Birdby LogoBirdby
Nordlig spottefugl (Mimus polyglottos)

Nordlig spottefugl

Livskraftig (LC) i henhold til IUCNs rødliste.

Mimus polyglottos

Så du en fugl? Identifiser den umiddelbart med Birdby-appen

Åpne appen

Om arten

Den nordlige spottefuglen er en mellomstor spurvefugl kjent for sin ekstraordinære evne til å etterligne lydene fra andre fugler og til og med andre dyrearter og menneskeskapte lyder. Den har en slank kropp, en lang hale og en forholdsvis liten nebb. Den er en territorial fugl som ofte synger fra iøynefallende abbor, og er gjenkjennelig på sine hvite vingeflekker som er spesielt tydelige under flukt.

Størrelse og levetid

Lengde
20.5-28 cm
Vingespenn
31-38 cm
Vekt
45-58 g
Levetid
Opptil 8 år i vill tilstand
Kosthold
Hovedsakelig insekter om sommeren (gresshopper, biller, maur, veps, edderkopper) og frukt/bær om høsten og vinteren (kvedebær, eføybær, villkirsebær, hagtorn, fiken med mer).

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt
Voksne fugler har en gråbrun overside og lysere underside, nesten hvit, med svakt mørkere striper på brystet. De har fremtredende hvite flekker på primærfjærene som er tydelige både i flukt og når vingen er foldet. Ytre halefjær er hvite, noe som gir en hvit kant på halen. Hodet er grått med en hvit øyering og en mørk bryststripe som går over øyet.
Nebbform
Slank, lett nedoverbuet, mørk nebb.
Øyenfarge
Gul.
Beinfarge
Mørke, grå-svarte ben og føtter.
Særtrekk
De hvite vingeflekkene og den lange halen med hvite ytre halefjær er svært karakteristiske. Den nervøse rykkende haleføringen og vingeløftingen er også et godt kjennetegn.
Ungfuglutseende
Ungfugler ligner voksne, men har mer utpreget striper på brystet og sidene, og er generelt litt mattere i fargene.
Sesongendringer
Ingen markante sesongvariasjoner i fjærdrakten.
Kjønnsdimorfisme
Ingen merkbar seksuell dimorfisme i fjærdrakten; hanner og hunner ser like ut.

Slik identifiseres

  1. 1

    Fjærdrakt

    Se etter den ensfargede gråbrune oversiden og den lyse undersiden. Den hvite øyeringen er også et godt kjennetegn.

  2. 2

    Hvite vingeflekker

    Dette er det mest karakteristiske kjennetegnet, spesielt tydelig i flukt når de hvite sekundære vingedekkfjærene dannet et stort hvitt felt.

  3. 3

    Halen

    Lang, mørk hale med markante hvite ytre halefjær. Ofte rykker fuglen med halen opp og ned.

  4. 4

    Sang

    Den komplekse og gjentakende sangen, ofte med etterligninger av andre arter, er det definitive kjennetegnet. Flere gjentakelser av en frase før den bytter melodi.

  5. 5

    Oppførsel

    Ofte sett på gressplener og åpne områder mens de 'viser frem' vingene ved å løfte dem i en serie rykk, ofte før de løper fremover. Aggressiv territoriell oppførsel.

Habitat og utbredelse

Biomer
Trives i en rekke åpne og halvåpne habitater, inkludert forsteder, parker, hager, jordbruksområder, kratt, ørkenkratt og åpne skogsområder.
Utbredelsesområde
Hele det sørlige Canada, USA, Mexico, Bahamas, Caymanøyene, Cuba og Hispaniola.
Høydeområde
Fra havnivå opp til ca. 2400 meter, avhengig av region.
Foretrukne miljøer
Foretrekker områder med spredte trær og busker for hekking og skjul, samt åpne områder for fôring. Menneskeskapte habitater som forsteder og parker er ideelle på grunn av tilgangen til mat og reirsteder.

Atferd

Aktivitetstid
Dagaktiv, men er kjent for å synge på måneklare netter, spesielt under hekkesesongen.
Matvaner
Føden består hovedsakelig av insekter om sommeren, som de ofte fanger på bakken eller fra lav vegetasjon. Om høsten og vinteren skifter de til å spise bær og frukt. De kan også fange insekter i flukt og drikke nektar fra blomster. De er kjent for å forsvare matkilder aggressivt.
Sosial atferd
Utenom hekketiden kan de danne små flokker, men er generelt nokså territoriale, spesielt under hekkesesongen. De kan være aggressive mot andre fugler og dyr som kommer inn i deres territorium, inkludert mennesker.
Flygemønster
Sterk, bølgende flukt med raske vingeslag. De hvite vingeflekkene er spesielt fremtredende under flukt. Ofte ser man dem løfte vingene i en serie rykk når de lander eller forsvarer territoriet.
Trekkmønster
De nordligste populasjonene kan trekke korte avstander sørover om vinteren, men mange populasjoner, spesielt i sørlige USA og Karibia, er standfugler. Trekk er ofte uregelmessig og delvis.
Territoriell atferd
Sterkt territoriale, spesielt hannen under hekkesesongen. De vil aggressivt forsvare reiret og matkilder mot inntrengere, ofte ved å fly ned i angrep og synge fra høye punkter.

Sang og kall

Sang
En kompleks og variert sang, bestående av serier med frasegjentakelser – ofte tre eller flere ganger – etterfulgt av en annen frase. Sangen er en blanding av etterligninger av andre fuglearters sang (fra 25 til over 200 forskjellige arter er observert), samt egne lyder og menneskeskapte lyder. Sangen kan vare lenge, ofte fra høye abbor, og kan høres både dag og natt, spesielt under hekkesesongen.
Kall
Har en rekke kallerop, inkludert skarpe 'chek'-lyder, myke 'hew'-lyder og hissende lyder når de er truet.
Når den lyder
Synger mest intensivt om våren og sommeren under hekkesesongen, men kan synge til alle tider av året. Er kjent for å synge på måneklare netter.

