Birdby LogoBirdby
Fasan (Phasianus colchicus)

Fasan

Livskraftig (LC) globalt, men lokale bestander kan ha varierende status avhengig av forvaltning og jaktpress.

Phasianus colchicus

Så du en fugl? Identifiser den umiddelbart med Birdby-appen

Åpne appen

Om arten

Fasanen er en stor, langhalet viltfugl med tydelig kjønnsdimorfisme. Hannene er kjent for sitt fargerike fjærdrakt, ofte med metalliske farger, mens hunnene er mer diskret farget. Arten er innført til mange deler av verden fra sitt opprinnelige utbredelsesområde i Asia.

Størrelse og levetid

Lengde
Hanner: 70-90 cm (inkludert hale 40-50 cm), Hunner: 55-70 cm (inkludert hale 20-25 cm)
Vingespenn
80-90 cm
Vekt
Hanner: 0.9-1.5 kg, Hunner: 0.7-1.1 kg
Levetid
Typisk 1-3 år, men kan leve opptil 7 år i fangenskap eller under optimale forhold i naturen.
Kosthold
Omnivor; består hovedsakelig av frø, korn, bær, skudd, insekter og små virvelløse dyr. Dietten varierer med årstid og tilgjengelighet.

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt
Hannene er spektakulært farget, med grønnaktig hode, metallisk lilla-blå hals, og en bred hvit ring (hos navneunderarten) som avbrytes foran. Kroppen er en blanding av gyllenbrun, kobberrød, grønn og fiolett, med svarte flekker og mønstre. En lang, spiss, stripete brun hale er et karakteristisk trekk. Hunnene er betydelig mindre og har en kamuflasjefarget, flekkete brun fjærdrakt, ofte med mørke flekker, og en kortere hale. Varianter uten hvit halsring kalt 'mørk fasan' eller 'grønn fasan' (Phasianus colchicus mut. tenebrosus) er også vanlige der arten er introdusert, spesielt i oppdrettsmiljøer.
Nebbform
Kort, kraftig, konisk nebb for å spise frø og insekter.
Øyenfarge
Oransjebunne øyne, hos hannen omkranset av et klart rødt hudparti (karunkel) som hovner opp i hekketiden.
Beinfarge
Lys gråbrun til grønnaktig-grå.
Særtrekk
Hannen har en karakteristisk hvit halsring, rødt hudparti rundt øyet og en svært lang hale. Hunnens diskrete brune fjærdrakt med spiss hale er også gjenkjennelig. Oppreist holdning ved alarmering.
Ungfuglutseende
Juvenile fugler ligner på hunnene, med mattere, brunere fjærdrakt og kortere haler. Unge hanner vil gradvis utvikle mer fargerik fjærdrakt og lengre hale i løpet av det første leveåret.
Sesongendringer
Hannen kan virke litt mattere i fargene utenfor hekketiden, og det røde hudpartiet rundt øyet er mindre fremtredende. Ellers ingen dramatiske sesongmessige endringer i fjærdrakten.
Kjønnsdimorfisme
Meget tydelig kjønnsdimorfisme. Hanner er større, mye mer fargerike med metalliske glans og lange stjerthaler. Hunner er mindre, brunspraglete og har kortere hale.

Slik identifiseres

  1. 1

    Hannen

    Se etter den prangende fargerike fjærdrakten med metallisk glans på hode og nakke, det karakteristiske røde hudpartiet rundt øyet, den hvite halsringen (ikke alltid til stede) og den ekstremt lange, spisse halen. Lyden av dens skurrende gokk-gokk-rop, ofte fulgt av vingefladder, er også en god identifikator.

  2. 2

    Hunnen

    Mer avdempet brunspraglete fjærdrakt som gir god kamuflasje. Mindre kroppsstørrelse og kortere hale enn hannen. Flyr gjerne tungt opp med vingsus hvis den blir skremt, eller løper raskt til skjul.

