Birdby LogoBirdby
Fiskemåke (Larus canus)

Fiskemåke

Livskraftig (Least Concern) globalt. I Norge er den rødlistet som Nær truet (NT) på grunn av betydelig tilbakegang.

Larus canus

Så du en fugl? Identifiser den umiddelbart med Birdby-appen

Åpne appen

Om arten

Fiskemåken er en mellomstor måke som ofte blir oversett eller forvekslet med større måkearter. Den er kjent for sin elegante flukt og ofte sees i både kystnære strøk, innlandsvann og urbane miljøer. Den er en av våre vanligste måkearter og spiller en viktig rolle i økosystemet som en opportunistisk alteter.

Størrelse og levetid

Lengde
40-46 cm
Vingespenn
110-125 cm
Vekt
290-550 g
Levetid
Typisk 10-15 år, maksimalt registrert over 25 år
Kosthold
Opportunistisk alteter som livnærer seg på fisk, krepsdyr, insekter, mark, egg, unger av andre fugler, åtsler, bær, korn, og menneskelig avfall.

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt
Voksne fugler i hekkeperioden har et rent utseende med grå rygg og vinger, hvitt hode, hals, underside og hale. Vingespissene har karakteristiske svarte flekker med hvite spisser. Ikke-hekkende voksne har svake gråbrune streker på hodet.
Nebbform
Middels stort, relativt spinkelt nebb, gulgrønt med mørkere bånd hos unge fugler, blir rent gult og mer utpreget for voksne fugler i hekketid. Vinterdrakt viser grønnliggul nebb med mørkt bånd eller flekker.
Øyenfarge
Mørke øyne (mørkebrune) hos alle aldre. Den lyse irisringen rundt øyet er ofte fremtredende.
Beinfarge
Grønn-gule
Særtrekk
Sammenlignet med større måker er den slankere med et mer elegant og spinkelt nebb. Dens 'vennlige' ansiktsuttrykk og mørke øyne skiller den fra guløyde måker. De svarte vingespissene med tydelige hvite 'speil' er et godt kjennetegn.
Ungfuglutseende
Ungfugler er mer spraglete med brungule til gråbrune mønstre på rygg og hode. Nebbet er mørkt med lyserosa base og bena er rosa-grålige. Det tar typisk 2-3 år å oppnå voksen fjærdrakt.
Sesongendringer
Hekkedrakt er ren og klar med hvitt hode. I vinterdrakt får voksne fugler en diffus gråbrun strekning på hodet, spesielt bak øye og i nakken. Nebbfargen kan bli mer mattere og ha mørkere merker.
Kjønnsdimorfisme
Minimal. Hannen er generelt litt større enn hunnen, men kjønnene er ellers svært like i fjærdrakten.

Slik identifiseres

  1. 1

    Størrelse og form

    Mellomstor, elegant måke med en slank kropp og relativt små dimensjoner sammenlignet med de fleste andre hvithodemåker.

  2. 2

    Fjærdrakt (voksen)

    Grå rygg og vinger, med rent hvite undersider, hode og hale. Vingespissene har tydelige svarte flekker med små hvite 'speil'.

  3. 3

    Øyne og nebb

    Mørke øyne gir et 'mykt' uttrykk, i motsetning til de 'harde' gule øynene hos flere større måkearter. Nebbet er gult (i hekkesesongen) og spinkelt, uten den røde flekken stormåken og gråmåken har.

  4. 4

    Benfarge

    Grønn-gule ben er et godt kjennetegn for voksne fugler.

  5. 5

    Ungfugldrakt

    Ungfugler er mer spraglete brune og hvite, med mørkt nebb og rosa-grå ben. Får gradvis mer voksendrakt over 2-3 år.

  6. 6

    Vokalisering

    Det karakteristiske 'kii-a' ropet er et godt kjennetegn.

Habitat og utbredelse

Biomer
Tempererte kystsoner, ferskvannsjøer, elver, åkermarker, urbane områder.
Utbredelsesområde
Hekker i den boreale og tempererte sonen i Europa, Asia og Nord-Amerika. Overvintrer lenger sør i mildere kystområder og innland.
Høydeområde
Fra havnivå opp til om lag 1000 moh i innlandet, der den hekker ved alpine vann.
Foretrukne miljøer
Kystlinjer, elvemunninger, havner, fjorder, elver, innsjøer, jordbruksland, søppelplasser, urbane parker og tak.

Atferd

Aktivitetstid
Dagaktiv, men kan også være aktiv i skumring og daggry, spesielt under hekkesesongen eller når tilgangen på mat er best.
Matvaner
Fiskemåken er en opportunistisk jeger og åtseleter. Den fanger fisk fra overflaten, plukker insekter og meitemark fra åkre, spiser bær, fjerner avfall fra søppelfyllinger og kan plyndre reir fra andre fugler for egg og unger. Den følger ofte ploger for å spise utgravde insekter.
Sosial atferd
Svært sosial, hekker i kolonier som kan variere fra noen få par til flere hundre. Utenom hekketiden samles de i store flokker, spesielt ved attraktive næringskilder eller overnattingsplasser.
Flygemønster
Elegant og lett flukt med dype, jevne vingeslag. Kan sveve og glideflyve når den søker etter mat eller under lek. Ofte svært manøvrerbar.
Trekkmønster
Hekkeområdet strekker seg over store deler av Eurasia og Nord-Amerika. Norske fugler er delvis trekkfugler; mange overvintrer langs norskekysten, mens andre trekker sørover til vest-Europa. Nordlige bestander trekker lenger enn sørlige.
Territoriell atferd
Sterkt territorial i hekketiden, forsvarer reiret og en liten sone rundt mot inntrengere, men kolonien som helhet kan være stor.

