Løvsanger

Om arten

Løvsangeren er en liten, slank spurvefugl som er velkjent for sin vakre, melankolske sang. Den er en av Europas vanligste trekkfugler og ankommer Nord-Europa om våren for å hekke. Den kjennetegnes av sin relativt ensfargede, grønnbrune overside og lysere underside, med en tydelig lys øyenbrynstripe. Den er ofte vanskelig å skille visuelt fra gransangeren, men sangen er et sikkert kjennetegn. Arten spiller en viktig økologisk rolle som insekteter.

Størrelse og levetid

Lengde

11-12.5 cm

Vingespenn

15-22 cm

Vekt

6-12 g

Levetid

Opptil 8 år i vill tilstand, men gjennomsnittet er lavere (2-3 år).

Kosthold

Hovedsakelig insekter og edderkopper, spesielt under hekkesesongen. Om høsten kan den også spise små bær for å bygge opp fettreserver før trekket.

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt

Voksne fugler har en grønnbrun overside, ofte med en svak gulaktig tone på ryggen, og en lysere, gråhvit til gulhvit underside. Den har en tydelig lys øyenbrynstripe (supercilium) som strekker seg fra nebbroten til bak øyet. Vingene har ingen vingebånd. Overgumpen er ofte litt lysere enn resten av ryggen. Fjærdrakten er generelt dusere og mindre kontrastfylt enn for eksempel gransangeren, med en jevnere overgang mellom overside og underside.

Nebbform

Lite og spinkelt, spisst nebb, tilpasset insektfangst. Fargen er mørk på oversiden og lysere ved nebbroten på undersiden.

Øyenfarge

Mørk brun.

Beinfarge

Lysere ben enn gransangeren, ofte gulbrune til lysbrune, men kan variere til mørkere nyanser.

Særtrekk

Tydelig lys øyenbrynstripe, lysere ben, noe lengre stjertprojeksjon utover vingespissene sammenlignet med gransanger. Flyktige bevegelser, ofte vipper den med stjerten. Sangen er det viktigste kjennetegnet for sikker identifisering.

Ungfuglutseende

Ungfugler ligner de voksne, men har ofte en mer intens gul tone på brystet og sidene, og en klarere gul øyenbrynstripe. Fjærdrakten kan virke noe friskere og mer kontrastfylt.

Sesongendringer

Fjærdrakten er relativt stabil gjennom året. Etter hekkesesongen feller de fjær (post-nuptial myte) og får en ny, frisk fjærdrakt før trekket. Den kan da virke litt mer gulaktig. Ingen markante endringer i farge eller mønster mellom hekkedrakt og vinterdrakt utover generell slitasje.

Kjønnsdimorfisme

Ingen synlig kjønnsdimorfisme i fjærdrakten; hanner og hunner ser like ut. Hanner er vanligvis litt større enn hunner.

Slik identifiseres

1. 1

   Sangen

   Lær deg løvsangerens karakteristiske, melankolske og fallende sang. Dette er det sikreste kjennetegnet for å skille den fra gransangeren.

2. 2

   Øyenbrynstripe

   Se etter den tydelige, lyse øyenbrynstripen som er fremtredende og strekker seg bak øyet.

3. 3

   Beinfarge

   Legg merke til de relativt lyse (gulbrune til lysbrune) bena, i motsetning til gransangerens mørkere ben.

4. 4

   Primærprojeksjon (vingespisser)

   På sittende fugler, observer hvor langt vingespissene strekker seg utover stjerten. Løvsangeren har en noe lengre primærprojeksjon enn gransangeren. Dette kan være vanskelig å se i felt.

5. 5

   Farge på fjærdrakt

   Den generelle fargen er grønnbrun på oversiden med en jevnere overgang til den lysere undersiden. Den mangler tydelige vingebånd.

6. 6

   Oppførsel

   Løvsangeren er en aktiv fouragerer i løvverk og busker, ofte med raske, kvikke bevegelser og en tendens til å vippe med stjerten.

Habitat og utbredelse

Biomer

Tempererte skoger, boreal skog, taiga, og fjellområder med buskvegetasjon.

Utbredelsesområde

Hekker over det meste av Europa og Asia, fra Storbritannia i vest til det østlige Sibir. Overvintrer i Afrika sør for Sahara. Trekkruten er blant de lengste for små spurvefugler.

Høydeområde

Fra havnivå opp til ca. 2000 meter i fjellområder, avhengig av region og tilgang på egnet habitat.

Foretrukne miljøer

Foretrekker åpen skog med undervegetasjon, busker, kratt og ungskog. Vanlig i bjørkeskog, blandingsskog, parker, hager, og langs elvebredder. Viktig med tilgang på fuktighet og rikelig med insekter. Trives i lysåpne områder og unngår tett, mørk skog.