  3. 3

    Atferd

    Fasaner finner man ofte gående på bakken i åpent kulturlandskap, langs veikanter, i åkerkanter eller i utkanten av skog. De løper ofte unna fare snarere enn å fly.

Habitat og utbredelse

Biomer
Tempererte og subtropiske klima. Primært tilknyttet kulturlandskap.
Utbredelsesområde
Opprinnelig fra Asia, fra Kaukasus østover til Japan, Korea og Kina. Introdusert og etablert i store deler av Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. I Norge finnes den primært i Sør-Norge, med konsentrasjoner langs kysten og i lavereliggende jordbruksområder.
Høydeområde
Fra havnivå opp til ca. 3000 meter i deler av det opprinnelige utbredelsesområdet, men forekommer i Norge primært i lavlandet.
Foretrukne miljøer
Foretrukket habitat inkluderer åpne landskap med innslag av tett vegetasjon som skogkanter, hekker, busksnår, sivbelter, åkerkanter, og enger. De trives også i urbane parkområder og hager.

Atferd

Aktivitetstid
Dagaktiv. Mest aktive tidlig om morgenen og sent på ettermiddagen, spesielt når de leter etter mat. Søker skjul og hviler i tett vegetasjon midt på dagen og om natten.
Matvaner
Søker føde på bakken ved å sparke og hakke. Spiser frø, korn, bær, skudd av planter, røtter, insekter som biller og gresshopper, samt mark og snegler. Kan forårsake skade på avlinger der de er svært tallrike.
Sosial atferd
Utenfor hekketiden er fasaner ofte sosiale og kan samles i større flokker, spesielt på fôringssteder om vinteren. Under hekketiden etablerer hannene territorier og er polygame, med flere hunner per hann. Hunner hekker solitært.
Flygemønster
Tung og eksplosiv oppflogging, etterfulgt av en rask, rettlinjet flukt med raske vingeslag. Flyr vanligvis lavt over bakken over korte avstander, men kan fly høyere når de forflytter seg over lengre strekninger eller flykter fra fare. Foretrekker å løpe bort fra fare.
Trekkmønster
Standfugl. Foretar ingen regulære sesongmessige trekk. Lokale forflytninger kan forekomme i forbindelse med fødesøk eller ved forstyrrelser.
Territoriell atferd
Hannene er territorielle i hekkesesongen, forsvarer et område der de forsøker å tiltrekke seg og holde på flere hunner. Aggressive mot rivaliserende hanner.

Sang og kall

Sang
Hannen har en karakteristisk, skurrende 'gokk-gokk' eller 'kok-kok' lyd, ofte etterfulgt av en rask vingeflapping, spesielt i hekketiden for å markere territorium og tiltrekke hunner.
Kall
Både hanner og hunner kan utstøte skarpe, skjærende varsellyder 'fiss-fiss-fiss' eller 'krekk-krekk' når de blir skremt eller flyr opp. Hannen har også et roligere 'korrr' når den leter etter føde.
Når den lyder
Hannen er mest vokal i hekkesesongen (mars-juni), spesielt om morgenen og kvelden. Varsellydene kan høres når som helst på dagen hvis fuglen blir forstyrret.

Hekking

Hekkesesong
Hekkesesongen er fra mars til juni.
Reirbygging
Reiret er en enkel fordypning på bakken, ofte skjult under tett vegetasjon som busker, høyt gress eller åkerkanter. Hunnen står for all reirbygging og ruging.
Kullstørrelse
Vanligvis 8-15 egg, men opptil 20 er observert, spesielt der flere hunner kan legge egg i samme reir ('krågjøkreir').
Beskrivelse av egg
Eggene er ovale til pæreformede, og varierer i farge fra blek oliven-grønn til brunaktig gulbrun, uten flekker. Glatte og svakt glinsende.
Rugetid
23-26 dager.
Tid til flyging
Kyllingene er reirflyktende og forlater reiret kort tid etter klekking. De er fullt flygedyktige etter ca. 12-14 dager, men blir sammen med moren i flere uker.
Foreldreomsorg
Kun hunnen ruger og tar seg av kyllingene. Hannen deltar ikke i oppdragelsen.

