Svartnebbeskjære

Om arten

Svartnebbeskjæren er en stor, langhalet kråkefugl kjent for sin slående svart-hvite fjærdrakt og iriserende glans i de svarte områdene. Den er en intelligent og sosial fugl som er utbredt i vestlige Nord-Amerika. Den er lett gjenkjennelig på sin karakteristiske lange hale og kontrasterende farger.

Størrelse og levetid

Lengde

45-60 cm (inkludert hale på 20-30 cm)

Vingespenn

56-61 cm

Vekt

145-210 g

Levetid

3-6 år i naturen, opptil 15 år i fangenskap

Kosthold

Omnivor (alteter), med en diett som varierer sesongmessig. Inkluderer insekter, åtsel, små pattedyr, fugleegg og -unger, korn, frukt og bær.

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt

Voksne fugler har en karakteristisk svart og hvit fjærdrakt. Hodet, nakken, ryggen, brystet og den lange halen er glinsende svart med grønn, blå og lilla iriserende skjær. Skuldrene og buken er rene hvite. Vingene er svarte med hvite primærfjær som er synlige i flukt, og har også en iriserende blågrønn glans.

Nebbform

Kraftig, konisk og helt svart nebb.

Øyenfarge

Mørkebrune øyne.

Beinfarge

Svarte ben og føtter.

Særtrekk

Den lange, kileformede halen (nesten halvparten av kroppslengden) og den kontrasterende svart-hvite fjærdrakten med iriserende glans er de mest fremtredende kjennetegnene. Den har også en tydelig hvit flekk på skulderen.

Ungfuglutseende

Ungfugler ligner voksne, men har en mattere svart fjærdrakt med mindre iriserende glans. De hvite områdene kan være litt gråere, og halen er kortere ved utflyging, men vokser raskt til voksen lengde.

Sesongendringer

Ingen betydelige sesongmessige endringer i fjærdrakten. Fjærdrakten kan virke mattere før myting.

Kjønnsdimorfisme

Hannene er generelt litt større enn hunnene, men fjærdrakten er identisk. Det er vanskelig å skille kjønnene visuelt i felt.

Slik identifiseres

1. 1

   Fjærdrakt

   Se etter den karakteristiske svart-hvite fjærdrakten med iriserende glans på de svarte områdene. Den hvite skulderflekken og den hvite buken er tydelige.

2. 2

   Hale

   Den ekstremt lange, kileformede halen er et umiskjennelig kjennetegn, spesielt i flukt.

3. 3

   Nebb og øyne

   Helt svart nebb og mørkebrune øyne skiller den fra Gulnebbeskjæren.

4. 4

   Flukt

   Den bølgende flukten med raske vingeslag og korte glidefaser er karakteristisk.

5. 5

   Lyd

   Lytt etter de harde, raspende 'skjære-skjære-skjære' ropene.

Habitat og utbredelse

Biomer

Åpne skogsområder, krattland, elvebredder, jordbruksland, forstadsområder og parker.

Utbredelsesområde

Vestlige Nord-Amerika, fra det sørlige Alaska og det vestlige Canada sørover gjennom Rocky Mountains og Great Plains til det nordlige Arizona og New Mexico. Østgrensen går omtrent ved de østlige delene av Great Plains.

Høydeområde

Fra havnivå opp til ca. 3000 meter i fjellområder, men er mest vanlig i lavere og midlere høyder.

Foretrukne miljøer

Foretrekker områder med en blanding av åpne felt for fødesøk og spredte trær eller busker for reirbygging og skjul. Ofte funnet nær vannkilder.

Atferd

Aktivitetstid

Diurnal (dagaktiv).

Matvaner

Svartnebbeskjæren er en opportunistisk alteter. Den søker mat på bakken, i trær og busker. Den spiser insekter, larver, edderkopper, snegler, små pattedyr (som mus og voles), fugleegg og -unger, åtsel (spesielt om vinteren), korn, frø, frukt og bær. Den er kjent for å hamstre mat, spesielt om vinteren, og gjemmer den i bakken eller i sprekker i trær.

