Fasan

Om arten

Fasanen er en stor, langhalet viltfugl med tydelig kjønnsdimorfisme. Hannene er kjent for sitt fargerike fjærdrakt, ofte med metalliske farger, mens hunnene er mer diskret farget. Arten er innført til mange deler av verden fra sitt opprinnelige utbredelsesområde i Asia.

Størrelse og levetid

Lengde

Hanner: 70-90 cm (inkludert hale 40-50 cm), Hunner: 55-70 cm (inkludert hale 20-25 cm)

Vingespenn

80-90 cm

Vekt

Hanner: 0.9-1.5 kg, Hunner: 0.7-1.1 kg

Levetid

Typisk 1-3 år, men kan leve opptil 7 år i fangenskap eller under optimale forhold i naturen.

Kosthold

Omnivor; består hovedsakelig av frø, korn, bær, skudd, insekter og små virvelløse dyr. Dietten varierer med årstid og tilgjengelighet.

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt

Hannene er spektakulært farget, med grønnaktig hode, metallisk lilla-blå hals, og en bred hvit ring (hos navneunderarten) som avbrytes foran. Kroppen er en blanding av gyllenbrun, kobberrød, grønn og fiolett, med svarte flekker og mønstre. En lang, spiss, stripete brun hale er et karakteristisk trekk. Hunnene er betydelig mindre og har en kamuflasjefarget, flekkete brun fjærdrakt, ofte med mørke flekker, og en kortere hale. Varianter uten hvit halsring kalt 'mørk fasan' eller 'grønn fasan' (Phasianus colchicus mut. tenebrosus) er også vanlige der arten er introdusert, spesielt i oppdrettsmiljøer.

Nebbform

Kort, kraftig, konisk nebb for å spise frø og insekter.

Øyenfarge

Oransjebunne øyne, hos hannen omkranset av et klart rødt hudparti (karunkel) som hovner opp i hekketiden.

Beinfarge

Lys gråbrun til grønnaktig-grå.

Særtrekk

Hannen har en karakteristisk hvit halsring, rødt hudparti rundt øyet og en svært lang hale. Hunnens diskrete brune fjærdrakt med spiss hale er også gjenkjennelig. Oppreist holdning ved alarmering.

Ungfuglutseende

Juvenile fugler ligner på hunnene, med mattere, brunere fjærdrakt og kortere haler. Unge hanner vil gradvis utvikle mer fargerik fjærdrakt og lengre hale i løpet av det første leveåret.

Sesongendringer

Hannen kan virke litt mattere i fargene utenfor hekketiden, og det røde hudpartiet rundt øyet er mindre fremtredende. Ellers ingen dramatiske sesongmessige endringer i fjærdrakten.

Kjønnsdimorfisme

Meget tydelig kjønnsdimorfisme. Hanner er større, mye mer fargerike med metalliske glans og lange stjerthaler. Hunner er mindre, brunspraglete og har kortere hale.

Slik identifiseres

1. 1

   Hannen

   Se etter den prangende fargerike fjærdrakten med metallisk glans på hode og nakke, det karakteristiske røde hudpartiet rundt øyet, den hvite halsringen (ikke alltid til stede) og den ekstremt lange, spisse halen. Lyden av dens skurrende gokk-gokk-rop, ofte fulgt av vingefladder, er også en god identifikator.

2. 2

   Hunnen

   Mer avdempet brunspraglete fjærdrakt som gir god kamuflasje. Mindre kroppsstørrelse og kortere hale enn hannen. Flyr gjerne tungt opp med vingsus hvis den blir skremt, eller løper raskt til skjul.

3. 3

   Atferd

   Fasaner finner man ofte gående på bakken i åpent kulturlandskap, langs veikanter, i åkerkanter eller i utkanten av skog. De løper ofte unna fare snarere enn å fly.

Habitat og utbredelse

Biomer

Tempererte og subtropiske klima. Primært tilknyttet kulturlandskap.

Utbredelsesområde

Opprinnelig fra Asia, fra Kaukasus østover til Japan, Korea og Kina. Introdusert og etablert i store deler av Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. I Norge finnes den primært i Sør-Norge, med konsentrasjoner langs kysten og i lavereliggende jordbruksområder.

Høydeområde

Fra havnivå opp til ca. 3000 meter i deler av det opprinnelige utbredelsesområdet, men forekommer i Norge primært i lavlandet.

Foretrukne miljøer

Foretrukket habitat inkluderer åpne landskap med innslag av tett vegetasjon som skogkanter, hekker, busksnår, sivbelter, åkerkanter, og enger. De trives også i urbane parkområder og hager.

