Så du en fugl? Identifiser den umiddelbart med Birdby-appen
Åpne appenOm arten
Svarthette Meis er en liten, kvikk og nysgjerrig spurvefugl som er vidt utbredt i Nord-Amerika. Den er kjent for sin karakteristiske svarte hette og smekke, hvite kinn, og sin distinkte sang. Den er en vanlig gjest ved fuglebrett og er en viktig art i skogøkosystemer.
Størrelse og levetid
- Lengde
- 12-15 cm
- Vingespenn
- 16-21 cm
- Vekt
- 9-14 g
- Levetid
- 2-5 år (opptil 12 år i sjeldne tilfeller)
- Kosthold
- Alteter (insekter, edderkopper, frø, bær, talg)
Fysiske kjennetegn
- Fjærdrakt
- Voksne fugler har en skinnende svart hette som strekker seg fra nebbet over øyet og ned i nakken, og en tydelig svart smekke under haken. Kinnene er rene hvite, og ryggen er gråbrun. Vingene og halen er mørkegrå med lysere fjærkanter. Undersiden er lys, ofte med en buff-farget eller rustfarget tone på flankene.
- Nebbform
- Kort, spisst og kjegleformet nebb, mørkegrått til svart.
- Øyenfarge
- Mørkebrune.
- Beinfarge
- Mørkegrå til svart.
- Særtrekk
- Den svarte hetten og smekken, de hvite kinnene, og den relativt lange halen er karakteristiske. Den har også en liten, hvit vingebånd som kan være vanskelig å se.
- Ungfuglutseende
- Ungfugler ligner voksne, men kan ha en litt mattere svart hette og smekke, og en generelt mer rufsete fjærdrakt. De har også en tendens til å ha en mer utpreget buff-farge på flankene.
- Sesongendringer
- Ingen betydelige sesongmessige endringer i fjærdrakten.
- Kjønnsdimorfisme
- Ingen tydelig kjønnsdimorfisme i fjærdrakten; hanner og hunner ser like ut.
Slik identifiseres
- 1
Hode og kinn
Se etter den skinnende svarte hetten og smekken, og de rene hvite kinnene. Dette er det mest karakteristiske trekket.
- 2
Rygg og underside
Legg merke til den gråbrune ryggen og den lyse undersiden, ofte med en svak buff-farge på flankene.
- 3
Størrelse og form
Den er en liten, kompakt fugl med et relativt stort hode og en kort hals.
- 4
Sang og kall
Lytt etter den klare 'fee-bee' sangen og det velkjente 'chick-a-dee-dee-dee' kallet. Dette er ofte den beste måten å skille den fra lignende arter.
- 5
Atferd
Observer dens akrobatiske bevegelse i trærne, dens nysgjerrighet og dens vane med å hamstre mat.
Habitat og utbredelse
- Biomer
- Løvskog, blandingsskog, barskog, parker, hager, forstadsområder.
- Utbredelsesområde
- Store deler av Nord-Amerika, fra Alaska og Canada sørover til de nordlige delene av USA, og i Appalachia-fjellene lenger sør.
- Høydeområde
- Fra havnivå opp til ca. 2000 meter, avhengig av region.
- Foretrukne miljøer
- Foretrekker områder med en blanding av trær og busker, spesielt de med døde trær eller grener for reirplasser og matleting. Trives godt i nærheten av mennesker der fuglebrett er tilgjengelige.
Atferd
- Aktivitetstid
- Dagaktiv (diurnal).
- Matvaner
- Svarthette Meis er en aktiv og akrobatisk fôrsøker. Den spiser insekter og edderkopper, spesielt om sommeren, og supplerer dietten med frø, bær og talg om vinteren. Den hamstrer ofte mat, gjemmer frø og insekter i barksprekker eller under lav for senere bruk. Den kan holde mat med føttene mens den spiser.
- Sosial atferd
- Utenfor hekkesesongen danner de ofte små, blandede flokker med andre meiser og småfugler. De er sosiale og kommuniserer ofte med hverandre. I hekkesesongen er de monogame og territoriale.
- Flygemønster
- Karakteristisk bølgende flukt med raske vingeslag og korte glidefaser. Ofte korte flyvninger mellom trær og busker.
- Trekkmønster
- Hovedsakelig standfugl over det meste av utbredelsesområdet. Noen nordlige populasjoner kan foreta korte, uregelmessige vandringer sørover i år med dårlig mattilgang (irrupsjoner).
- Territoriell atferd
- Hekke-par er territoriale og forsvarer reirplassen og et lite område rundt den. Utenfor hekkesesongen er de mindre territoriale og danner flokker.
Sang og kall
- Sang
- Sangen er en klar, fløytende 'fee-bee' eller 'fee-bee-bee', der den første tonen er høyere enn den andre. Variasjoner inkluderer 'fee-bee-ee' eller 'fee-bee-bee-ee'.