Sosial atferd

Sosial fugl som ofte sees i par eller små familiegrupper. Utenfor hekkesesongen kan de danne større flokker, spesielt ved rike matkilder eller felles soveplasser. De er kjent for å være nysgjerrige og intelligente.

Flygemønster

Har en karakteristisk, bølgende flukt med raske vingeslag etterfulgt av korte glidefaser. Den lange halen er tydelig i flukt og kan virke litt klossete.

Trekkmønster

Hovedsakelig standfugl over det meste av utbredelsesområdet. Noen populasjoner i de nordligste delene eller i høyereliggende områder kan foreta korte, lokale trekk til lavere høyder eller sørligere områder om vinteren for å finne mat.

Territoriell atferd

Hekke-par er territoriale og forsvarer reirplassen og et lite område rundt den. Utenfor hekkesesongen er de mindre territoriale og kan samles i flokker.

Hekking

Hekkesesong

Mars til juli, med topp i april-mai.

Reirbygging

Bygger store, kuppelformede reir av kvister, gjørme og gress, ofte plassert høyt i tornete trær eller busker for beskyttelse mot rovdyr. Reiret har en sideinngang og er foret med finere materialer som hår, røtter og gress. Begge foreldrene deltar i reirbyggingen.

Kullstørrelse

Vanligvis 6-7 egg.

Beskrivelse av egg

4-9 egg, vanligvis 6-7. Eggene er grønn-grå til olivenfargede med tette brune flekker og prikker.

Rugetid

16-18 dager, hovedsakelig utført av hunnen.

Tid til flyging

24-30 dager etter klekking. Ungene forlater reiret, men blir matet av foreldrene i flere uker etterpå.

Foreldreomsorg

Begge foreldrene mater og tar vare på ungene. Hannen mater hunnen under inkubasjonen.

Hvor finnes den

Felttips

1. Se etter store reir. Svartnebbeskjærens store, kuppelformede reir er ofte lett synlige i bare trær om vinteren og tidlig vår.
2. Lytt etter rop. Deres karakteristiske, raspende rop er ofte det første tegnet på deres tilstedeværelse.
3. Observer langs veikanter. De er ofte å se langs veikanter, spesielt der det er åtsel eller nedkjørte dyr.
4. Besøk fuglematere. De kan besøke fuglematere, spesielt om vinteren, og er tiltrukket av frø, nøtter og talg.

Lignende arter

Raske fakta

Intelligens:

Regnes som en av de mest intelligente fugleartene, i stand til å løse komplekse problemer og gjenkjenne seg selv i et speil.

Hamstring:

Kjent for å hamstre store mengder mat, spesielt om vinteren, og har en utmerket hukommelse for gjemmestedene.

Reir:

Bygger store, forseggjorte reir med et tak for beskyttelse.

Sosial:

Lever ofte i par eller små familiegrupper, og kan danne større flokker utenfor hekkesesongen.

Morsomme fakta

• Svartnebbeskjæren er en av de få ikke-pattedyrene som har bestått speiltesten, noe som indikerer selvbevissthet.
• De er kjent for å samle glitrende gjenstander, selv om dette er mer en anekdote enn en vitenskapelig bevist atferd.
• Deres diett er ekstremt variert, og de fungerer som viktige åtseletere i økosystemet, spesielt om vinteren.
• Tidligere ble Svartnebbeskjæren (Pica hudsonia) ansett som en underart av den eurasiske skjæren (Pica pica), men genetiske studier har vist at den er en egen art.

Vitenskapelig klassifisering

Rike

Animalia

Rekke

Chordata

Klasse

Aves

Orden

Passeriformes

Familie

Corvidae

Slekt

Pica

Art

Pica hudsonia

Utforsk Svartnebbeskjære