Steinskvett

Om arten

Steinskvetten er en liten, slank spurvefugl kjent for sin karakteristiske hvite overgump og stjert med en omvendt T-formet svart tegning. Den er en langdistansetrekkfugl som tilbringer sommeren i store deler av Eurasia og Nord-Amerika, og overvintrer i Afrika sør for Sahara. Den er ofte å se på steinete, åpne habitater, hvor den sitter oppreist og vipper med stjerten.

Størrelse og levetid

Lengde

14-16 cm

Vingespenn

26-32 cm

Vekt

17-30 g

Levetid

Typisk 2-5 år i vill tilstand, men kan bli opptil 8-9 år.

Kosthold

Hovedsakelig insekter og andre små virvelløse dyr; om høsten også bær og frø.

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt

Voksne hanner i hekkedrakt har en slående blågrå overside, lysere krone, svarte vinger, et bredt svart øyebånd (maske) som strekker seg fra nebb til nakke, og en hvit eller lysgul underside. Hunner og hanner i vinterdrakt er mer bruntonede, med en beigebrun overside og en lysere underside, og et mindre tydelig øyebånd. Alle individer har den karakteristiske hvite overgumpen og stjerten med en svart T-formet tegning.

Nebbform

Slankt, spisst og insektetende nebb.

Øyenfarge

Mørkebrune øyne.

Beinfarge

Svarte ben og føtter.

Særtrekk

Den hvite overgumpen og den T-formede svarte tegningen på den ellers hvite stjerten er artens mest karakteristiske kjennetegn, synlig i flukt og når fuglen vipper stjerten. Oppreist holdning og hyppig stjertvipping er også typisk.

Ungfuglutseende

Ungfugler er flekkete brune på oversiden og brystet, med en lysere, skjellmønstret underside. Den karakteristiske stjerttegningen er til stede, men kan være noe mindre distinkt enn hos voksne. De får gradvis sin første vinterdrakt og ligner da mer på voksne hunner.

Sesongendringer

Hannen skifter fra en klar hekkedrakt (blågrå og svart) til en mer dempet, brunlig-grå vinterdrakt etter hekkesesongen. Hunnen er generelt mer brunlig året rundt, men også hennes farger kan bli noe mattere utenfor hekkesesongen.

Kjønnsdimorfisme

Markert kjønnsdimorfisme i hekkedrakten. Hannene er mer fargerike med klar blågrå overside og tydelig svart øyemaske. Hunnene er mer dempede, brunlige. I vinterdrakt ligner kjønnene mer på hverandre, men hanner kan fortsatt ha en tendens til mer grålig rygg.

Slik identifiseres

1. 1

   Hvit overgump og stjerttegning

   Det mest pålitelige kjennetegnet. Se etter en helt hvit overgump og de ytre delene av stjerten som er hvite med en distinkt svart T-formet tegning i midten, synlig i flukt og når fuglen sitter.

2. 2

   Atferd og holdning

   Sitter ofte oppreist på steiner, tuer eller andre forhøyninger, og vipper konstant med stjerten.

3. 3

   Hekkeklær (hann)

   Blågrå rygg, svart øyemaske og hvite kinn og underside er umiskjennelig for hekkende hanner.

4. 4

   Habitat

   Foretrekker åpne, steinete områder, fjell, kystklipper og heder. Ikke typisk i skog eller tette buskas.

5. 5

   Varselrop

   Den tørre, raslende 'tsjekk-tsjekk' er lett å gjenkjenne og ofte det første tegnet på en steinskvett i nærheten.

Habitat og utbredelse

Biomer

Tundra, fjellområder, stepper, åpne gressletter, kystområder og dyrket mark.

Utbredelsesområde

Hekker i Nord-Amerika (Alaska, Canada), Grønland, Island, Europa (inkludert Norge), Nord-Afrika, Sentral-Asia og Sibir. Overvintrer i Afrika sør for Sahara.

Høydeområde

Fra havnivå opp til 3000 meter i fjellområder, lokalt enda høyere.

Foretrukne miljøer

Foretrekker åpne, steinete eller grusete områder med spredt vegetasjon, gjerne med tilgang til sprekker og hull for reirplasser. Fjell, kystklipper, rullesteinsstrender, hedeområder og utmark.

Atferd

Aktivitetstid

Dagaktiv.

