Birdby LogoBirdby
Låvesvale (Hirundo rustica)

Låvesvale

Least Concern (Livskraftig)

Hirundo rustica

Så du en fugl? Identifiser den umiddelbart med Birdby-appen

Åpne appen

Om arten

Låvesvalen er en liten, slank spurvefugl kjent for sin karakteristiske mørkeblå overside, rustrøde strupe og lange, kløftede stjert. Den er en trekkfugl som tilbringer sommeren i store deler av den nordlige halvkule og overvintrer i tropiske og subtropiske områder. Den er sterkt knyttet til menneskelig bebyggelse, spesielt gårdsbruk, hvor den bygger reir i bygninger.

Størrelse og levetid

Lengde
17-19 cm (inkludert stjertfjær på opptil 7 cm)
Vingespenn
32-34.5 cm
Vekt
16-22 g
Levetid
Gjennomsnittlig 2-4 år i naturen, men kan leve opptil 11 år.
Kosthold
Insekteter

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt
Voksne fugler har en glinsende mørkeblå (nesten svart) overside, rustrød panne og strupe, og en kremhvit til lys oransje underside. Brystbåndet er mørkeblått. Stjerten er dypt kløftet med lange ytre stjertfjær og hvite flekker på alle stjertfjærene unntatt de midterste.
Nebbform
Kort, bred og flat nebb, tilpasset fangst av insekter i flukt. Svart farge.
Øyenfarge
Mørkebrune øyne.
Beinfarge
Svarte ben og føtter.
Særtrekk
Den dype kløftede stjerten, den rustrøde strupen og pannen, og den mørkeblå oversiden er karakteristiske. De hvite flekkene på stjertfjærene er synlige i flukt.
Ungfuglutseende
Ungfugler er mattere i fargene enn voksne. Oversiden er mer brunsvart enn glinsende mørkeblå, og den rustrøde fargen på strupen og pannen er blekere, ofte mer oransjebrun. De ytre stjertfjærene er kortere og stjerten er mindre dypt kløftet.
Sesongendringer
Ingen markante sesongmessige endringer i fjærdrakt utover generell slitasje av fjær mot slutten av hekkesesongen før myting.
Kjønnsdimorfisme
Hannene har generelt lengre ytre stjertfjær enn hunnene, og den rustrøde fargen på strupen kan være mer intens. Ellers er kjønnene svært like i fjærdrakt.

Slik identifiseres

  1. 1

    Stjert

    Se etter den lange, dypt kløftede stjerten med hvite flekker på de ytre fjærene. Dette er et av de mest karakteristiske kjennetegnene.

  2. 2

    Fjærdrakt

    Legg merke til den glinsende mørkeblå oversiden, den rustrøde pannen og strupen, og det mørke brystbåndet som skiller den rustrøde strupen fra den lysere undersiden.

  3. 3

    Flukt

    Observer den raske, elegante og akrobatiske flukten, ofte lavt over bakken eller vannet.

  4. 4

    Habitat

    Låvesvaler er ofte å finne i nærheten av gårdsbruk og åpne landskap, og de flyr ofte inn og ut av bygninger.

  5. 5

    Sang/Kall

    Lytt etter den karakteristiske kvitrende og pludrende sangen, ofte avsluttet med en 'svirr'-lyd, eller det skarpe 'kvitt'-kallet.

Habitat og utbredelse

Biomer
Tempererte og subtropiske områder, ofte i nærheten av åpne landskap som jordbruksland, enger og våtmarker.
Utbredelsesområde
Hekker over store deler av Europa, Asia og Nord-Amerika. Overvintrer i Afrika, Sør-Asia og Sør-Amerika.
Høydeområde
Fra havnivå opp til ca. 3000 meter, men mest vanlig i lavlandet og åpent kulturlandskap.
Foretrukne miljøer
Åpent kulturlandskap med tilgang på bygninger (låver, uthus, broer) for reirbygging, og vannkilder. Unngår tette skoger og urbane sentrum.

Atferd

Aktivitetstid
Diurnal (dagaktiv).
Matvaner
Fanger insekter i flukt, ofte lavt over bakken eller vannflaten. Dietten består hovedsakelig av fluer, mygg, biller og møll. De kan også drikke vann i flukt ved å skumme over vannflaten.
Sosial atferd
Hekker ofte i løse kolonier. Utenfor hekkesesongen samles de i store flokker, spesielt under trekket og ved overnattingsplasser.
Flygemønster
Elegant og akrobatisk flukt med raske vingeslag, skarpe svinger og glid. Flyr ofte lavt over bakken i jakt på insekter.
Trekkmønster
Langdistansetrekkfugl. Europeiske låvesvaler trekker sørover til Afrika, mens nordamerikanske fugler trekker til Sør-Amerika. Trekket foregår i store flokker, ofte langs kystlinjer og elvedaler. Ankommer hekkeområdene i april-mai og drar i august-september.
Territoriell atferd
Forsvarer et lite område rundt reiret under hekkesesongen, men er ellers ganske sosiale.