Hvor finnes den

Jordbrukslandskap

Åkerkanter, stubbåkre, enger, beitemarker med tilstøtende kratt og hekker.

Skogkanter og buskfelt

Tett vegetasjon langs skogbryn og i buskførte områder gir skjul og reirsteder.

Våtmarker og sivbelter

Kan ofte finnes langs elvebredder, rundt dammer og innsjøer med takrør eller annen tett vegetasjon, spesielt om vinteren.

Parkområder og hager

I befolkede områder kan de observeres i større parker og hager med god dekning.

Felttips

  1. Tidspunkt. Fasaner er mest aktive tidlig om morgenen og sent på ettermiddagen, når de søker føde. Dette er de beste tidspunktene for å observere dem.
  2. Lytt etter lyden. Spesielt om våren kan hannens karakteristiske 'gokk-gokk'-rop hjelpe deg med å lokalisere en fasan, selv om den er skjult i vegetasjonen.
  3. Se etter ekskrementer og spor. Fasaner legger igjen karakteristiske fotspor (tre foroverpekende tær og én bakoverpekende) og ekskrementer på bakken, spesielt rundt fôringsplasser og skjulesteder. Ekskrementene er avlange og ofte med hvitt kalkinnhold.
  4. Kom deg opp i høyden. Utsiktspunkter som gir oversikt over et kulturlandskap med variert vegetasjon kan gi gode muligheter til å oppdage fasaner i bevegelse.
  5. Forstyrr minst mulig. Fasaner er sky fugler. Beveg deg rolig og forsiktig. Bruk kikkert for å observere på avstand.

Lignende arter

Jerpe

Tetrastes bonasia

Jerpen er betydelig mindre, har et svart strupefelt og mangler fasanens lange hale. Den lever primært i barskog og blandingsskog, mens fasanen foretrekker mer åpne jordbruksområder.

Rapphøne

Perdix perdix

Rapphønen er også en bakkelevende hønsefugl, men er mye mindre enn fasanen, rundere i formen, har en kort hale og et brunt hesteskoformet felt på brystet (hos hannen). Rapphønen mangler fasanens fargerike hodetegninger og de røde hudpartiene.

Raske fakta

Gjennomsnittlig kullstørrelse:
8-15 egg
Inkubasjonstid:
23-26 dager
Dietttype:
Omnivor
Sosial struktur:
Polygame hanner, soltære hunner under hekking; kan danne flokker utenfor hekkesesongen
Migrasjon:
Standfugl

Morsomme fakta

  • Fasanen er opprinnelig fra Asia og ble introdusert i Europa av romerne, eller muligens enda tidligere, for jaktformål.
  • Den er en av verdens mest utbredte viltfuglarter på grunn av omfattende introduksjon og utsetting av mennesker.
  • Selv om de kan fly raskt, foretrekker fasaner ofte å løpe unna fare og kan oppnå betydelig hastighet på bakken.
  • Fasaner kan ha et svært variert utseende mellom underarter og introduserte bestander, med mange fargevarianter, noen uten den hvite halsringen.
  • Hannens alarmrop, en rask 'gok-gok', etterfølges ofte av frenetisk vingeflapping, en såkalt 'roost call' eller 'crowing'.

Vitenskapelig klassifisering

Rike
Animalia
Rekke
Chordata
Klasse
Aves
Orden
Galliformes
Familie
Phasianidae
Slekt
Phasianus
Art
Phasianus colchicus

Utforsk Fasan

Identifiser fugler hvor som helst

Gratis på iOS, Android og web. Bilde- og lydidentifisering, full artsdatabase og din personlige liste.

Åpne i appen