Halsbåndparakitt

Om arten

Halsbåndparakitten er en mellomstor, langhalet papegøyeart som er kjent for sin livlige grønne fjærdrakt og, hos hannen, et karakteristisk svart og rosa halsbånd. Den er en svært tilpasningsdyktig art som har etablert seg i mange urbane og semi-urbane områder utenfor sitt opprinnelige utbredelsesområde, spesielt i Europa.

Størrelse og levetid

Lengde

38-42 cm (inkludert hale)

Vingespenn

42-48 cm

Vekt

95-140 g

Levetid

15-20 år i vill tilstand, opptil 30 år i fangenskap

Kosthold

Herbivor (frø, frukt, bær, nektar, blomster, knopper, korn)

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt

Hovedsakelig lys grønn fjærdrakt. Vingefjærene er mørkere grønne, og undersiden av vingene er gulgrønne. Halefjærene er lange og spisse, med blåaktige tupper. Noen individer kan ha et svakt blåskjær i nakken.

Nebbform

Kraftig, kroket overnebb og undernebb. Overnebbet er rødt med en mørkere spiss, undernebbet er mørkere, ofte svartaktig.

Øyenfarge

Lys gul iris med en oransje ring rundt pupillen

Beinfarge

Grårosa til grå

Særtrekk

Lang, spiss hale som utgjør nesten halvparten av kroppslengden. Kraftig rødt nebb. Hannens svarte og rosa halsbånd er et tydelig kjennetegn.

Ungfuglutseende

Ungfugler ligner hunnen, men har kortere hale og et blekere, mer oransjeaktig nebb. Halsbåndet er fraværende eller svært utydelig. De utvikler voksenfjærdrakten og halsbåndet (hvis hann) i løpet av 18-36 måneder.

Sesongendringer

Ingen betydelige sesongmessige endringer i fjærdrakt. Halsbåndet er permanent hos voksne hanner.

Kjønnsdimorfisme

Hannen har et tydelig svart halsbånd som strekker seg fra undernebbet til nakken, med et rosa bånd over nakken. Hunnen mangler dette svarte og rosa halsbåndet; hun har ofte et grågrønt eller mørkere grønt bånd rundt halsen, som er mindre definert og ikke like fargesterkt som hannens.

Slik identifiseres

1. 1

   Fjærdrakt

   Se etter den karakteristiske lysegrønne fargen over hele kroppen. Vingene kan virke litt mørkere.

2. 2

   Halsbånd (hann)

   Voksne hanner har et tydelig svart bånd under haken som går over til et rosa bånd i nakken. Dette er det mest definitive kjennetegnet for hannen.

3. 3

   Hale

   Den svært lange, spisse halen er et godt kjennetegn, spesielt i flukt.

4. 4

   Nebb

   Det kraftige, røde nebbet med mørk spiss er lett gjenkjennelig.

5. 5

   Vokalisering

   Lytt etter de høye, skarpe og gjentatte 'kree-kree-kree' ropene, som ofte er det første tegnet på deres tilstedeværelse.

6. 6

   Flukt

   Observer den raske, direkte flukten med grunne vingeslag. De flyr ofte i tette flokker.

Habitat og utbredelse

Biomer

Tropiske og subtropiske skoger, savanner, tørre skogområder, jordbruksland, urbane parker og hager.

Utbredelsesområde

Opprinnelig utbredt i to separate områder: Afrika (fra Vest-Afrika til Sudan og Etiopia) og Asia (fra Pakistan, India og Nepal til Myanmar). Har etablert seg som en invasiv art i mange deler av verden, inkludert store deler av Europa (f.eks. Storbritannia, Belgia, Nederland, Tyskland, Frankrike, Spania, Italia), Midtøsten, Japan og USA.

Høydeområde

Fra havnivå opp til ca. 2000 meter, men mest vanlig i lavlandet.

Foretrukne miljøer

Foretrekker åpne skogområder, savanner med spredte trær, jordbruksland med trær, og spesielt urbane og semi-urbane miljøer med tilgang på mat og hekkeplasser. De er svært tilpasningsdyktige til menneskeskapte landskap.

Atferd

Aktivitetstid

Diurnal (dagaktiv). Mest aktive om morgenen og sent på ettermiddagen.

