Birdby LogoBirdby
Halsbåndparakitt (Psittacula krameri)

Halsbåndparakitt

Least Concern

Psittacula krameri

Så du en fugl? Identifiser den umiddelbart med Birdby-appen

Åpne appen

Om arten

Halsbåndparakitten er en mellomstor, langhalet papegøyeart som er kjent for sin livlige grønne fjærdrakt og, hos hannen, et karakteristisk svart og rosa halsbånd. Den er en svært tilpasningsdyktig art som har etablert seg i mange urbane og semi-urbane områder utenfor sitt opprinnelige utbredelsesområde, spesielt i Europa.

Størrelse og levetid

Lengde
38-42 cm (inkludert hale)
Vingespenn
42-48 cm
Vekt
95-140 g
Levetid
15-20 år i vill tilstand, opptil 30 år i fangenskap
Kosthold
Herbivor (frø, frukt, bær, nektar, blomster, knopper, korn)

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt
Hovedsakelig lys grønn fjærdrakt. Vingefjærene er mørkere grønne, og undersiden av vingene er gulgrønne. Halefjærene er lange og spisse, med blåaktige tupper. Noen individer kan ha et svakt blåskjær i nakken.
Nebbform
Kraftig, kroket overnebb og undernebb. Overnebbet er rødt med en mørkere spiss, undernebbet er mørkere, ofte svartaktig.
Øyenfarge
Lys gul iris med en oransje ring rundt pupillen
Beinfarge
Grårosa til grå
Særtrekk
Lang, spiss hale som utgjør nesten halvparten av kroppslengden. Kraftig rødt nebb. Hannens svarte og rosa halsbånd er et tydelig kjennetegn.
Ungfuglutseende
Ungfugler ligner hunnen, men har kortere hale og et blekere, mer oransjeaktig nebb. Halsbåndet er fraværende eller svært utydelig. De utvikler voksenfjærdrakten og halsbåndet (hvis hann) i løpet av 18-36 måneder.
Sesongendringer
Ingen betydelige sesongmessige endringer i fjærdrakt. Halsbåndet er permanent hos voksne hanner.
Kjønnsdimorfisme
Hannen har et tydelig svart halsbånd som strekker seg fra undernebbet til nakken, med et rosa bånd over nakken. Hunnen mangler dette svarte og rosa halsbåndet; hun har ofte et grågrønt eller mørkere grønt bånd rundt halsen, som er mindre definert og ikke like fargesterkt som hannens.

Slik identifiseres

  1. 1

    Fjærdrakt

    Se etter den karakteristiske lysegrønne fargen over hele kroppen. Vingene kan virke litt mørkere.

  2. 2

    Halsbånd (hann)

    Voksne hanner har et tydelig svart bånd under haken som går over til et rosa bånd i nakken. Dette er det mest definitive kjennetegnet for hannen.

  3. 3

    Hale

    Den svært lange, spisse halen er et godt kjennetegn, spesielt i flukt.

  4. 4

    Nebb

    Det kraftige, røde nebbet med mørk spiss er lett gjenkjennelig.

  5. 5

    Vokalisering

    Lytt etter de høye, skarpe og gjentatte 'kree-kree-kree' ropene, som ofte er det første tegnet på deres tilstedeværelse.

  6. 6

    Flukt

    Observer den raske, direkte flukten med grunne vingeslag. De flyr ofte i tette flokker.

Habitat og utbredelse

Biomer
Tropiske og subtropiske skoger, savanner, tørre skogområder, jordbruksland, urbane parker og hager.
Utbredelsesområde
Opprinnelig utbredt i to separate områder: Afrika (fra Vest-Afrika til Sudan og Etiopia) og Asia (fra Pakistan, India og Nepal til Myanmar). Har etablert seg som en invasiv art i mange deler av verden, inkludert store deler av Europa (f.eks. Storbritannia, Belgia, Nederland, Tyskland, Frankrike, Spania, Italia), Midtøsten, Japan og USA.
Høydeområde
Fra havnivå opp til ca. 2000 meter, men mest vanlig i lavlandet.
Foretrukne miljøer
Foretrekker åpne skogområder, savanner med spredte trær, jordbruksland med trær, og spesielt urbane og semi-urbane miljøer med tilgang på mat og hekkeplasser. De er svært tilpasningsdyktige til menneskeskapte landskap.

Atferd

Aktivitetstid
Diurnal (dagaktiv). Mest aktive om morgenen og sent på ettermiddagen.
Matvaner
Føden består hovedsakelig av frø, frukt, bær, nøtter, blomster, nektar, knopper og korn. De er opportunistiske og kan forsyne seg av avlinger, noe som kan føre til konflikter med landbruket. De bruker sin kraftige nebb til å åpne harde frø og frukter.
Sosial atferd
Svært sosiale fugler som ofte sees i par eller små flokker utenfor hekkesesongen. De kan danne store flokker ved felles soveplasser, spesielt om vinteren. De er monogame i hekkesesongen.
Flygemønster
Rask, direkte og kraftfull flukt med grunne, raske vingeslag. De flyr ofte i flokk og kan være ganske støyende under flukt.
Trekkmønster
Halsbåndparakitten er en standfugl i sitt opprinnelige utbredelsesområde og i de fleste etablerte populasjoner. De foretar lokale forflytninger i søken etter mat.
Territoriell atferd
De forsvarer hekkeplassen og reirhullet, men er generelt ikke sterkt territoriale utenfor hekkesesongen, spesielt når de er i store flokker.

