Så du en fugl? Identifiser den umiddelbart med Birdby-appen
Åpne appenOm arten
Kjøttmeisen, også kjent som Sumpmeis, er en liten, kompakt spurvefugl i meisefamilien. Den er kjent for sin svarte hette, hvite kinn og relativt ensfargede gråbrune fjærdrakt. Den er en standfugl i store deler av sitt utbredelsesområde og er ofte å finne i løv- og blandingsskog, parker og hager. Kjøttmeisen er en aktiv og nysgjerrig fugl som ofte hamstrer mat.
Størrelse og levetid
- Lengde
- 11-12 cm
- Vingespenn
- 18-19 cm
- Vekt
- 9-12 g
- Levetid
- 2-3 år (opptil 11 år registrert)
- Kosthold
- Omnivore (hovedsakelig insekter og edderkopper om sommeren, frø og nøtter om vinteren)
Fysiske kjennetegn
- Fjærdrakt
- Voksne fugler har en glinsende svart hette som strekker seg ned til nakken, og en liten svart hakeflekk. Kinnene er skinnende hvite. Oversiden er ensfarget gråbrun, og undersiden er lysere gråhvit, med en svak buff-fargetone på flankene. Vingene og halen er mørkere gråbrune med lysere kanter på fjærene.
- Nebbform
- Kort, kjegleformet og spiss, mørkegrå til svart.
- Øyenfarge
- Mørkebrun.
- Beinfarge
- Mørkegrå til svart.
- Særtrekk
- Den glinsende svarte hetten som strekker seg ned i nakken, de rene hvite kinnene, og fraværet av en lys vingestripe (som finnes hos løvmeis) er viktige kjennetegn. Den har også en liten, men tydelig svart hakeflekk.
- Ungfuglutseende
- Ungfugler ligner de voksne, men den svarte hetten er mattere og mer sotfarget, og de hvite kinnene kan være litt mer gulaktige. Fjærdrakten generelt er litt mattere og mindre definert enn hos voksne.
- Sesongendringer
- Ingen markante sesongmessige endringer i fjærdrakten. Fjærdrakten kan bli litt mer slitt og mattere mot slutten av hekkesesongen før myting.
- Kjønnsdimorfisme
- Ingen tydelig seksuell dimorfisme i fjærdrakten; hanner og hunner ser like ut.
Slik identifiseres
- 1
Hode og kinn
Se etter den glinsende, kullsorte hetten som strekker seg ned i nakken, og de rene, skinnende hvite kinnene. Dette er det mest avgjørende kjennetegnet for å skille den fra løvmeis.
- 2
Hakeflekk
Den svarte hakeflekken er liten og veldefinert, i motsetning til løvmeisens større og mer diffus hakeflekk.
- 3
Vingestripe
Kjøttmeisen mangler en tydelig lys vingestripe, noe som er et viktig skille fra løvmeisen som har en utydelig, men ofte synlig, lys stripe på armvingene.
- 4
Fjærdraktens farge
Oversiden er ensfarget gråbrun, uten markante fargeforskjeller eller mønstre. Undersiden er lysere gråhvit med en svak buff-fargetone på flankene.
- 5
Lyder
Lytt etter det karakteristiske, eksplosive 'pitsjoo' eller 'tsjip' kallet, og den melankolske sangen 'ti-tsju, ti-tsju'.
Habitat og utbredelse
- Biomer
- Tempererte løv- og blandingsskoger, parker, hager, fuktige skogområder, elvebredder med trær.
- Utbredelsesområde
- Store deler av Europa (unntatt de nordligste delene og Irland) og tempererte deler av Asia, fra Storbritannia i vest til Japan i øst.
- Høydeområde
- Fra havnivå opp til ca. 1800 meter i fjellområder, avhengig av region.
- Foretrukne miljøer
- Foretrekker områder med tett undervegetasjon og gamle trær, spesielt løvtrær som eik, bøk og hassel. Trives også i fuktige områder nær vann, derav navnet 'sumpmeis' i mange språk.
Atferd
- Aktivitetstid
- Diurnal (dagaktiv).
- Matvaner
- Søker aktivt etter insekter, edderkopper og larver på blader, grener og bark. Om høsten og vinteren spiser den frø, bær og nøtter, og er en hyppig gjest på fuglebrett. Den er kjent for å hamstre mat, spesielt frø og insekter, som den gjemmer i barksprekker eller under mose for senere bruk.
- Sosial atferd
- Utenfor hekkesesongen kan kjøttmeisen danne små flokker, ofte sammen med andre meise- og småfuglarter. I hekkesesongen er de monogame og territoriale.
- Flygemønster
- Rask og bølgende flukt over korte avstander, ofte mellom trær. Kan virke litt tung i flukten sammenlignet med andre småmeiser.
- Trekkmønster
- Hovedsakelig en standfugl i det meste av sitt utbredelsesområde. Noen populasjoner, spesielt i nordlige og østlige deler, kan foreta korte trekkbevegelser i harde vintre, men dette er ikke en regelmessig migrasjon.
