Birdby LogoBirdby
Kryssnebb (Loxia curvirostra)

Kryssnebb

Livskraftig (LC) globalt og i Norge.

Loxia curvirostra

Så du en fugl? Identifiser den umiddelbart med Birdby-appen

Åpne appen

Om arten

Kryssnebben er en mellomstor finkefugl, lett gjenkjennelig på sitt unike kryssende nebb. Dette nebbet er spesialtilpasset for å åpne kongler og trekke ut frø, som er dens primære føde. Den er nomadisk og dens distribusjon og hekkesuksess er sterkt knyttet til tilgangen på konglefrø. Den har en kraftig kroppsbygning og en kort, kløftet stjert.

Størrelse og levetid

Lengde
15-18 cm
Vingespenn
27-30 cm
Vekt
35-55 g
Levetid
Opptil 8 år i naturen, gjennomsnittlig 2-3 år
Kosthold
Hovedsakelig frø fra bartrær, særlig gran, furu og lerk. Den kan også spise knopper, bær og insekter, spesielt under hekkesesongen.

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt
Voksne hanner er mursteinsrøde til oransjerøde, spesielt på hode, bryst og overgump. Vingene og stjerten er mørkebrune. Hunner er gulgrønne til olivengrønne, ofte med innslag av gråbrunt, og likeledes med mørke vinger og stjert. Ungfugler er stripete i brunt og grått, med mer utydelige farger.
Nebbform
Nebbet er svært karakteristisk, der over- og undernebb krysser hverandre. Kryssingen kan være enten venstre over høyre eller høyre over venstre, og svinger vanligvis til siden. Dette er en tilpasning for å lirke ut frø fra kongler.
Øyenfarge
Mørkebrun.
Beinfarge
Mørkebrun til sortgrå.
Særtrekk
Det kryssende nebbet er det definitive kjennetegnet. Den robuste kroppsbygningen og den relativt korte, kløftede stjerten hjelper også. Fargen på hannene er også et godt kjennetegn.
Ungfuglutseende
Ungfugler er stripete over det hele, med en gråbrun grunnfarge og mørkere streker. De mangler de voksnes klare farger.
Sesongendringer
Plumageendringer er minimale utenfor rugeperioden, men fargene kan falme noe over tid. Hanner kan bli dypere rød under hekkesesongen, mens hunnene kan fremstå mer intenst gulgrønne. Ungfugler får voksenfjærdrakt etter første myting.
Kjønnsdimorfisme
Meget tydelig. Hanner er røde/oransjerøde, mens hunner er gulgrønne/olivengrønne.

Slik identifiseres

  1. 1

    Nebbform

    Det kryssende nebbet er det mest unike og avgjørende kjennetegnet. Observer hvordan over- og undernebb overlapper.

  2. 2

    Plumage

    Legg merke til fargen: mursteinsrød/oransjerød for voksne hanner, gulgrønn/olivengrønn for voksne hunner, og stripete for ungfugler.

  3. 3

    Vinger og stjert

    Mørke vinger og stjert uten tydelige vingebånd skiller den fra båndkorsnebben.

  4. 4

    Størrelse og kroppsbygning

    Relativt kraftig kroppsbygning med et stort hode i forhold til kroppen, og en kort, kløftet stjert.

  5. 5

    Stemme

    Lytt etter det karakteristiske metalliske 'gjipp' eller 'tipp' ropet, spesielt i flukt.

  6. 6

    Atferd

    Se etter fugler som arbeider med kongler i bartrær, ofte hengende opp ned.

Habitat og utbredelse

Biomer
Boreal barskog, temperert barskog, fjellskog og blandingsskog.
Utbredelsesområde
Utbredt over det meste av den nordlige halvkule, inkludert Nord-Amerika, Europa og Asia. I Norge finnes den i bar- og blandingsskog over nesten hele landet, men er mest vanlig i Øst-Norge og langs kysten opp til Trøndelag. Dens tilstedeværelse er ujevn og avhenger av kongletilgang.
Høydeområde
Fra lavland opp til tregrensen, vanligvis under 1500 meters høyde, men kan finnes høyere i alpine barskogområder.
Foretrukne miljøer
Trives best i barskog dominert av gran, furu eller lerk, der det er god tilgang på kongler. Den kan også finnes i blandingsskog hvis det er tilstrekkelig innslag av bartrær. Foretrekker eldre skogbestander der kongleproduksjonen er høy.

Atferd

Aktivitetstid
Dagaktiv.
Matvaner
Spesialisert på å trekke frø fra kongler. De bruker nebbet til å brekke av skjellene og den muskuløse tungen til å trekke ut frøene. De er også observert spisende på knopper og bær, og tar insekter når konglefrø er knappe. De spiser ofte mens de henger opp ned på konglene.
Sosial atferd
Lever ofte i små flokker utenfor hekkesesongen. Under hekkesesongen danner de monogame par. De er ikke spesielt territorielle, og hekker ofte i løse kolonier hvis matressursene er konsentrert.
Flygemønster
Flyr i en karakteristisk bølgende flukt med raske vingeslag, typisk for finkefugler. De kan fly i flokker, spesielt når de leter etter nye matkilder.
Trekkmønster
Nomadisk. Kryssnebben utfører ingen regelmessige årlige migrasjoner, men foretar uregelmessige invasjoner (irseksjoner) når kongleproduksjonen i ett område er lav og høy i et annet. Disse invasjonene kan omfatte tusenvis av fugler og strekke seg over store områder.
Territoriell atferd
Ikke aggressivt territoriell. De forsvarer et lite område rundt redet under hekkesesongen, men mattilgangen er viktigere enn et fast territorium.

