Tjeld

Om arten

Tjelden er en distinktiv og lett gjenkjennelig vadefugl kjent for sin svarte og hvite fjærdrakt, lange oransjerøde nebb og rosa ben. Den er en sosial art som ofte finnes i kystområder, elvemunninger og sandbanker. Tjelden er en opportunistisk fødeutnytter og tilpasser dietten etter tilgjengeligheten. Den er kjent for sin høyrøstede og gjennomtrengende vokal. Arten er robust og tilpasningsdyktig, og dens karakteristiske utseende og adferd gjør den til en populær fugl blant ornitologer og fuglekikkere.

Størrelse og levetid

Lengde

40-45 cm

Vingespenn

80-86 cm

Vekt

380-750 g

Levetid

Opptil 36 år i vill tilstand, gjennomsnittlig 'rundt 10-15 år'.

Kosthold

Muslinger, snegler, børstemark, krepsdyr, insektlarver, og småfisk. Spesialiserer seg på å åpne muslinger.

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt

Voksne individer har glinsende svart hode, hals, rygg og bryst. Kontrasterende hvite partier på buk, overgump og vingebakside som er svært synlige i flukt. Vinterdrakten er lik sommerdrakten, men med en hvit halsflekk som varierer i størrelse, og en matt dannelse over nebbroten.

Nebbform

Langt, kraftig og spiss, orransjerødt nebb. Spissen er tilpasset for å åpne muslinger eller sondere i sand og gjørme. Nebbet er ofte litt nedbøyd i tuppen.

Øyenfarge

Knallrøde øyne med en oransje øyering.

Beinfarge

Lys rosa til rødlige ben.

Særtrekk

Den unike kombinasjonen av svart-hvitt fjærdrakt, knallrødt nebb og rosa ben gjør den umiskjennelig. Den har også en karakteristisk kraftig og litt klossete gangart på bakken.

Ungfuglutseende

Ungfugler har mattere, brunere svart fjærdrakt, spesielt på ryggen og hodet. Nebbet er kortere og mørkere ved basen, ofte med et orange/gult felt og en mørkere tupp. Øynene er mørkere og bena er gråere enn hos voksne. De får gradvis voksen fjærdrakt i løpet av det første året.

Sesongendringer

Hovedsakelig lik drakt året rundt, men den hvite halsflekken som er til stede i vinterdrakt forsvinner hos de fleste fugler i hekketiden.

Kjønnsdimorfisme

Hann og hunn er svært like i fjærdrakt og størrelse. Hunnen kan i gjennomsnitt ha et litt lengre nebb, men dette er ikke visuelt pålitelig i felt.

Slik identifiseres

1. 1

   Fjærdrakt

   Svart og hvit i skarp kontrast. Svart hode, rygg, bryst og overvinger. Hvit buk, overgump og en bred hvit stripe i vingene.

2. 2

   Nebbet

   Langt, kraftig og oransjerødt. Kjennetegner tjelden entydig.

3. 3

   Ben

   Lys rosa til rødlige, relativt korte og robuste.

4. 4

   Øyne

   Rødoransje med en rød øyering.

5. 5

   Silhuett

   Ganske stor og plump kropp med kort hale og kraftig nebb. En karakteristisk klossete gange på bakken.

6. 6

   Kall

   Det høye, gjennomtrengende og karakteristiske 'kly-iep' eller 'pic-pic-pic' er lett å gjenkjenne og høres ofte før fuglen sees.

Habitat og utbredelse

Biomer

Kystnære strandområder, tidevannssoner, mudderflater, steinete kystlinjer, sandstrender og elvemunninger. Kan også hekke i innlandet langs større elver og innsjøer, spesielt i deler av Europa.

Utbredelsesområde

Vid utbredelse i Vest-Europa, Nord-Afrika, Sentral-Asia og Øst-Asia. Hekker langs kysten av det meste av Norge, Storbritannia, Island og store deler av det kontinentale Europa. Hovedsakelig en kystfugl, men noen populasjoner finnes også i innlandet.

Høydeområde

Primært fra havnivå opp til svært lave høyder. Sjeldent funnet langt fra vann, selv i innlandet.

Foretrukne miljøer

Rike tidevannssoner med tilgang på muslinger og andre virvelløse dyr. Sandbanker for hvile og hekking. Kystenger og jordbruksland nær kystsletter.

Atferd

Aktivitetstid

Dagaktiv, men er også aktiv ved lavvann, uavhengig av tid på døgnet, for å utnytte mattilbudet.

