Kjøttmeis

Om arten

Kjøttmeisen, også kjent som Sumpmeis, er en liten, kompakt spurvefugl i meisefamilien. Den er kjent for sin svarte hette, hvite kinn og relativt ensfargede gråbrune fjærdrakt. Den er en standfugl i store deler av sitt utbredelsesområde og er ofte å finne i løv- og blandingsskog, parker og hager. Kjøttmeisen er en aktiv og nysgjerrig fugl som ofte hamstrer mat.

Størrelse og levetid

Lengde

11-12 cm

Vingespenn

18-19 cm

Vekt

9-12 g

Levetid

2-3 år (opptil 11 år registrert)

Kosthold

Omnivore (hovedsakelig insekter og edderkopper om sommeren, frø og nøtter om vinteren)

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt

Voksne fugler har en glinsende svart hette som strekker seg ned til nakken, og en liten svart hakeflekk. Kinnene er skinnende hvite. Oversiden er ensfarget gråbrun, og undersiden er lysere gråhvit, med en svak buff-fargetone på flankene. Vingene og halen er mørkere gråbrune med lysere kanter på fjærene.

Nebbform

Kort, kjegleformet og spiss, mørkegrå til svart.

Øyenfarge

Mørkebrun.

Beinfarge

Mørkegrå til svart.

Særtrekk

Den glinsende svarte hetten som strekker seg ned i nakken, de rene hvite kinnene, og fraværet av en lys vingestripe (som finnes hos løvmeis) er viktige kjennetegn. Den har også en liten, men tydelig svart hakeflekk.

Ungfuglutseende

Ungfugler ligner de voksne, men den svarte hetten er mattere og mer sotfarget, og de hvite kinnene kan være litt mer gulaktige. Fjærdrakten generelt er litt mattere og mindre definert enn hos voksne.

Sesongendringer

Ingen markante sesongmessige endringer i fjærdrakten. Fjærdrakten kan bli litt mer slitt og mattere mot slutten av hekkesesongen før myting.

Kjønnsdimorfisme

Ingen tydelig seksuell dimorfisme i fjærdrakten; hanner og hunner ser like ut.

Slik identifiseres

1. 1

   Hode og kinn

   Se etter den glinsende, kullsorte hetten som strekker seg ned i nakken, og de rene, skinnende hvite kinnene. Dette er det mest avgjørende kjennetegnet for å skille den fra løvmeis.

2. 2

   Hakeflekk

   Den svarte hakeflekken er liten og veldefinert, i motsetning til løvmeisens større og mer diffus hakeflekk.

3. 3

   Vingestripe

   Kjøttmeisen mangler en tydelig lys vingestripe, noe som er et viktig skille fra løvmeisen som har en utydelig, men ofte synlig, lys stripe på armvingene.

4. 4

   Fjærdraktens farge

   Oversiden er ensfarget gråbrun, uten markante fargeforskjeller eller mønstre. Undersiden er lysere gråhvit med en svak buff-fargetone på flankene.

5. 5

   Lyder

   Lytt etter det karakteristiske, eksplosive 'pitsjoo' eller 'tsjip' kallet, og den melankolske sangen 'ti-tsju, ti-tsju'.

Habitat og utbredelse

Biomer

Tempererte løv- og blandingsskoger, parker, hager, fuktige skogområder, elvebredder med trær.

Utbredelsesområde

Store deler av Europa (unntatt de nordligste delene og Irland) og tempererte deler av Asia, fra Storbritannia i vest til Japan i øst.

Høydeområde

Fra havnivå opp til ca. 1800 meter i fjellområder, avhengig av region.

Foretrukne miljøer

Foretrekker områder med tett undervegetasjon og gamle trær, spesielt løvtrær som eik, bøk og hassel. Trives også i fuktige områder nær vann, derav navnet 'sumpmeis' i mange språk.

Atferd

Aktivitetstid

Diurnal (dagaktiv).