- Territoriell atferd
- Territoriell i hekkesesongen, forsvarer reirplassen og nærområdet mot artsfrender og andre småfugler.
Sang og kall
- Sang
- Sangen er en gjentatt, klar og melankolsk 'ti-tsju, ti-tsju, ti-tsju' eller 'pi-tsju, pi-tsju'. Variasjoner inkluderer også en raskere 'sitt-sitt-sitt-sitt'.
- Kall
- Den vanligste og mest karakteristiske lyden er et eksplosivt, nasalt 'pitsjoo' eller 'tsjip'. Har også et skarpt 'tji-tji-tji' og et mer aggressivt 'tsjerrr'.
- Når den lyder
- Vokaliserer mest aktivt om våren og forsommeren under hekkesesongen, men kan høres året rundt, spesielt når den søker mat eller kommuniserer med flokken.
Hekking
- Hekkesesong
- April til juli, med topp i mai-juni.
- Reirbygging
- Reiret bygges i naturlige hull i trær, gamle spettehull, eller i fuglekasser. Reiret er en koppformet konstruksjon av mose, lav, gress, hår og fjær. Hunnen bygger reiret alene.
- Kullstørrelse
- Vanligvis 6-9 egg, men kan variere fra 5 til 10. Ett kull per år, sjelden to.
- Beskrivelse av egg
- 6-9 egg, hvite med rødbrune flekker og prikker, spesielt konsentrert mot den butte enden. Størrelse ca. 16 x 12 mm.
- Rugetid
- 13-15 dager, utført av hunnen alene.
- Tid til flyging
- 16-19 dager etter klekking. Ungene mates av begge foreldrene.
- Foreldreomsorg
- Begge foreldrene mater ungene etter klekking. Ungene blir uavhengige kort tid etter at de har forlatt reiret, men kan forbli i familiegruppen en stund.
Hvor finnes den
Løv- og blandingsskog
Spesielt områder med eldre trær og tett undervegetasjon. Se etter den i eike-, bøk- og hasselskog.
Parker og hager
I urbane og semi-urbane områder med tilgang på trær og busker, spesielt hvis det er fuglebrett i nærheten.
Fuktige skogområder
Langs elver og bekker, og i fuktige lavlandsskoger.
Felttips
- Lytt etter lyden. Kjøttmeisen er ofte lettere å høre enn å se. Lær deg det karakteristiske 'pitsjoo'-kallet og sangen for å lokalisere den.
- Søk i trekronene. Den søker ofte mat høyt oppe i trærne, men kommer også ned til busker og undervegetasjon. Vær tålmodig og skann grenene.
- Besøk fuglebrett. Om vinteren er kjøttmeisen en hyppig gjest på fuglebrett, spesielt der det tilbys solsikkefrø og nøtter.
- Observer i flokk. Utenfor hekkesesongen kan den ofte observeres i blandede meiseflokker. Følg med på andre småfugler for å finne den.
Lignende arter
Løvmeis
Poecile montanus
Løvmeisen har en matt, sotfarget svart hette (ikke glinsende), og en lys, ofte utydelig, vingestripe på armvingene. Hakeflekken er større og mer diffus. Kjøttmeisen har en glinsende svart hette og mangler vingestripe. Løvmeisen har også et mer 'rufsete' utseende på hodet.
Granmeis
Poecile cinctus
Granmeisen er større og har en brunere rygg, en større svart hakeflekk, og en mer utbredt hvit stripe på vingene. Den har også en lysere, mer gråbrun hette enn kjøttmeisen, og er mer knyttet til barskog.
Raske fakta
- Vitenskapelig navn:
- Poecile palustris
- Familie:
- Paridae (Meisefamilien)
- Størrelse:
- Liten (11-12 cm)
- Hovedkjennetegn:
- Glinsende svart hette, hvite kinn, ingen vingestripe
- Habitat:
- Løv- og blandingsskog, parker, hager
- Diet:
- Insekter, frø, nøtter
- Migrasjon:
- Standfugl
- Bevaringsstatus:
- Livskraftig (Least Concern)
Morsomme fakta
- Kjøttmeisen er en mester i å hamstre mat. Den kan gjemme tusenvis av frø og insekter i løpet av høsten for å overleve vinteren.
- Navnet 'palustris' i det vitenskapelige navnet betyr 'fra sumpen', noe som gjenspeiler dens preferanse for fuktige skogområder.
- Den er kjent for sin evne til å huske hvor den har gjemt mat, selv etter flere måneder.
- Kjøttmeisen er en av de få meiseartene der kjønnene er nesten umulige å skille visuelt.
Vitenskapelig klassifisering
- Rike
- Animalia
- Rekke
- Chordata
- Klasse
- Aves
- Orden
- Passeriformes
- Familie
- Paridae
- Slekt
- Poecile
- Art
- Poecile palustris
Utforsk Kjøttmeis
Identifiser fugler hvor som helst
Gratis på iOS, Android og web. Bilde- og lydidentifisering, full artsdatabase og din personlige liste.
