000 km eller mer
Høyde i trekk:
Kan fly i over 3000 meters høyde, observert opp til 10 000 meter i Himalaya
Dansk nasjonalfugl:
[Feilaktig, men en vanlig misforståelse] Danmarks nasjonalfugl er sangsvanen. Tranen er ikke nasjonalfugl i noe land, men er ikonisk i mange kulturer.
Minimum hekkealder:
3-5 år

Morsomme fakta

  • Tranene utfører en imponerende og kompleks pardans som involverer hopping, neiebevegelser og kasting av plantemateriale. Denne dansen er ikke bare en del av kurtisen, men også en sosial atferd som uttrykkes hele året.
  • Fossiler av traner fra Miocene-perioden (for over 10 millioner år siden) viser at de er blant de eldste levende fuglefamiliene.
  • I Japan er tranen et symbol på lang levetid og lykke, og tusenvis av origamifugler brettes for å ønske suksess og helse.
  • Tranens gurgel dannes av en lang, kveilet luftrør som ligger delvis i sternum (brystbeinet), noe som forsterker og gir deres rop den karakteristiske trompetaktige lyden.
  • Trans trekkruter er ofte svært gamle og følges trofast år etter år. De eldste fuglene leder ofte flokken.

Vitenskapelig klassifisering

Rike
Animalia
Rekke
Chordata
Klasse
Aves
Orden
Gruiformes
Familie
Gruidae
Slekt
Grus
Art
Grus grus

Utforsk Trane

Identifiser fugler hvor som helst

Gratis på iOS, Android og web. Bilde- og lydidentifisering, full artsdatabase og din personlige liste.

Åpne i appen