Sang og kall

Sang
Halsbåndparakitten har ingen egentlig sang, men produserer en rekke høye, skarpe og gjentatte skrik og kvitringer. Vokaliseringen er ofte monoton og kan være ganske gjennomtrengende.
Kall
De vanligste lydene er et skarpt, gjentatt 'kree-kree-kree' eller 'kyak-kyak-kyak'. De har også mykere kvitrelyder og gurglelyder når de kommuniserer i flokk eller med partneren. Alarmrop er høyere og mer insisterende.
Når den lyder
Vokaliserer ofte under flukt, når de sitter i trær, og spesielt ved felles soveplasser ved daggry og skumring. De er generelt støyende fugler.

Hekking

Hekkesesong
Varierer geografisk. I Afrika og Asia er det ofte fra november til juni. I Europa er det vanligvis fra februar/mars til august.
Reirbygging
Hekker i hule trær, ofte i gamle hakkespetthull, eller i sprekker i bygninger. De kan også bruke kunstige fuglekasser. Begge foreldrene deltar i å forberede reirhullet.
Kullstørrelse
2-6 egg, vanligvis 3-4.
Beskrivelse av egg
2-6 hvite, ovale egg. Eggene er glatte og uten flekker.
Rugetid
22-24 dager, hovedsakelig utført av hunnen.
Tid til flyging
Ungene forlater reiret etter ca. 7 uker (45-55 dager).
Foreldreomsorg
Begge foreldrene mater ungene. Hannen mater hunnen under inkubasjonen. Ungene blir matet av foreldrene i en periode etter at de har forlatt reiret, før de blir uavhengige.

Hvor finnes den

Urbane parker og hager

Dette er de mest sannsynlige stedene å finne halsbåndparakitter i Europa og andre områder hvor de er introdusert. Se etter store trær, spesielt plataner, eik og bøk, hvor de kan finne mat og hekkeplasser.

Fruktplantasjer og jordbruksområder

I både opprinnelige og introduserte områder kan de finnes i nærheten av jordbruksland hvor de kan forsyne seg av avlinger som korn, frukt og bær.

Skogkanter og savanner

I Afrika og Asia finnes de i mer naturlige habitater som savanner med spredte trær og skogkanter.

Felles soveplasser

Ved daggry og skumring samles store flokker ofte på felles soveplasser i høye trær, spesielt om vinteren. Disse stedene kan være svært støyende.

Felttips

  1. Lytt etter lyden. Halsbåndparakitter er ofte hørt før de blir sett. Deres karakteristiske, høye skrik er et godt tegn på deres tilstedeværelse.
  2. Se etter flokker. De er sosiale fugler og sees sjelden alene. Se etter grupper som flyr sammen eller sitter i trær.
  3. Søk i høye trær. De foretrekker å sitte i toppen av høye trær, spesielt løvtrær, hvor de kan spise og observere omgivelsene.
  4. Besøk kjente steder. I byer hvor de er etablert, er det ofte kjente parker eller områder hvor de regelmessig observeres. Spør lokale fuglekikkere eller sjekk observasjonslogger.
  5. Vær tålmodig. Selv om de er støyende, kan de være vanskelige å få øye på i tett løvverk på grunn av sin grønne kamuflasje. Bruk kikkert.

Lignende arter

Munkeparakitt

Myiopsitta monachus

Munkeparakitten er mindre, har grå krone og bryst, og bygger store, felles reir av kvister, i motsetning til halsbåndparakittens reir i huler. Halsbåndparakitten er også mer ensartet grønn.

Andre Psittacula-arter

Psittacula spp.

Det finnes flere andre Psittacula-arter, spesielt i Asia, som kan forveksles. Halsbåndparakitten kjennetegnes av sin spesifikke kombinasjon av grønn fjærdrakt, rødt nebb, lang hale og hannens karakteristiske halsbånd. Andre arter har ofte forskjellige fargemønstre på hodet, brystet eller halsbåndet, eller avvikende nebb-farger.

Raske fakta

Status i Norge:
Ikke naturlig forekommende. Enkelte rømte individer kan observeres sporadisk, men ingen etablert hekkebestand.
Invasiv art:
Betraktes som en invasiv art i mange land utenfor sitt opprinnelige utbredelsesområde, med potensial for negativ innvirkning på lokale økosystemer og landbruk.
Intelligens:
Kjent for sin intelligens og evne til å etterligne lyder og menneskelig tale, noe som gjør den populær som burfugl.
Fargevarianter:
I fangenskap er det avlet frem mange fargevarianter (mutasjoner) som blå, gul og lutino, men i naturen er de nesten utelukkende grønne.

Morsomme fakta

  • Halsbåndparakitten er den eneste papegøyearten som hekker i vill tilstand i flere europeiske land.
  • De kan leve i store flokker på tusenvis av individer ved felles soveplasser, noe som skaper et imponerende skue og lydbilde.
  • Navnet 'krameri' er til ære for den tyske naturforskeren Wilhelm Heinrich Kramer.
  • Deres evne til å tilpasse seg urbane miljøer og utnytte menneskeskapte ressurser har bidratt sterkt til deres suksess som invasiv art.

Vitenskapelig klassifisering

Rike
Animalia
Rekke
Chordata
Klasse
Aves
Orden
Psittaciformes
Familie
Psittaculidae
Slekt
Psittacula
Art
Psittacula krameri

Utforsk Halsbåndparakitt

Identifiser fugler hvor som helst

Gratis på iOS, Android og web. Bilde- og lydidentifisering, full artsdatabase og din personlige liste.

Åpne i appen