Sang og kall

Sang
Ingen egentlig sang. Vokalrepertoaret består hovedsakelig av ulike kontaktlyder og varselrop.
Kall
Den har en karakteristisk, relativt høylytt og skjærende 'kii-a'-låting, gjerne gjentatt flere ganger. Kan også avgi en mer gøyal 'gak-gak-gak' eller 'kwek-kwek' serie, spesielt når den er opprømt eller krangler. Varselrop er ofte korte, hese lyder.
Når den lyder
De er vokale året rundt, men mest høylytte og aktive under hekkesesongen når de forsvarer reir, kommuniserer med maken og roper til ungene.

Hekking

Hekkesesong
Mai til juli i Norge.
Reirbygging
Hekker i kolonier, ofte spredt langs kysten, på holmer, skjær, tak, innsjøøyer eller i fjellet. Reiret bygges på bakken, vanligvis godt skjult i vegetasjon, men kan også hekke i trær eller på bygninger. Reiret er en enkel konstruksjon av kvister, gress, mose og tang.
Kullstørrelse
Som oftest 3 egg.
Beskrivelse av egg
2-4 egg, vanligvis 3. Eggene er olivengrønne til brunaktige med mørke flekker og prikker, godt kamuflert i reiret.
Rugetid
24-29 dager, ruges av begge foreldrene.
Tid til flyging
Ungene er flyvedyktige etter 30-35 dager, men blir matet av foreldrene i en periode etter dette.
Foreldreomsorg
Begge foreldrene deltar i ruging, mating og beskyttelse av ungene. Ungene blir hentet mat til og veiledet etter at de forlater reiret.

Hvor finnes den

Kystområder

Langs hele norskekysten, spesielt på holmer, skjær, og i havner.

Innlandsvann

Ved større innsjøer og elver, også i fjellet ved ferskvann.

Jordbruksområder

Ofte sees i åkerlandskapet der de følger ploger eller beiter på insekter og meitemark.

Urbane strøk

Mer vanlig i byer, særlig ved søppelfyllinger, parker og fra hustak hvor de ofte hekker.

Felttips

  1. Se etter karakteristisk flukt. Fiskemåken har en lett og elegant flukt; legg merke til dens mindre, mer grasiøse silhuett sammenlignet med større måker.
  2. Lytt etter ropene. De distinkte 'kii-a'-ropene er et godt spor for å lokalisere og identifisere arten.
  3. Observer nærbilder av nebb og øyne. De mørke øynene og det slankere nebb, uten rød flekk, er avgjørende kjennetegn for å skille den fra liknende måkearter.
  4. Sjekk benfargen. Grønn-gule ben er et sikkert tegn på en voksen fiskemåke.
  5. Følg flokker. Utenfor hekkesesongen samles de ofte i flokker; observer disse for å se variasjoner i alder og fjærdrakt.

Lignende arter

Stormåke

Larus argentatus

Stormåken er betydelig større med et kraftigere nebb som har en rød flekk på undernebbet og bleke, gule øyne. Fiskemåken er mindre, slankere, har mørke øyne og et mindre, gulgrønt nebb uten rød flekk.

Gråmåke

Larus hyperboreus

Gråmåken er større og har en spesifikt lysere grå farge, spesielt på vingene, som mangler de svarte ytterfjærene som er karakteristiske for fiskemåken. Den har også et kraftigere nebb og gult øye.

Krykkje

Rissa tridactyla

Krykkjen er mer kompakt og har kortere ben enn fiskemåken. Den har også mørke ben og en mer grålig hals i hekkedrakt, samt litt kortere nebb. Krykkjer sees sjelden langt fra kysten, og har et tydelig gråtende 'kitt-i-wake'-rop.

Raske fakta

Middels stor måke:
40-46 cm lengde
Mørke øye:
Gir et 'vennlig' uttrykk
Gult nebb:
Uten rød flekk
Grønn-gule ben:
Godt kjennetegn
Hekker i kolonier:
Langs kyst og ved ferskvann
Opportunistisk alteter:
Spiser nesten hva som helst
Nær truet i Norge:
Globalt livskraftig

Morsomme fakta

  • Fiskemåken ble tidligere regnet som en hellig fugl av noen sjøfolk, kjent som 'fishermen's friend' fordi den ofte fulgte fiskefartøy.
  • Til tross for navnet 'fiskemåke', er fisk bare en del av dietten; den er en svært tilpasningsdyktig spisested.
  • Fiskemåken er valgt til fylkesfugl for Finnmark fylke i Norge.
  • På grunn av sin evne til å utnytte menneskeskapte matkilder, har den nylig tilpasset seg et liv i byer, hekkende på hustak og besøkende søppelfyllinger.

Vitenskapelig klassifisering

Rike
Animalia
Rekke
Chordata
Klasse
Aves
Orden
Charadriiformes
Familie
Laridae
Slekt
Larus
Art
canus

Utforsk Fiskemåke

Identifiser fugler hvor som helst

Gratis på iOS, Android og web. Bilde- og lydidentifisering, full artsdatabase og din personlige liste.

Åpne i appen