Atferd

Aktivitetstid

Dagaktiv. Mest aktive tidlig om morgenen og sent på ettermiddagen, spesielt når de leter etter mat. Søker skjul og hviler i tett vegetasjon midt på dagen og om natten.

Matvaner

Søker føde på bakken ved å sparke og hakke. Spiser frø, korn, bær, skudd av planter, røtter, insekter som biller og gresshopper, samt mark og snegler. Kan forårsake skade på avlinger der de er svært tallrike.

Sosial atferd

Utenfor hekketiden er fasaner ofte sosiale og kan samles i større flokker, spesielt på fôringssteder om vinteren. Under hekketiden etablerer hannene territorier og er polygame, med flere hunner per hann. Hunner hekker solitært.

Flygemønster

Tung og eksplosiv oppflogging, etterfulgt av en rask, rettlinjet flukt med raske vingeslag. Flyr vanligvis lavt over bakken over korte avstander, men kan fly høyere når de forflytter seg over lengre strekninger eller flykter fra fare. Foretrekker å løpe bort fra fare.

Trekkmønster

Standfugl. Foretar ingen regulære sesongmessige trekk. Lokale forflytninger kan forekomme i forbindelse med fødesøk eller ved forstyrrelser.

Territoriell atferd

Hannene er territorielle i hekkesesongen, forsvarer et område der de forsøker å tiltrekke seg og holde på flere hunner. Aggressive mot rivaliserende hanner.

Hekking

Hekkesesong

Hekkesesongen er fra mars til juni.

Reirbygging

Reiret er en enkel fordypning på bakken, ofte skjult under tett vegetasjon som busker, høyt gress eller åkerkanter. Hunnen står for all reirbygging og ruging.

Kullstørrelse

Vanligvis 8-15 egg, men opptil 20 er observert, spesielt der flere hunner kan legge egg i samme reir ('krågjøkreir').

Beskrivelse av egg

Eggene er ovale til pæreformede, og varierer i farge fra blek oliven-grønn til brunaktig gulbrun, uten flekker. Glatte og svakt glinsende.

Rugetid

23-26 dager.

Tid til flyging

Kyllingene er reirflyktende og forlater reiret kort tid etter klekking. De er fullt flygedyktige etter ca. 12-14 dager, men blir sammen med moren i flere uker.

Foreldreomsorg

Kun hunnen ruger og tar seg av kyllingene. Hannen deltar ikke i oppdragelsen.

Hvor finnes den

Felttips

1. Tidspunkt. Fasaner er mest aktive tidlig om morgenen og sent på ettermiddagen, når de søker føde. Dette er de beste tidspunktene for å observere dem.
2. Lytt etter lyden. Spesielt om våren kan hannens karakteristiske 'gokk-gokk'-rop hjelpe deg med å lokalisere en fasan, selv om den er skjult i vegetasjonen.
3. Se etter ekskrementer og spor. Fasaner legger igjen karakteristiske fotspor (tre foroverpekende tær og én bakoverpekende) og ekskrementer på bakken, spesielt rundt fôringsplasser og skjulesteder. Ekskrementene er avlange og ofte med hvitt kalkinnhold.
4. Kom deg opp i høyden. Utsiktspunkter som gir oversikt over et kulturlandskap med variert vegetasjon kan gi gode muligheter til å oppdage fasaner i bevegelse.
5. Forstyrr minst mulig. Fasaner er sky fugler. Beveg deg rolig og forsiktig. Bruk kikkert for å observere på avstand.

Lignende arter

Raske fakta

Gjennomsnittlig kullstørrelse:

8-15 egg

Inkubasjonstid:

23-26 dager

Dietttype:

Omnivor

Sosial struktur:

Polygame hanner, soltære hunner under hekking; kan danne flokker utenfor hekkesesongen

Migrasjon:

Standfugl

Morsomme fakta

• Fasanen er opprinnelig fra Asia og ble introdusert i Europa av romerne, eller muligens enda tidligere, for jaktformål.
• Den er en av verdens mest utbredte viltfuglarter på grunn av omfattende introduksjon og utsetting av mennesker.
• Selv om de kan fly raskt, foretrekker fasaner ofte å løpe unna fare og kan oppnå betydelig hastighet på bakken.
• Fasaner kan ha et svært variert utseende mellom underarter og introduserte bestander, med mange fargevarianter, noen uten den hvite halsringen.
• Hannens alarmrop, en rask 'gok-gok', etterfølges ofte av frenetisk vingeflapping, en såkalt 'roost call' eller 'crowing'.

Vitenskapelig klassifisering

Rike

Animalia

Rekke

Chordata

Klasse

Aves

Orden

Galliformes

Familie

Phasianidae

Slekt

Phasianus

Art

Phasianus colchicus

Utforsk Fasan