Matvaner

Fødesøk utføres primært ved å sanere (stikke nebbet ned i gjørme eller sand for å lokalisere bytte) eller visuelt plukke mat fra overflaten. Svært dyktig til å åpne muslinger ved å klemme, hamre eller vrikke nebbet inn mellom skalldelene. Søker ofte mat i flokk, spesielt utenfor hekkesesongen.

Sosial atferd

Sosial art som danner store flokker utenfor hekkesesongen. Under hekkesesongen kan de være territoriale og aggressive mot inntrengere. Kommuniserer ofte med høye og gjennomtrengende kall.

Flygemønster

Kraftfull og direkte flukt med raske vingeslag. Distinkte svart-hvite vinger med en bred hvit stripe langs armvingen og primærfjærene, noe som er veldig synlig i flukt.

Trekkmønster

I Norge er tjelden en trekkfugl, hvor store deler av bestanden trekker sørover til Vadehavet, De britiske øyer og kyster i Frankrike og enkelte også Sør-Europa. Noen individer, spesielt i de mildeste kystområdene, kan overvintre. Ankommer hekkeområdene tidlig på våren (mars-april) og trekker sørover sensommer/høst (august-oktober).

Territoriell atferd

Territoriell under hekkesesongen, der par forsvarer hekkeplassen sin mot andre tjeld og potensielle rovdyr med høye rop og trusler.

Hekking

Hekkesesong

April til juli, med en topp i mai-juni.

Reirbygging

Reiret er en enkel fordypning skrapt ut i bakken, ofte i grus, sand, skallrester, gress eller tang. Mange hekker på strender, holmer og skjær, men også på tak i byer eller på dyrket mark i innlandet. Ofte i nærheten av vann.

Kullstørrelse

Normalt 2-4 egg, mest vanlig 3.

Beskrivelse av egg

2-4 egg, vanligvis 3. Pergul til gråhvite med mørkebrune, svarte og grå flekker eller 'striper', noe som gir god kamuflasje i reiret.

Rugetid

24-27 dager. Begge foreldrene deltar i rugingen.

Tid til flyging

Ungene er reirflyktende (dunete og kan snart bevege seg) kort tid etter klekking. De blir flygedyktige etter 30-35 dager. Foreldrene fortsetter å mate og beskytte dem i en periode etter at de kan fly.

Foreldreomsorg

Begge foreldrene deltar aktivt i ruging og oppfostring av ungene. De er svært beskyttende og vil forsvare reir og unger aggressivt mot potensielle rovdyr og forstyrrelser.

Hvor finnes den

Felttips

1. Lytt etter kallet. Tjelden er ofte høytlytt. Lær deg de karakteristiske 'kly-iep' og 'pic-pic' lydene, da dette ofte er det første tegnet på dens nærvær.
2. Observer ved lavvann. Den mest aktive fødesøkingen skjer ved lavvann når mudderflater og sandbanker er eksponert. Dette er den beste tiden for observasjon.
3. Se etter flokker. Utenfor hekkesesongen danner tjeld store flokker. Observer rasteplasser og områder der mange individer samles.
4. Sjekk tak. I bynære strandområder, spesielt på våren, kan du se tjeld hekke på flate tak.

Lignende arter

Raske fakta

Utseende:

Svart og hvit med knallrødt nebb og rosa ben

Nøkkelkall:

'Kly-iep' eller 'pic-pic-pic'

Kjennetegn:

Spesialisert 'muslingeåpner'

Vinterdrakt:

Har en hvit halsflekk

Tilpasning:

Kan hekke på tak i byer

Juvenil:

Mattere drakt, kortere og mørkere nebb, gråere ben

Morsomme fakta

• Tjelden er kjent for å være svært monogam og kan pare seg for livet, ofte vende tilbake til samme hekkeområde år etter år.
• Navnet 'oystercatcher' (østersfanger) er litt misvisende, da den spiser mange forskjellige typer skjell og virvelløse dyr, selv om store muslinger er en viktig del av dietten.
• Tjeldunger er reirflyktende, noe som betyr at de kan forlate reiret kort tid etter klekking, men er avhengige av foreldrene for mat og beskyttelse i flere uker.
• Noen tjeld har utviklet en vane med å hekke på flate hustak i byområder, noe som reduserer predasjon fra landbaserte rovdyr.
• Tjeldens nebb vokser kontinuerlig og slites ned under sonden og skallåpning, og formen kan endre seg etter matvanene (f.eks. mer spiss for hakkere, mer butt for de som vrikker).

Vitenskapelig klassifisering

Rike

Animalia

Rekke

Chordata

Klasse

Aves

Orden

Charadriiformes

Familie

Haematopodidae

Slekt

Haematopus

Art

H. ostralegus

Utforsk Tjeld