Hekking

Hekkesesong
Varierer geografisk, men gjerne fra mars til august, med mulighet for 2-3 kull per sesong.
Reirbygging
Reiret bygges vanligvis av hunnen, ofte lavt nede i en tornefull busk eller et lite tre, 1-3 meter over bakken. Reiret er en åpen, koppformet struktur laget av kvister, gress, blader, plantefibre, papir og andre materialer, ofte foret med finere gress, røtter og hår. Begge foreldrene deltar i fôring av ungene.
Kullstørrelse
2-6 egg, vanligvis 3-5.
Beskrivelse av egg
2-6 egg (vanligvis 3-5) som er blågrønne eller blekblå, med brune eller rødbrune flekker og spetter som er tettest i den brede enden. Eggene er ca. 2.4 x 1.8 cm.
Rugetid
11-14 dager, utført hovedsakelig av hunnen.
Tid til flyging
11-13 dager etter klekking forlater ungene reiret.
Foreldreomsorg
Begge foreldrene mater ungene. Hannen kan fortsette å mate ungene fra første kull mens hunnen starter på et nytt kull. Foreldrene forsvarer reiret og ungene aggressivt.

Hvor finnes den

Forsteder og parker

Dette er sannsynligvis de beste stedene å finne nordlige spottefugler, da de trives i nærheten av mennesker der det er rikelig med trær, busker, plener og matkilder.

Hager og fôringsplasser

De besøker ofte fuglebrett, spesielt de som tilbyr frukt. Hager med bærbusker og frukttrær er gode steder.

Åpne skogsområder og kratt

I mer naturlige omgivelser kan de finnes i utkanten av skog, i krattområder og i semi-åpne landskap.

Jordbrukslandskap

Områder med hekker, trerekker og udyrkede felt kan også tiltrekke seg spottefugler.

Felttips

  1. Lytt etter sangen. Den mest effektive måten å finne en nordlig spottefugl er å lytte etter dens karakteristiske og varierte sang. Sangen er ofte lang og inneholder gjentakelser av fraser fra mange andre fuglearter. De synger gjerne fra iøynefallende abbor som toppen av et tre eller en antenne.
  2. Se etter vingeflekkene. Mens fuglen sitter, kan de hvite flekkene på vingene være skjult. Men under flukt er de svært synlige og er en umiskjennelig indikator. Legg også merke til den hvite kanten på halen.
  3. Observer oppførsel. Spottefuglen er kjent for sin unike 'vinge-flashing' oppførsel der den gjentatte ganger løfter vingene. Dette sies å skremme insekter ut av gjemmestedene sine. Denne oppførselen er et godt kjennetegn i felten. De kan også være relativt tamme i bebygde områder.
  4. Søk i busker og trær. Se i tette busker og små trær hvor de ofte bygger reir og søker skjul. De vil også synge fra toppen av disse trærne.

Lignende arter

Gråspottefugl

Dumetella carolinensis

Nordlig spottefugl er lysere grå, har mer fremtredende hvite vingeflekker og en lengre hale. Gråspottefuglen er mørkere skifergrå, har rustbrun undergump, ingen hvite vingeflekker og kortere hale.

Brunspottefugl

Toxostoma rufum

Nordlig spottefugl er slankere og lysere grå. Brunspottefuglen er større, har en rødbrun overside, tydelige brune striper på brystet og gulaktige øyne. Den har heller ikke de karakteristiske hvite vingeflekkene.

Skriketroster (f.eks. Amerikansk skriketrost)

Turdus migratorius

Selv om de kan forveksles på grunn av lignende størrelse og utbredelse, mangler skriketroster de hvite vingeflekkene. Amerikansk skriketrost har også oransjebrunt bryst og gump, i motsetning til spottefuglens hvite/lysegrå underside.

Raske fakta

Utbredelse:
Nord-Amerika og Karibia
Kosthold:
Insekter og frukt
Unik egenskap:
Etterligner over 200 forskjellige lyder
Territorialitet:
Svært territorial, spesielt under hekking
Status:
Livskraftig (LC)

Morsomme fakta

  • En enkelt nordlig spottefugl kan etterligne opptil 200 forskjellige lyder, inkludert andre fugler, hunder, frosker, bilalarmer og til og med motorsager.
  • Den nordlige spottefuglen er delstatens fugl i fem amerikanske stater: Arkansas, Florida, Mississippi, Tennessee og Texas.
  • Man trodde tidligere at jo eldre en spottefugl var, jo flere sanger kunne den, men nyere forskning tyder på at det er mer knyttet til territoriell kvalitet og sosial status.
  • Hannen synger mer intenst og mer komplekst under hekkesesongen for å tiltrekke seg en partner, og fortsetter å synge for å forsvare territoriet.
  • Vinge-flashing-atferden, der fuglen løfter og vipper vingene gjentatte ganger, antas å være en teknikk for å skremme frem insekter fra gjemmesteder, eller en territoriell markør.

Vitenskapelig klassifisering

Rike
Animalia
Rekke
Chordata
Klasse
Aves
Orden
Passeriformes
Familie
Mimidae
Slekt
Mimus
Art
M. polyglottos

Utforsk Nordlig spottefugl

Identifiser fugler hvor som helst

Gratis på iOS, Android og web. Bilde- og lydidentifisering, full artsdatabase og din personlige liste.

Åpne i appen