Birdby LogoBirdby
Gransanger (Phylloscopus collybita)

Gransanger

Livskraftig (Least Concern) globalt. Bestandene er stabile i mange områder, selv om lokale variasjoner forekommer.

Phylloscopus collybita

Så du en fugl? Identifiser den umiddelbart med Birdby-appen

Åpne appen

Om arten

Gransangeren er en liten og ofte uanselig sangfugl, kjent for sin karakteristiske sang som høres ut som en gjentagelse av dens navn. Den er en vanlig hekkefugl i store deler av Europa og Asia, og er en av de første trekkfuglene som returnerer til hekkeområdene om våren. Den er kjennetegnet av sin olivengrønne overside, gulhvite underside og svake, ofte utydelige øyenbrynsstripe, samt mørke ben. Den er aktiv og beveger seg konstant i løvverk på jakt etter insekter.

Størrelse og levetid

Lengde
10-12 cm
Vingespenn
15-21 cm
Vekt
6-11 g
Levetid
Typisk 2-3 år i vill tilstand, men kan leve opptil 8 år.
Kosthold
Insekter og små edderkopper. Spiser også små mengder bær og nektar utenom hekkesesongen.

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt
Voksne fugler har en nokså ensfarget olivengrønnbrun overside, gråhvit til gulhvit underside, med et svakt gult skjær på flankene og undergumpen. Øyenbrynstripen er ofte kort og utydelig, og kan være gulaktig eller gråhvit. Vingefjærene er mørke med lyse kanter. Farger kan variere noe mellom underarter og individ, med noen som er mer gråbrune og andre mer grønlige.
Nebbform
Slank, spiss og mørk regning, godt tilpasset insektfangst.
Øyenfarge
Mørkebrune øyne.
Beinfarge
Mørke ben, ofte nesten svarte, et viktig kjennetegn i felt for å skille fra enkelte lignende arter.
Særtrekk
Dens mørke ben er det mest pålitelige visuelle kjennetegnet for å skille den fra lignende bladsangere, spesielt løvsangeren (Phylloscopus trochilus). Den har også en kortere og mer avrundet vingeprofil enn løvsangeren, og en mer 'kvikk' og rykkete bevegelse. Sangen er imidlertid det aller beste kjennetegnet.
Ungfuglutseende
Ungfugler ligner voksne, men har ofte en mer gulaktig fargetone på undersiden, spesielt på brystet og flankene, og kan virke litt 'renere' i fargene. Benfargen er som hos voksne, mørk.
Sesongendringer
Fjærdrakten endrer seg lite sesongmessig. Etter hekkesesongen fornyer fuglene fjærdrakten, og fargene kan virke litt friskere og mer distinkte rett etter myting. Ellers ingen store sesongmessige endringer i utseende.
Kjønnsdimorfisme
Ingen markant visuell kjønnsdimorfisme i fjærdrakten. Hanner kan være marginalt større enn hunner, men dette er ikke visuelt skillebart i felt.

Slik identifiseres

  1. 1

    Sangen

    Lær deg gransangerens karakteristiske og gjentagende 'tsjiff-tsjaff'-sang. Dette er det enkleste og mest pålitelige kjennetegnet.

  2. 2

    Benfargen

    Legg merke til de mørke, nesten sorte bena. Dette er et viktig visuelt kjennetegn som skiller den fra den svært like løvsangeren.

  3. 3

    Fjærdrakten

    Observer den olivenbrune oversiden og den gråhvite til gulhvite undersiden. Øyenbrynstripen er ofte kort og utydelig.

  4. 4

    Bevegelsesmønster

    Se etter en energisk og kvikk bevegelse mens den leter etter mat i løvverket. Den er sjelden stillesittende i lengre tid.