Sang og kall

Sang
En rask, kvitrende og pludrende sang, ofte avsluttet med en karakteristisk 'svirr'-lyd. Sangen er en blanding av melodiske triller og tørre, raspende lyder. Fremføres ofte fra en sitteplass eller i flukt.
Kall
Vanlige kontaktlyder inkluderer et skarpt 'kvitt' eller 'tsvit'. Varsellyder er et mer insisterende 'tsvit-tsvit' eller 'sitt-sitt'.
Når den lyder
Synger mest intenst i hekkesesongen, spesielt om morgenen og kvelden. Kontaktlyder høres gjennom hele dagen.

Hekking

Hekkesesong
Mai til august i Norge, med to kull som er vanlig.
Reirbygging
Bygger skålformede reir av gjørme og spytt, forsterket med strå og plantefibre, og foret med fjær. Reirene plasseres vanligvis på horisontale bjelker eller vegger inne i bygninger som låver, uthus, garasjer, under broer eller i tunneler. Begge foreldrene deltar i reirbyggingen.
Kullstørrelse
3-7 egg per kull, vanligvis 4-5.
Beskrivelse av egg
3-7 egg (vanligvis 4-5), hvite med rødbrune eller gråbrune flekker, spesielt konsentrert rundt den butte enden. Eggene er ca. 20 x 14 mm store.
Rugetid
14-16 dager, hovedsakelig utført av hunnen.
Tid til flyging
18-23 dager etter klekking. Ungene mates av begge foreldrene.
Foreldreomsorg
Begge foreldrene mater ungene og forsvarer reiret. Ungene blir matet i flere dager etter at de har forlatt reiret.

Hvor finnes den

Gårdsbruk og landlige områder

Låver, uthus, staller og andre landbruksbygninger er primære hekkeplasser. De kan ofte sees flygende rundt bygningene.

Åpne landskap

Enger, jorder, våtmarker og elvedaler hvor det er rikelig med flygende insekter.

Vannkilder

Innsjøer, dammer og elver, hvor de fanger insekter og drikker i flukt.

Felttips

  1. Se etter reir. Søk etter de karakteristiske gjørmereirene på bjelker eller vegger inne i åpne bygninger på gårder.
  2. Observer flukten. Låvesvaler er svært aktive i luften. Følg med på deres raske og uforutsigbare flukt når de jakter insekter.
  3. Lytt etter sangen. Deres kvitrende sang er lett gjenkjennelig og kan ofte høres fra sitteplasser på ledninger eller tak.
  4. Besøk gårder. Gårdsbruk er det beste stedet å finne låvesvaler i hekkesesongen. Vær respektfull overfor eiendommen.

Lignende arter

Taksvale

Delichon urbicum

Taksvalen har helhvit underside, inkludert strupen, og en tydelig hvit overgump. Stjerten er kortere og mindre dypt kløftet. Den bygger reir utvendig på bygninger, ofte under takskjegg, og reiret er helt lukket med et lite inngangshull.

Sandsvale

Riparia riparia

Sandsvalen er mindre og har en matt brun overside og hvit underside med et tydelig brunt brystbånd. Stjerten er kun svakt kløftet. Den hekker i kolonier i sand- eller jordbanker.

Rødstrupesvale

Cecropis daurica

Rødstrupesvalen har en rustrød nakke og overgump, og en mer utbredt rustrød farge på undersiden. Den har også en lengre og mer spiss stjert. Den er en sjelden gjest i Norge.

Raske fakta

Hovedtrekk:
Mørkeblå overside, rustrød strupe, dyp kløftet stjert.
Hekkehabitat:
Inne i bygninger (låver, uthus).
Føde:
Flygende insekter.
Trekkfugl:
Ja, langdistansetrekkfugl.
Status i Norge:
Vanlig hekkefugl.

Morsomme fakta

  • Låvesvalen er en av verdens mest utbredte spurvefugler.
  • Lengden på hannens ytre stjertfjær er en viktig indikator på hans kondisjon og attraktivitet for hunner.
  • De kan fly opptil 1000 km per dag under trekket.
  • Låvesvaler har en lang historie med sameksistens med mennesker, og deres tilstedeværelse på gårder ble ofte sett på som et tegn på lykke.
  • De kan fange tusenvis av insekter daglig, noe som gjør dem til viktige skadedyrbekjempere.

Vitenskapelig klassifisering

Rike
Animalia
Rekke
Chordata
Klasse
Aves
Orden
Passeriformes
Familie
Hirundinidae
Slekt
Hirundo
Art
Hirundo rustica

Utforsk Låvesvale

Identifiser fugler hvor som helst

Gratis på iOS, Android og web. Bilde- og lydidentifisering, full artsdatabase og din personlige liste.

Åpne i appen