Sang og kall

Sang
Sangen er en blanding av dype, rullende triller og varianter av kontaktropene, ofte framført fra toppen av et bartre. Den er kraftigere og mer variert enn de enkle ropene, med en 'tjup-tjup-tjup' eller 'tjypp-tjypp-tjypp' som innslag.
Kall
Ofte høres et karakteristisk, metallisk 'gjipp' eller 'tipp', lyd. Variasjoner inkluderer et hardere 'tyuk-tyuk' eller et mer summende 'chup-chup'. Kontaktropene er et viktig identifikasjonskjennetegn og varierer litt mellom underarter, men felles er den relativt 'harde' kvaliteten.
Når den lyder
Vokaliserer ofte gjennom hele året, men spesielt under hekkesesongen og når de flyr i flokk på jakt etter matkilder.

Hekking

Hekkesesong
Variabel, avhenger av kongletilgang. Kan hekke nesten når som helst på året, men mest vanlig sent vinter/tidlig vår (februar-mai) eller sensommer/høst (august-oktober) i perioder med god kongletilgang.
Reirbygging
Redet er en solid, skålformet konstruksjon bygget av greiner, mose, lav og gras, ofte foret med fine røtter og hår. Plasseres høyt oppe i et bartre, godt gjemt nær stammen eller på en tykk gren.
Kullstørrelse
2-5 egg, vanligvis 3-4.
Beskrivelse av egg
2-5 egg, vanligvis blekblå eller grønnblå, med mørkere flekker og streker, ofte konsentrert mot den stumpe enden.
Rugetid
12-16 dager, hovedsakelig hunnen ruger.
Tid til flyging
18-22 dager. Ungene blir matet av begge foreldrene etter at de har forlatt redet.
Foreldreomsorg
Begge foreldrene mater ungene med konglefrø, men hunnen er ansvarlig for hoveddelen av rugingen og varmer små unger. Hannen mater hunnen under rugingen.

Hvor finnes den

Barskog (gran, furu, lerk)

Dette er det primære habitatet. Se etter områder med godt med konglebærende trær.

Fjellskog

I Skandinavia finnes de også i fjellbarskogen, spesielt der det er furu og gran.

Tidligere hogstfelt med gjenvekst

Yngre trær kan også produsere kongler, og områder med variert skogalder kan være attraktive.

Felttips

  1. Lytt etter ropene. Kryssnebbene er ofte lettere å høre enn å se, spesielt når de flyr over eller sitter høyt oppe i trærne og jobber med konglene. Lær deg de karakteristiske 'gjipp'-ropene.
  2. Søk etter føderegn. Se etter avgnagde kongler og kongleskall under bartrær. Dette er et tydelig tegn på at kryssnebb og/eller ekorn har vært aktive.
  3. Fokuser på konglebestand. Finn områder med stor kongleproduksjon. Under invasjonsår kan de dukke opp hvor som helst med bartrær.
  4. Vær tålmodig. De kan være sky, men også svært fokuserte på maten. Sitt stille og vent, de kan komme ned for å drikke eller spise grus.

Lignende arter

Båndkorsnebb

Loxia leucoptera

Båndkorsnebben er litt mindre og har to tydelige hvite vingebånd, noe kryssnebben mangler. Sangen og ropene er også forskjellige; båndkorsnebben har lysere og mer piperop.

Grantre-korsnebb

Loxia scotica

Utseendemessig svært lik vanlig kryssnebb og kan kun skilles med vanskeligheter i felt. Skotsk korsnebb (noen ganger regnet som en underart av kryssnebb) er marginalt større med et mer kraftig nebb. De to kan kun sikkert skilles på vokaliseringsforskjeller, skotsk kryssnebb har et dypere 'choop'-rop.

Furukryssnebb

Loxia pytyopsittacus

Furukryssnebben er større og har et mer massivt og butt nebb enn kryssnebben, med en rettere nebbrygg. Den har også en dypere og kraftigere stemme. Hannen er ofte dypere rød og hunnen gråere enn kryssnebben.

Raske fakta

Spesialisert føde:
Frukter av bartrær, spesielt frø fra kongler.
Nebbets funksjon:
Kryssende nebb er en unik tilpasning for å åpne kongleskjell og trekke ut frø.
Flyttemønster:
Nomadisk med uregelmessige invasjoner (inseksjoner) basert på kongletilgang.
Hekketid:
Kan hekke nesten hele året hvis tilgangen på konglefrø er god.
Vokal:
Metallisk 'gjipp' eller 'tipp' rop.

Morsomme fakta

  • Kryssnebbens nebb er asymmetrisk, der over- og undernebbet krysser hverandre. Dette gjør det mulig for fuglen å spise kongler på en svært effektiv måte, en tilpasning som er unik i fugleverdenen.
  • Nebbet er så spesialisert at det nesten er uegnet for å plukke opp frø fra flat mark, noe som gjør dem svært avhengige av bartrær.
  • De kan hekke midt på vinteren hvis det er god tilgang på kongler, da ungene er godt isolert i reiret og foreldrene har tilgang på kalori-rik mat.
  • Den store variasjonen i nebb-størrelse og -form blant kryssnebber har ført til diskusjoner om flere arter, for eksempel furukryssnebb (Loxia pytyopsittacus) og båndkorsnebb (Loxia leucoptera) som tidligere ble betraktet som underarter av vanlig kryssnebb.

Vitenskapelig klassifisering

Rike
Animalia
Rekke
Chordata
Klasse
Aves
Orden
Passeriformes
Familie
Fringillidae
Slekt
Loxia
Art
Loxia curvirostra

Utforsk Kryssnebb

Identifiser fugler hvor som helst

Gratis på iOS, Android og web. Bilde- og lydidentifisering, full artsdatabase og din personlige liste.

Åpne i appen