Habitat og utbredelse

Biomer
Tempererte skoger, boreal skog, kystområder, dyrket land.
Utbredelsesområde
Hekker i store deler av Europa, Vest-Asia og så langt øst som det sentrale Siberia. Overvintrer i middelhavslandene, Nord-Afrika og deler av Midtøsten og sørlige Asia.
Høydeområde
Fra havnivå opp til ca. 2000 meter i fjellet, avhengig av region og tilgjengelig habitat.
Foretrukne miljøer
Foretrekker variert løvskog, blandingsskog, parker, hager, buskvegetasjon og kantsoner nær vann. Tross navnet ('gran-sanger'), finnes den ofte i løvskog og buskas, og er ikke strengt knyttet til granskog, selv om den kan bruke det. Den trives best der det er rikelig med undervegetasjon og kratt.

Atferd

Aktivitetstid
Dagaktiv. Sangen kan høres fra daggry til skumring i hekkesesongen.
Matvaner
Aktiv insekteter. Fanger insekter fra blader og kvister, ofte i de ytre delene av løvverket. Kan også gjøre korte utfall for å fange flygende insekter (fluefangster). Beveger seg raskt og urolig gjennom vegetasjonen.
Sosial atferd
Territoriell i hekketiden. Utenom hekkesesongen kan den sees alene eller i små grupper, og kan noen ganger slutte seg til blandede flokker med andre småfugler under trekket eller i overvintringsområdene.
Flygemønster
Lett og urolig flukt mellom trær og busker. Flyr ofte i lave høyder og gjør korte trekk. Under trekk kan den fly høyere.
Trekkmønster
Langdistansetrekkfugl. De fleste populasjoner trekker sørover til Middelhavslandene, Nord-Afrika og deler av Asia for overvintring. Ankommer tidlig om våren (ofte mars-april) og trekker sørover sent på sommeren eller tidlig høst (august-oktober).
Territoriell atferd
Hannene etablerer og forsvarer hekketerritorier som de markerer med sang. Territoriene forsvares aggressivt mot andre hanner av samme art.

Sang og kall

Sang
En karakteristisk og lett gjenkjennelig sang, best beskrevet som en repeterende rekke av 'chip'- eller 'chiff'-lyder og 'chaff'- eller 'chap'-lyder, som gir fuglen dens norske og engelske navn. Lyden er rytmisk og monotont gjentagende, for eksempel 'tsjiff-tsjaff-tsjiff-tsjaff' eller 'chiff-chaff-chiff-chiff-chaff'. Den kan variere i tempo og nyanser, men er alltid lett å kjenne igjen på sin enkle, gjentagende rytme.
Kall
Varsellæten er et kort og mykt 'huit' eller 'hweet', et litt høyere 'tsip' eller et mer opphisset 'tsit-tsit'.
Når den lyder
Sangaktiviteten er absolutt høyest i hekkesesongen, fra ankomst tidlig vår (mars-april) og gjennom forsommeren (mai-juni). Kan synge sporadisk også i juli, men avtar deretter. Varsellæter kan høres hele året.

Hekking

Hekkesesong
April til juli, med topp i mai og juni. Kan ha to kull i gode år, spesielt i sørlige deler av utbredelsesområdet.
Reirbygging
Redet er kuppelformet, godt skjult på eller nær bakken, ofte i tett vegetasjon som busker, lyng eller høyt gress. Bygges av hunnen av gress, mose, blader, strå og fôres med finere materiale som hår og fjær.
Kullstørrelse
Vanligvis 4-7 egg.
Beskrivelse av egg
Legger 4-7 egg, vanligvis 5-6. Eggene er hvite og dekket med små brunrøde eller svarte flekker, ofte mer konsentrert rundt den butte enden.
Rugetid
13-15 dager, utført av hunnen alene.
Tid til flyging
Ungene forlater redet etter 12-15 dager etter klekking. Begge foreldre mater ungene både i redet og i tiden etter at de har fløyet ut.
Foreldreomsorg
Begge foreldre, men primært hunnen, mater ungene i reiret. Etter at ungene har forlatt reiret, mates de av begge foreldre i ytterligere 2-3 uker før de blir selvstendige.

Hvor finnes den

Løvskog

Spesielt langs kantene av løvskog og blandingsskog.