Matvaner

Føden består hovedsakelig av frø, frukt, bær, nøtter, blomster, nektar, knopper og korn. De er opportunistiske og kan forsyne seg av avlinger, noe som kan føre til konflikter med landbruket. De bruker sin kraftige nebb til å åpne harde frø og frukter.

Sosial atferd

Svært sosiale fugler som ofte sees i par eller små flokker utenfor hekkesesongen. De kan danne store flokker ved felles soveplasser, spesielt om vinteren. De er monogame i hekkesesongen.

Flygemønster

Rask, direkte og kraftfull flukt med grunne, raske vingeslag. De flyr ofte i flokk og kan være ganske støyende under flukt.

Trekkmønster

Halsbåndparakitten er en standfugl i sitt opprinnelige utbredelsesområde og i de fleste etablerte populasjoner. De foretar lokale forflytninger i søken etter mat.

Territoriell atferd

De forsvarer hekkeplassen og reirhullet, men er generelt ikke sterkt territoriale utenfor hekkesesongen, spesielt når de er i store flokker.

Hekking

Hekkesesong

Varierer geografisk. I Afrika og Asia er det ofte fra november til juni. I Europa er det vanligvis fra februar/mars til august.

Reirbygging

Hekker i hule trær, ofte i gamle hakkespetthull, eller i sprekker i bygninger. De kan også bruke kunstige fuglekasser. Begge foreldrene deltar i å forberede reirhullet.

Kullstørrelse

2-6 egg, vanligvis 3-4.

Beskrivelse av egg

2-6 hvite, ovale egg. Eggene er glatte og uten flekker.

Rugetid

22-24 dager, hovedsakelig utført av hunnen.

Tid til flyging

Ungene forlater reiret etter ca. 7 uker (45-55 dager).

Foreldreomsorg

Begge foreldrene mater ungene. Hannen mater hunnen under inkubasjonen. Ungene blir matet av foreldrene i en periode etter at de har forlatt reiret, før de blir uavhengige.

Hvor finnes den

Felttips

1. Lytt etter lyden. Halsbåndparakitter er ofte hørt før de blir sett. Deres karakteristiske, høye skrik er et godt tegn på deres tilstedeværelse.
2. Se etter flokker. De er sosiale fugler og sees sjelden alene. Se etter grupper som flyr sammen eller sitter i trær.
3. Søk i høye trær. De foretrekker å sitte i toppen av høye trær, spesielt løvtrær, hvor de kan spise og observere omgivelsene.
4. Besøk kjente steder. I byer hvor de er etablert, er det ofte kjente parker eller områder hvor de regelmessig observeres. Spør lokale fuglekikkere eller sjekk observasjonslogger.
5. Vær tålmodig. Selv om de er støyende, kan de være vanskelige å få øye på i tett løvverk på grunn av sin grønne kamuflasje. Bruk kikkert.

Lignende arter

Raske fakta

Status i Norge:

Ikke naturlig forekommende. Enkelte rømte individer kan observeres sporadisk, men ingen etablert hekkebestand.

Invasiv art:

Betraktes som en invasiv art i mange land utenfor sitt opprinnelige utbredelsesområde, med potensial for negativ innvirkning på lokale økosystemer og landbruk.

Intelligens:

Kjent for sin intelligens og evne til å etterligne lyder og menneskelig tale, noe som gjør den populær som burfugl.

Fargevarianter:

I fangenskap er det avlet frem mange fargevarianter (mutasjoner) som blå, gul og lutino, men i naturen er de nesten utelukkende grønne.

Morsomme fakta

• Halsbåndparakitten er den eneste papegøyearten som hekker i vill tilstand i flere europeiske land.
• De kan leve i store flokker på tusenvis av individer ved felles soveplasser, noe som skaper et imponerende skue og lydbilde.
• Navnet 'krameri' er til ære for den tyske naturforskeren Wilhelm Heinrich Kramer.
• Deres evne til å tilpasse seg urbane miljøer og utnytte menneskeskapte ressurser har bidratt sterkt til deres suksess som invasiv art.

Vitenskapelig klassifisering

Rike

Animalia

Rekke

Chordata

Klasse

Aves

Orden

Psittaciformes

Familie

Psittaculidae

Slekt

Psittacula

Art

Psittacula krameri

Utforsk Halsbåndparakitt