Birdby LogoBirdby
Svarthette Meis (Poecile atricapillus)

Svarthette Meis

Livskraftig (Least Concern)

Poecile atricapillus

Så du en fugl? Identifiser den umiddelbart med Birdby-appen

Åpne appen

Om arten

Svarthette Meis er en liten, kvikk og nysgjerrig spurvefugl som er vidt utbredt i Nord-Amerika. Den er kjent for sin karakteristiske svarte hette og smekke, hvite kinn, og sin distinkte sang. Den er en vanlig gjest ved fuglebrett og er en viktig art i skogøkosystemer.

Størrelse og levetid

Lengde
12-15 cm
Vingespenn
16-21 cm
Vekt
9-14 g
Levetid
2-5 år (opptil 12 år i sjeldne tilfeller)
Kosthold
Alteter (insekter, edderkopper, frø, bær, talg)

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt
Voksne fugler har en skinnende svart hette som strekker seg fra nebbet over øyet og ned i nakken, og en tydelig svart smekke under haken. Kinnene er rene hvite, og ryggen er gråbrun. Vingene og halen er mørkegrå med lysere fjærkanter. Undersiden er lys, ofte med en buff-farget eller rustfarget tone på flankene.
Nebbform
Kort, spisst og kjegleformet nebb, mørkegrått til svart.
Øyenfarge
Mørkebrune.
Beinfarge
Mørkegrå til svart.
Særtrekk
Den svarte hetten og smekken, de hvite kinnene, og den relativt lange halen er karakteristiske. Den har også en liten, hvit vingebånd som kan være vanskelig å se.
Ungfuglutseende
Ungfugler ligner voksne, men kan ha en litt mattere svart hette og smekke, og en generelt mer rufsete fjærdrakt. De har også en tendens til å ha en mer utpreget buff-farge på flankene.
Sesongendringer
Ingen betydelige sesongmessige endringer i fjærdrakten.
Kjønnsdimorfisme
Ingen tydelig kjønnsdimorfisme i fjærdrakten; hanner og hunner ser like ut.

Slik identifiseres

  1. 1

    Hode og kinn

    Se etter den skinnende svarte hetten og smekken, og de rene hvite kinnene. Dette er det mest karakteristiske trekket.

  2. 2

    Rygg og underside

    Legg merke til den gråbrune ryggen og den lyse undersiden, ofte med en svak buff-farge på flankene.

  3. 3

    Størrelse og form

    Den er en liten, kompakt fugl med et relativt stort hode og en kort hals.

  4. 4

    Sang og kall

    Lytt etter den klare 'fee-bee' sangen og det velkjente 'chick-a-dee-dee-dee' kallet. Dette er ofte den beste måten å skille den fra lignende arter.

  5. 5

    Atferd

    Observer dens akrobatiske bevegelse i trærne, dens nysgjerrighet og dens vane med å hamstre mat.

Habitat og utbredelse

Biomer
Løvskog, blandingsskog, barskog, parker, hager, forstadsområder.
Utbredelsesområde
Store deler av Nord-Amerika, fra Alaska og Canada sørover til de nordlige delene av USA, og i Appalachia-fjellene lenger sør.
Høydeområde
Fra havnivå opp til ca. 2000 meter, avhengig av region.
Foretrukne miljøer
Foretrekker områder med en blanding av trær og busker, spesielt de med døde trær eller grener for reirplasser og matleting. Trives godt i nærheten av mennesker der fuglebrett er tilgjengelige.

Atferd

Aktivitetstid
Dagaktiv (diurnal).
Matvaner
Svarthette Meis er en aktiv og akrobatisk fôrsøker. Den spiser insekter og edderkopper, spesielt om sommeren, og supplerer dietten med frø, bær og talg om vinteren. Den hamstrer ofte mat, gjemmer frø og insekter i barksprekker eller under lav for senere bruk. Den kan holde mat med føttene mens den spiser.
Sosial atferd
Utenfor hekkesesongen danner de ofte små, blandede flokker med andre meiser og småfugler. De er sosiale og kommuniserer ofte med hverandre. I hekkesesongen er de monogame og territoriale.
Flygemønster
Karakteristisk bølgende flukt med raske vingeslag og korte glidefaser. Ofte korte flyvninger mellom trær og busker.
Trekkmønster
Hovedsakelig standfugl over det meste av utbredelsesområdet. Noen nordlige populasjoner kan foreta korte, uregelmessige vandringer sørover i år med dårlig mattilgang (irrupsjoner).
Territoriell atferd
Hekke-par er territoriale og forsvarer reirplassen og et lite område rundt den. Utenfor hekkesesongen er de mindre territoriale og danner flokker.