- Kall
- Den mest kjente lyden er den navngivende 'chick-a-dee-dee-dee' kallet, som kan variere i antall 'dee'-stavelser avhengig av alarmnivået. Jo flere 'dee'er, jo større fare. De har også en rekke andre kvitrende og pipende kontaktlyder.
- Når den lyder
- Vokaliserer året rundt, men sangen er mest fremtredende i hekkesesongen (vår og tidlig sommer). Alarmkall kan høres når som helst.
Hekking
- Hekkesesong
- April til juli, med topp i mai-juni.
- Reirbygging
- Hekker i naturlige hulrom i trær, gamle hakkespetthull, eller fuglekasser. De kan også grave ut egne reirhull i råtne stubber eller trær. Reiret bygges av hunnen og består av mose, lav, barkstrimler, og foret med mykt materiale som dyrehår og plantefibre.
- Kullstørrelse
- Vanligvis 6-8 egg, men kan variere fra 4 til 10.
- Beskrivelse av egg
- 4-10 egg, vanligvis 6-8. Eggene er hvite med fine rødbrune flekker, spesielt rundt den bredere enden. De er ovale og måler ca. 15 x 12 mm.
- Rugetid
- 12-13 dager, utført av hunnen.
- Tid til flyging
- 12-16 dager etter klekking forlater ungene reiret.
- Foreldreomsorg
- Begge foreldrene mater ungene, men hunnen står for det meste av rugingen. Etter at ungene har forlatt reiret, blir de matet av foreldrene i ytterligere 2-3 uker.
Hvor finnes den
Hager og parker
Veldig vanlig i forstadsområder og byparker, spesielt der det er trær og busker.
Skogområder
Finnes i alle typer skog, fra løvskog til barskog og blandingsskog.
Fuglebrett
En av de mest vanlige og ivrige gjestene ved fuglebrett, spesielt om vinteren, hvor de spiser frø og talg.
Felttips
- Lytt etter sangen. Sangen 'fee-bee' er lett å kjenne igjen og ofte det første tegnet på at en Svarthette Meis er i nærheten.
- Søk i trær og busker. De er svært aktive og beveger seg raskt gjennom grener og løvverk på jakt etter insekter og frø.
- Tilby mat. Sett opp et fuglebrett med solsikkefrø eller talg, og de vil sannsynligvis dukke opp.
- Vær tålmodig og stille. Selv om de er nysgjerrige, kan plutselige bevegelser skremme dem bort. Sitt stille og observer.
Lignende arter
Carolina Meis
Poecile carolinensis
Carolina Meis er svært lik Svarthette Meis, men er generelt litt mindre og har en kortere hale. Den viktigste forskjellen er sangen og kallene: Carolina Meis har en fire-toners 'fee-bee-fee-bay' sang, og 'chick-a-dee' kallet har færre 'dee'-stavelser og en raskere rytme. I tillegg har Carolina Meis mindre hvitt på vingekantene og en mer utydelig vingebånd.
Fjellmeis
Poecile gambeli
Fjellmeis har også en svart hette og hvit kinn, men den har en tydelig hvit stripe over øyet som skiller den fra Svarthette Meis. Den finnes i vestlige fjellområder.
Borealmeis
Poecile hudsonicus
Borealmeis har en brun hette og rustfargede flanker, i motsetning til Svarthette Meis' svarte hette og hvitere underside. Den finnes i nordlige barskoger.
Raske fakta
- Kjennetegn:
- Svart hette og smekke, hvite kinn
- Sang:
- 'Fee-bee' eller 'fee-bee-bee'
- Kall:
- 'Chick-a-dee-dee-dee'
- Diet:
- Insekter, frø, bær, talg
- Hekkeplass:
- Hulrom i trær, fuglekasser
- Status:
- Livskraftig
Morsomme fakta
- Svarthette Meis kan senke kroppstemperaturen sin om natten for å spare energi, en prosess som kalles torpor.
- De har en utrolig hukommelse og kan huske tusenvis av steder der de har hamstret mat.
- Antall 'dee'-stavelser i 'chick-a-dee-dee-dee' kallet indikerer graden av fare; jo flere 'dee'er, jo større trussel.
- Svarthette Meis er delstatsfuglen i Maine og Massachusetts i USA.
- De er kjent for å være svært nysgjerrige og kan til og med lande på mennesker som står stille i skogen.
Vitenskapelig klassifisering
- Rike
- Animalia
- Rekke
- Chordata
- Klasse
- Aves
- Orden
- Passeriformes
- Familie
- Paridae
- Slekt
- Poecile
- Art
- Poecile atricapillus
Utforsk Svarthette Meis
Identifiser fugler hvor som helst
Gratis på iOS, Android og web. Bilde- og lydidentifisering, full artsdatabase og din personlige liste.
