Kjøttmeis

Om arten

Kjøttmeisen er en av de mest kjente og utbredte fugleartene i Norge og Europa. Den er en robust og tilpasningsdyktig spurvefugl, lett gjenkjennelig på sin gule underside med en markant svart stripe, svart hode og hvite kinn. Den er kjent for sin livlige atferd og varierte sang, og er en hyppig gjest ved fuglebrett om vinteren.

Størrelse og levetid

Lengde

13.5-15 cm

Vingespenn

22-25 cm

Vekt

14-22 g

Levetid

Gjennomsnittlig 2-3 år i naturen, men kan leve opptil 10-12 år under gunstige forhold.

Kosthold

Omnivor, hovedsakelig insekter og edderkopper om sommeren, frø, nøtter og fett om vinteren.

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt

Voksne fugler har en skinnende svart hette, hvite kinnflekker, en gulgrønn rygg, blågrå vinger med et hvitt vingebånd, og en gul underside med en bred svart stripe som løper fra strupen ned til buken. Halen er blågrå med hvite ytterkanter.

Nebbform

Kort, kjegleformet og spiss nebb, mørkegrå til svart.

Øyenfarge

Mørkebrun

Beinfarge

Blågrå

Særtrekk

Den svarte stripen på brystet og buken, de hvite kinnene og den svarte hetten er svært karakteristiske. Det hvite vingebåndet er også et godt kjennetegn.

Ungfuglutseende

Ungfugler ligner voksne, men har mattere farger. Den svarte hetten er mer sotbrun, de hvite kinnene er gulaktige, og den gule undersiden er blekere. Den svarte bryststripen er også mindre definert.

Sesongendringer

Plumagen endrer seg lite mellom sesongene, men fjærene kan bli noe mer slitte og mattere mot slutten av hekkesesongen før fjærskiftet.

Kjønnsdimorfisme

Hannene har en bredere og mer markert svart stripe på brystet og buken enn hunnene. Hunnens stripe er ofte smalere og kan være brutt eller mindre intens i fargen. Hannens farger er generelt litt mer intense.

Slik identifiseres

1. 1

   Farge og mønster

   Se etter den gule undersiden med den brede svarte stripen, den svarte hetten og de hvite kinnene. Dette er de mest slående kjennetegnene.

2. 2

   Størrelse

   Kjøttmeisen er den største av meiseartene i Norge, noe som kan hjelpe med å skille den fra mindre arter som blåmeis og svartmeis.

3. 3

   Sang og lyder

   Lytt etter den karakteristiske 'ti-ti-tjy'-sangen eller det skarpe 'pink'-kallet. Kjøttmeisen er ofte mer vokal enn andre meiser.

4. 4

   Atferd

   Observer dens aktive søken etter mat, ofte hengende opp ned fra grener, og dens freidige oppførsel ved fuglebrett.

Habitat og utbredelse

Biomer

Tempererte skoger, løvskog, blandingsskog, parker, hager, jordbrukslandskap, urbane områder.

Utbredelsesområde

Vid utbredelse over det meste av Europa, Nord-Afrika og store deler av Asia, fra Storbritannia i vest til Stillehavskysten i øst. I Norge finnes den over hele landet, men er mindre vanlig i høyfjellet og lengst nord.

Høydeområde

Fra havnivå opp til ca. 2000 meter i fjellområder, avhengig av tilgjengelig habitat.

Foretrukne miljøer

Foretrekker områder med trær og busker, spesielt løvtrær, men er svært tilpasningsdyktig og trives også godt i menneskeskapte miljøer som parker og hager, spesielt der det er tilgang på mat og hekkeplasser.

Atferd

Aktivitetstid

Diurnal (dagaktiv).

Matvaner

Søker aktivt etter insekter og edderkopper på blader, grener og bark. Om vinteren spiser den frø, nøtter, bær og fett fra fuglebrett. Den kan hamstre mat, spesielt frø, i barksprekker eller under mose. Den er også kjent for å hakke hull i nøtter for å komme til kjernen.

Sosial atferd

Utenfor hekkesesongen danner kjøttmeisen ofte små flokker, gjerne sammen med andre meise-arter som blåmeis og granmeis. De er monogame i hekkesesongen og forsvarer territoriet sitt aggressivt.

Flygemønster

Rask og bølgende flukt over kortere avstander, ofte med raske vingeslag og korte glidefaser. Kan også fly mer direkte over lengre strekninger.

Trekkmønster

Hovedsakelig standfugl i store deler av utbredelsesområdet, inkludert Norge. Enkelte individer, spesielt ungfugler, kan foreta kortere trekkbevegelser om høsten og vinteren i søken etter mat.

Territoriell atferd

Svært territorial i hekkesesongen, hvor paret forsvarer sitt hekkeområde mot andre kjøttmeiser og konkurrerende arter. Utenfor hekkesesongen er de mer tolerante overfor artsfrender.

Hekking

Hekkesesong

Hekker vanligvis fra april til juli, ofte med to kull i løpet av sesongen.

Reirbygging

Bygger reir i hulrom, som naturlige trehull, spettehull, fuglekasser, og av og til i sprekker i bygninger eller postkasser. Reiret består av mose, lav, gress, hår og fjær.

Kullstørrelse

Vanligvis 6-12 egg, men kull på opptil 18 egg er registrert.

Beskrivelse av egg

Eggene er hvite med rødbrune flekker, spesielt konsentrert mot den butte enden. De er ca. 18 x 13 mm store.

Rugetid

12-15 dager, hovedsakelig utført av hunnen.

Tid til flyging

Ungene forlater reiret etter 18-22 dager. De blir matet av begge foreldrene i en periode etter utflyging.

Foreldreomsorg

Begge foreldrene mater ungene og forsvarer reiret. Hannen mater ofte hunnen mens hun ruger.

Hvor finnes den

Felttips

1. Lytt etter sangen. Kjøttmeisens sang er lett gjenkjennelig og ofte det første tegnet på dens tilstedeværelse, spesielt tidlig på våren.
2. Besøk fuglebrett. Om vinteren er fuglebrett et utmerket sted å observere kjøttmeisen på nært hold.
3. Søk i trær og busker. Se etter aktive fugler som søker etter insekter på grener og blader, ofte i de midtre og øvre delene av trærne.
4. Vær tålmodig. Selv om de er vanlige, kan de være raske og krever litt tålmodighet for å observere detaljert.

Lignende arter

Raske fakta

Status i Norge:

Meget vanlig og utbredt

Hekker i:

Hulrom, fuglekasser

Vintermat:

Frø, nøtter, fett

Sommermat:

Insekter, edderkopper

Karakteristisk:

Gul underside med svart stripe, svart hette, hvite kinn

Morsomme fakta

• Kjøttmeisen er kjent for sin evne til å lære og tilpasse seg. I Storbritannia lærte den seg å åpne melkeflasker for å drikke fløten på toppen.
• Den svarte stripen på brystet til hannen er et signal om dens dominans og kvalitet. Jo bredere stripen er, desto mer dominant er hannen.
• Kjøttmeisen er en av de mest studerte fugleartene i verden, noe som har gitt oss mye kunnskap om fugleadferd og økologi.
• Den kan etterligne lyder fra andre fugler, selv om dette er sjeldent og ikke like utviklet som hos for eksempel stær.

Vitenskapelig klassifisering

Rike

Animalia

Rekke

Chordata

Klasse

Aves

Orden

Passeriformes

Familie

Paridae

Slekt

Parus

Art

Parus major

Utforsk Kjøttmeis