Sang og kall

Sang
Sangen er en klar, fløytende 'fee-bee' eller 'fee-bee-bee', der den første tonen er høyere enn den andre. Variasjoner inkluderer 'fee-bee-ee' eller 'fee-bee-bee-ee'.
Kall
Den mest kjente lyden er den navngivende 'chick-a-dee-dee-dee' kallet, som kan variere i antall 'dee'-stavelser avhengig av alarmnivået. Jo flere 'dee'er, jo større fare. De har også en rekke andre kvitrende og pipende kontaktlyder.
Når den lyder
Vokaliserer året rundt, men sangen er mest fremtredende i hekkesesongen (vår og tidlig sommer). Alarmkall kan høres når som helst.

Hekking

Hekkesesong
April til juli, med topp i mai-juni.
Reirbygging
Hekker i naturlige hulrom i trær, gamle hakkespetthull, eller fuglekasser. De kan også grave ut egne reirhull i råtne stubber eller trær. Reiret bygges av hunnen og består av mose, lav, barkstrimler, og foret med mykt materiale som dyrehår og plantefibre.
Kullstørrelse
Vanligvis 6-8 egg, men kan variere fra 4 til 10.
Beskrivelse av egg
4-10 egg, vanligvis 6-8. Eggene er hvite med fine rødbrune flekker, spesielt rundt den bredere enden. De er ovale og måler ca. 15 x 12 mm.
Rugetid
12-13 dager, utført av hunnen.
Tid til flyging
12-16 dager etter klekking forlater ungene reiret.
Foreldreomsorg
Begge foreldrene mater ungene, men hunnen står for det meste av rugingen. Etter at ungene har forlatt reiret, blir de matet av foreldrene i ytterligere 2-3 uker.

Hvor finnes den

Hager og parker

Veldig vanlig i forstadsområder og byparker, spesielt der det er trær og busker.

Skogområder

Finnes i alle typer skog, fra løvskog til barskog og blandingsskog.

Fuglebrett

En av de mest vanlige og ivrige gjestene ved fuglebrett, spesielt om vinteren, hvor de spiser frø og talg.

Felttips

  1. Lytt etter sangen. Sangen 'fee-bee' er lett å kjenne igjen og ofte det første tegnet på at en Svarthette Meis er i nærheten.
  2. Søk i trær og busker. De er svært aktive og beveger seg raskt gjennom grener og løvverk på jakt etter insekter og frø.
  3. Tilby mat. Sett opp et fuglebrett med solsikkefrø eller talg, og de vil sannsynligvis dukke opp.
  4. Vær tålmodig og stille. Selv om de er nysgjerrige, kan plutselige bevegelser skremme dem bort. Sitt stille og observer.

Lignende arter

Carolina Meis

Poecile carolinensis

Carolina Meis er svært lik Svarthette Meis, men er generelt litt mindre og har en kortere hale. Den viktigste forskjellen er sangen og kallene: Carolina Meis har en fire-toners 'fee-bee-fee-bay' sang, og 'chick-a-dee' kallet har færre 'dee'-stavelser og en raskere rytme. I tillegg har Carolina Meis mindre hvitt på vingekantene og en mer utydelig vingebånd.

Fjellmeis

Poecile gambeli

Fjellmeis har også en svart hette og hvit kinn, men den har en tydelig hvit stripe over øyet som skiller den fra Svarthette Meis. Den finnes i vestlige fjellområder.

Borealmeis

Poecile hudsonicus

Borealmeis har en brun hette og rustfargede flanker, i motsetning til Svarthette Meis' svarte hette og hvitere underside. Den finnes i nordlige barskoger.

Raske fakta

Kjennetegn:
Svart hette og smekke, hvite kinn
Sang:
'Fee-bee' eller 'fee-bee-bee'
Kall:
'Chick-a-dee-dee-dee'
Diet:
Insekter, frø, bær, talg
Hekkeplass:
Hulrom i trær, fuglekasser
Status:
Livskraftig

Morsomme fakta

  • Svarthette Meis kan senke kroppstemperaturen sin om natten for å spare energi, en prosess som kalles torpor.
  • De har en utrolig hukommelse og kan huske tusenvis av steder der de har hamstret mat.
  • Antall 'dee'-stavelser i 'chick-a-dee-dee-dee' kallet indikerer graden av fare; jo flere 'dee'er, jo større trussel.
  • Svarthette Meis er delstatsfuglen i Maine og Massachusetts i USA.
  • De er kjent for å være svært nysgjerrige og kan til og med lande på mennesker som står stille i skogen.

Vitenskapelig klassifisering

Rike
Animalia
Rekke
Chordata
Klasse
Aves
Orden
Passeriformes
Familie
Paridae
Slekt
Poecile
Art
Poecile atricapillus

Utforsk Svarthette Meis

Identifiser fugler hvor som helst

Gratis på iOS, Android og web. Bilde- og lydidentifisering, full artsdatabase og din personlige liste.

Åpne i appen