Parker og hager

Vanlig i bynære parker, store hager og andre grøntområder med trær og busker.

Buskas og kratt

I tette busker og kratt, ofte nær vann eller langs skogkanter.

Elvebredder og vannkanter

Liker områder med rik vegetasjon langs elver, innsjøer og bekker.

Felttips

  1. Lytt etter sangen. Gransangeren er mye lettere å høre enn å se. Prioriter å lære sangen, da den er svært karakteristisk og fuglen synger ofte og lenge.
  2. Vær tålmodig. Fuglen beveger seg raskt. Finn et sted med god sikt inn i et buskas eller et tre, og vent rolig. Du vil sannsynligvis fange den i bevegelse.
  3. Søk i lavere vegetasjon. Selv om den kan oppholde seg i trekronene, er den ofte aktiv i de midtre og nedre delene av trær og busker, noe som kan gjøre den lettere å observere.
  4. Bruk kikkert. Siden det er en liten fugl, er en god kikkert avgjørende for å kunne se de fine detaljene som benfarge og øyenbrynsstripe.

Lignende arter

Løvsanger

Phylloscopus trochilus

Gransangeren skilles fra løvsangeren på flere måter: Gransangeren har mørke ben (løvsanger har lysere, ofte rosaaktige ben), kortere håndsvingsfjær som gir en mer avrundet vinge, en mer utydelig og kortere øyenbrynsstripe, og er generelt litt mer olivenbrun i fargen uten det ofte varmere gule skjæret løvsangeren kan ha. Sangen er det sikreste kjennetegnet: Løvsangeren har en myk, melankolsk og synkende sang, mens gransangerens sang er rytmisk og repeterende 'tsiff-tsaff'.

Sibirsk gransanger

Phylloscopus collybita tristis

Dette er en underart av gransanger, men er såpass distinkt i utseende og sang at den ofte behandles separat av fuglekikkere. Den sibirske gransangeren er gråere og brunere i fargen med knapt noe gulskjær, spesielt på undersiden, og har ofte en mer fremtredende lys øyenbrynsstripe. Sangen er mer 'pjiuu-pjiuu' eller 'tsju-tsju', uten gransangerens typiske 'tsiff-tsaff'-rytme.

Svalbardgransanger (tidligere kanarigransanger)

Phylloscopus canariensis

Tidligere ansett som en underart av gransanger, nå ansett som en egen art. Svalbardgransangeren er litt større og mer kraftig bygget, med en mer fremtredende og lengre øyenbrynsstripe. Den er generelt mørkere og mer gulaktig på undersiden, og har en kraftigere sang.

Raske fakta

Gjennomsnittlig vekt:
8 g
Gjennomsnittlig kullstørrelse:
5-6 egg
Vingespenn:
15-21 cm
Trekkrute:
Europa/Asia til Middelhavet/Afrika/Sør-Asia

Morsomme fakta

  • Gransangeren er en av de første trekkfuglene som returnerer til hekkeområdene i Nord-Europa om våren, ofte allerede i mars.
  • Navnet 'chiffchaff' er en direkte onomatopoetisk etterligning av dens sang.
  • Til tross for navnet 'gransanger' er den ikke spesielt knyttet til gran, og foretrekker ofte løvskog og buskas.
  • Den sibirske underarten 'tristis' har en bemerkelsesverdig lang trekkrute, og kan overvintre langt øst i Asia.

Vitenskapelig klassifisering

Rike
Animalia (Dyreriket)
Rekke
Chordata (Ryggstrengdyr)
Klasse
Aves (Fugler)
Orden
Passeriformes (Spurvefugler)
Familie
Phylloscopidae (Bladsangerfamilien)
Slekt
Phylloscopus
Art
Phylloscopus collybita

Utforsk Gransanger

Identifiser fugler hvor som helst

Gratis på iOS, Android og web. Bilde- og lydidentifisering, full artsdatabase og din personlige liste.

Åpne i appen