Matvaner

Søker aktivt etter insekter, edderkopper og larver på blader, grener og bark. Om høsten og vinteren spiser den frø, bær og nøtter, og er en hyppig gjest på fuglebrett. Den er kjent for å hamstre mat, spesielt frø og insekter, som den gjemmer i barksprekker eller under mose for senere bruk.

Sosial atferd

Utenfor hekkesesongen kan kjøttmeisen danne små flokker, ofte sammen med andre meise- og småfuglarter. I hekkesesongen er de monogame og territoriale.

Flygemønster

Rask og bølgende flukt over korte avstander, ofte mellom trær. Kan virke litt tung i flukten sammenlignet med andre småmeiser.

Trekkmønster

Hovedsakelig en standfugl i det meste av sitt utbredelsesområde. Noen populasjoner, spesielt i nordlige og østlige deler, kan foreta korte trekkbevegelser i harde vintre, men dette er ikke en regelmessig migrasjon.

Territoriell atferd

Territoriell i hekkesesongen, forsvarer reirplassen og nærområdet mot artsfrender og andre småfugler.

Hekking

Hekkesesong

April til juli, med topp i mai-juni.

Reirbygging

Reiret bygges i naturlige hull i trær, gamle spettehull, eller i fuglekasser. Reiret er en koppformet konstruksjon av mose, lav, gress, hår og fjær. Hunnen bygger reiret alene.

Kullstørrelse

Vanligvis 6-9 egg, men kan variere fra 5 til 10. Ett kull per år, sjelden to.

Beskrivelse av egg

6-9 egg, hvite med rødbrune flekker og prikker, spesielt konsentrert mot den butte enden. Størrelse ca. 16 x 12 mm.

Rugetid

13-15 dager, utført av hunnen alene.

Tid til flyging

16-19 dager etter klekking. Ungene mates av begge foreldrene.

Foreldreomsorg

Begge foreldrene mater ungene etter klekking. Ungene blir uavhengige kort tid etter at de har forlatt reiret, men kan forbli i familiegruppen en stund.

Hvor finnes den

Felttips

1. Lytt etter lyden. Kjøttmeisen er ofte lettere å høre enn å se. Lær deg det karakteristiske 'pitsjoo'-kallet og sangen for å lokalisere den.
2. Søk i trekronene. Den søker ofte mat høyt oppe i trærne, men kommer også ned til busker og undervegetasjon. Vær tålmodig og skann grenene.
3. Besøk fuglebrett. Om vinteren er kjøttmeisen en hyppig gjest på fuglebrett, spesielt der det tilbys solsikkefrø og nøtter.
4. Observer i flokk. Utenfor hekkesesongen kan den ofte observeres i blandede meiseflokker. Følg med på andre småfugler for å finne den.

Lignende arter

Raske fakta

Vitenskapelig navn:

Poecile palustris

Familie:

Paridae (Meisefamilien)

Størrelse:

Liten (11-12 cm)

Hovedkjennetegn:

Glinsende svart hette, hvite kinn, ingen vingestripe

Habitat:

Løv- og blandingsskog, parker, hager

Diet:

Insekter, frø, nøtter

Migrasjon:

Standfugl

Bevaringsstatus:

Livskraftig (Least Concern)

Morsomme fakta

• Kjøttmeisen er en mester i å hamstre mat. Den kan gjemme tusenvis av frø og insekter i løpet av høsten for å overleve vinteren.
• Navnet 'palustris' i det vitenskapelige navnet betyr 'fra sumpen', noe som gjenspeiler dens preferanse for fuktige skogområder.
• Den er kjent for sin evne til å huske hvor den har gjemt mat, selv etter flere måneder.
• Kjøttmeisen er en av de få meiseartene der kjønnene er nesten umulige å skille visuelt.

Vitenskapelig klassifisering

Rike

Animalia

Rekke

Chordata

Klasse

Aves

Orden

Passeriformes

Familie

Paridae

Slekt

Poecile

Art

Poecile palustris

Utforsk Kjøttmeis