Matvaner

Føden består hovedsakelig av insekter som biller, fluer, sommerfugllarver, maur og gresshopper. Den fanger insekter på bakken ved å løpe og hoppe, eller ved å gjøre korte flyveturer fra en utstikker for å snappe flygende insekter. Den kan også spise bær og frø, spesielt under trekket.

Sosial atferd

Territoriell i hekkesesongen, lever parvis. Utenfor hekkesesongen, spesielt under trekket, kan de opptre i små, løse grupper.

Flygemønster

Rask og direkte flukt, ofte lavt over bakken, med uregelmessige vingeslag. Den kan også foreta korte, vertikale "hover-flights" når den jager insekter. Den har en karakteristisk duvende flukt under trekket.

Trekkmønster

En av verdens lengsttrekkende spurvefugler, med enkelte individer som hekker på Grønland og i det nordlige Canada som trekker over Atlanterhavet og deretter ned til Afrika. Trekket skjer i flere etapper, ofte om natten, og de krysser store avstander. Vårtrekket til hekkeområdene starter i mars-mai, høsttrekket i august-oktober.

Territoriell atferd

Sterkt territoriell under hekkesesongen. Hannene forsvarer reirplassen og nærliggende jaktområder mot andre hanner. De utfører sangflukt og varsler inntrengere med rop.

Hekking

Hekkesesong

Mai til juli i Norge, varierer med geografisk beliggenhet.

Reirbygging

Reiret plasseres i en sprekk eller et hull, ofte under en stein, i en steinrøys, under en tue, i et kaninhull, eller et gammelt musehull. Det bygges av gress, mose og røtter, og fores med finere materiale som ull og hår.

Kullstørrelse

1-2 kull per sesong, vanligvis 4-7 egg per kull.

Beskrivelse av egg

4-7 (vanligvis 5-6) egg per kull. Eggene er blekblå, ofte uten flekker, men kan ha noen diffuse rødbrune prikker.

Rugetid

13-14 dager, hovedsakelig av hunnen.

Tid til flyging

Ungene forlater reiret etter 14-15 dager. De mates av begge foreldrene i en periode etter utflyvningen.

Foreldreomsorg

Begge foreldrene deltar i fôring av ungene, selv om hunnen hovedsakelig ruger. Hannen bidrar også med territorialforsvar.

Hvor finnes den

Felttips

1. Se etter karakteristisk atferd. Hold utkikk etter fugler som sitter oppreist på fremtredende steder (steiner, gjerdepåler) og vipper med stjerten.
2. Lytt etter lyder. Lær deg varselropet ('tsjekk-tsjekk') og sangen. Fuglen er ofte lettere å høre enn å se i starten.
3. Fokuser på overgumpen. Når fuglen flyr bort eller lander, er den hvite overgumpen og den T-formede stjerttegningen et sikkert kjennetegn.
4. Besøk riktig habitat. Opphold deg i åpne, steinete eller grusete områder. Den unngår tett vegetasjon.
5. Vær tålmodig. Steinskvettet kan være sky, men de vil ofte returnere til samme utkikkspost.

Lignende arter

Raske fakta

Verdensrekord-trekker:

Individer som hekker på Grønland og i det nordlige Canada har den lengste migrasjonsruten av alle spurvefugler, og krysser Atlanterhavet to ganger i året.

Karakteristisk kjennetegn:

Hvit overgump og en svart T-formet tegning på stjerten.

Habitat:

Åpne, steinete, karrige landskap, spesielt fjell og kyst.

Føde:

Hovedsakelig insekter, fanget på bakken eller i luften.

Hekker i hull:

Reiret plasseres ofte i steinsprekker, steinrøyser eller kaninhull.

Morsomme fakta

• Navnet 'Oenanthe' stammer fra gresk og betyr 'vintreet blomstrer', som trolig refererer til fuglens ankomst i Hellas om våren når vinstokkene knopper.
• På folkemunne i Norge er den også kjent som 'steinsmeter' eller 'steinskjæra'.
• En satellittsporet steinskvett fløy over 15 000 km fra Arktis til Afrika, noe som bekrefter dens status som en av de mest utholdende langdistansetrekkfuglene i verden i forhold til kroppsstørrelse.
• Den er en av de mest utbredte hekkende fugleartene i Arktis.

Vitenskapelig klassifisering

Rike

Animalia

Rekke

Chordata

Klasse

Aves

Orden

Passeriformes

Familie

Muscicapidae

Slekt

Oenanthe

Art

Oenanthe oenanthe

Utforsk Steinskvett