Atferd

Aktivitetstid

Dagaktiv. Mest aktiv i de tidlige morgentimene og sent på ettermiddagen, spesielt når den synger eller fouragerer.

Matvaner

Fødemessig er løvsangeren en insekteter. Den fanger insekter primært fra løvverk og kvister, ofte i busker og trær, men kan også fange insekter i luften (flycatching). Den er en aktiv og rastløs fouragerer, stadig i bevegelse mens den plukker byttedyr.

Sosial atferd

Territoriell under hekkesesongen. Utenom hekkesesongen, spesielt under trekket, kan de samle seg i mindre grupper, ofte sammen med andre småfugler. De er generelt sky, men kan være ganske aktive og synlige mens de fouragerer.

Flygemønster

Rask, flagrende og bølgende flukt over kortere avstander. Under trekket kan den fly lange strekninger uten stopp i høyere luftlag. Flyr ofte lavt mellom busker og trær i hekkeområdene.

Trekkmønster

En langdistansetrekkfugl som tilbringer vinteren i tropisk Afrika. De foretar en av de lengste trekkreisene for en så liten fugl, ofte over 10 000 km hver vei. De ankommer hekkeområdene i Nord-Europa i april-mai og trekker sørover i august-september.

Territoriell atferd

Hannen etablerer et sangterritorium tidlig om våren, som han forsvarer mot rivaliserende hanner. Størrelsen på territoriet varierer, men er typisk stort nok til å dekke reirplass og fødeområde. Han synger fra en tydelig sangpost i territoriet.

Hekking

Hekkesesong

Hekker fra mai til juli i Nord-Europa.

Reirbygging

Bygger et kuppelformet reir på bakken, godt skjult i gress eller under busker. Reiret, som kalles et 'løvtreir', er laget av gress, mose, løv og foret med fine strå og hår, ofte med en sideåpning.

Kullstørrelse

Vanligvis 5-7 egg.

Beskrivelse av egg

Legger 5-7 egg. Eggene er hvite eller kremfargede, tett flekket med rødbrune eller lilla flekker, spesielt mot den buttete enden.

Rugetid

Inkuberer i 11-13 dager. Hunnene står alene for rugingen.

Tid til flyging

Ungene forlater reiret etter 12-15 dager etter klekking.

Foreldreomsorg

Begge foreldrene deltar i fôringen av ungene, men hunnen står for det meste av rugingen. Etter at ungene har forlatt reiret, blir de fortsatt fôret av foreldrene i en periode til de er selvstendige.

Hvor finnes den

Felttips

1. Lytt etter sangen. Dette er den mest effektive metoden for å finne og identifisere løvsangeren. Lær deg sangen og du vil finne mange.
2. Søk i løvverk. Løvsangeren fouragerer aktivt i løvverk. Se etter små bevegelser i busker og trær.
3. Vær tålmodig. Disse fuglene er små og ofte skjulte i vegetasjonen. Sitt stille og lytt/se etter bevegelser.
4. Kikkert. En god kikkert er avgjørende for å observere de subtile visuelle forskjellene fra lignende arter.
5. Besøk tidlig om morgenen. Sangen er ofte mest intens og fuglene mest aktive tidlig på morgenen i hekkesesongen.

Lignende arter

Raske fakta

Trekkfugl:

Ja, en langdistansetrekkfugl til Afrika.

Hekkeområde:

Det meste av Europa og Asia.

Overvintringsområde:

Afrika sør for Sahara.

Hekkebiom:

Åpen skog, busklandskap, hager.

Reirtype:

Kuppelformet, på bakken.

Dietthovedvekt:

Insekter.

Antatt global populasjon:

Over 100 millioner par.

Viktigste kjennetegn:

Sangen.

Morsomme fakta

• Løvsangeren foretar en av de lengste trekkreisene i forhold til sin størrelse, og kan fly over 10 000 km fra hekkeområdene i nord til overvintringsplassene i det sørlige Afrika.
• Til tross for sin enkle fjærdrakt, er løvsangeren en av de mest tallrike hekkefuglene i mange deler av Europa og Asia.
• Sangen er så karakteristisk at den ble brukt som inspirasjon av komponisten Olivier Messiaen i hans fuglesangbaserte musikk.
• Studier har vist at løvsangere har evne til å gjenkjenne individuelle fugler basert på variasjoner i sangen deres.

Vitenskapelig klassifisering

Rike

Animalia

Rekke

Chordata

Klasse

Aves

Orden

Passeriformes

Familie

Phylloscopidae

Slekt

Phylloscopus

Art

P. trochilus

Utforsk Løvsanger