Rødbrøstspettmeis

Om arten

Rødbrøstspettmeisen (Sitta canadensis) er en liten, aktiv skogsfugl som er kjent for sin evne til å klatre nedover trestammer med hodet først. Den er utbredt i barskoger over store deler av Nord-Amerika og er lett gjenkjennelig på sin karakteristiske rødlige underside og svarte øyestripe. Den er en viktig frøspreder og insektkontroller i sitt økosystem.

Størrelse og levetid

Lengde

10.5-11.5 cm

Vingespenn

19-22 cm

Vekt

8-13 g

Levetid

2-5 år (opptil 7 år i fangenskap)

Kosthold

Omnivor (frø, insekter, edderkopper)

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt

Voksne fugler har blågrå overside, en tydelig svart øyestripe som strekker seg fra nebbet til nakken, og en hvit stripe over øyet. Undersiden er rustrød til kanelbrun, spesielt fremtredende på brystet og flankene. Strupen er hvit. Vingene er mørke med lysere kanter på fjærene.

Nebbform

Slankt, spisst, lett oppoverbøyd nebb, mørkegrått til svart.

Øyenfarge

Mørkebrun

Beinfarge

Mørkegrå til svart

Særtrekk

Den svarte øyestripen, den hvite stripen over øyet, og den rustrøde undersiden er de mest karakteristiske trekkene. Den klatrer ofte med hodet nedover trestammer.

Ungfuglutseende

Ungfugler ligner hunnene, men har generelt en mattere fjærdrakt, med mindre distinkte farger og en mer utvasket rustrød underside. Den svarte øyestripen er også mindre markert.

Sesongendringer

Fjærdrakten endrer seg lite mellom hekke- og ikke-hekkesesongen. Fargene kan virke litt friskere etter høstmytingen.

Kjønnsdimorfisme

Hannene har en bredere og mer intens svart øyestripe og en mørkere, mer mettet rustrød underside enn hunnene. Hunnene har en smalere og ofte gråere øyestripe, og en blekere, mer oransjebrun underside. Kronen er også mørkere svart hos hannen, mens den er mer gråsvart hos hunnen.

Slik identifiseres

1. 1

   Størrelse og form

   Liten, kompakt fugl med kort hale og et relativt stort hode. Typisk spettmeisform.

2. 2

   Fjærdrakt

   Se etter den blågrå oversiden, den tydelige svarte øyestripen, den hvite stripen over øyet, og den rustrøde undersiden. Hannene har mørkere og mer intense farger enn hunnene.

3. 3

   Atferd

   Observer klatreatferden. Rødbrøstspettmeisen er kjent for å klatre nedover trestammer med hodet først, i motsetning til hakkespetter som klatrer oppover. Den er også veldig aktiv og rastløs.

4. 4

   Lyd

   Lytt etter den nasale, trompetlignende 'yank-yank-yank' sangen eller de korte 'ank' kontaktlydene. Dette er ofte den enkleste måten å oppdage den på.

5. 5

   Habitat

   Søk i barskoger eller blandingsskoger med et betydelig innslag av bartrær. De er ofte å finne i nærheten av furu- og granfrø.

Habitat og utbredelse

Biomer

Barskog, blandingsskog

Utbredelsesområde

Utbredt over store deler av Nord-Amerika, fra Alaska og Canada sørover gjennom Rocky Mountains og Appalachian Mountains i USA. Finnes også i kystnære barskoger i Stillehavsregionen.

Høydeområde

Fra havnivå opp til 3000 meter, avhengig av region og tilgjengelighet av barskog.

Foretrukne miljøer

Foretrekker modne barskoger dominert av gran, furu, hemlock og gran. Kan også finnes i blandingsskoger med innslag av bartrær. Viktig med trær som produserer rikelig med frø.

Atferd

Aktivitetstid

Diurnal (dagaktiv)

Matvaner

Føden består hovedsakelig av frø fra bartrær, spesielt gran og furu, samt insekter og edderkopper. Den hamstrer ofte frø i barksprekker og under lav, og dekker dem med barkbiter eller lav. Den bruker nebbet til å åpne frø og insekter. Den er en akrobatisk fôrsøker som beveger seg raskt opp, ned og rundt trestammer og grener.

Sosial atferd

Utenfor hekkesesongen kan de danne små flokker, ofte sammen med andre små skogsfugler som meiser og sangere. I hekkesesongen er de monogame og territoriale.

Flygemønster

Rask, bølgende flukt over korte avstander mellom trær. Sjelden sett i langvarig, åpen flukt.

Trekkmønster

Delvis trekkfugl. Populasjoner i nordlige deler av utbredelsesområdet og i høyere fjellområder kan trekke sørover eller til lavere høyder om vinteren, spesielt i år med dårlig frøproduksjon (irrupsjoner). Andre populasjoner er standfugler.

Territoriell atferd

Territoriell i hekkesesongen, forsvarer reirplassen og et fôringsområde rundt denne.

Hekking

Hekkesesong

April til juli, med topp i mai-juni.

Reirbygging

Reiret bygges i naturlige hulrom i trær, gamle hakkespetthull, eller i kunstige fuglekasser. De foretrekker ofte råtnende stubber eller trær. Inngangen til reiret smøres ofte med kvae fra bartrær, noe som antas å avskrekke rovdyr og insekter. Begge foreldrene deltar i byggingen.

Kullstørrelse

4-7 egg

Beskrivelse av egg

4-7 egg, hvite eller kremfargede med fine rødbrune flekker, spesielt konsentrert mot den bredere enden. Eggene er ovale, ca. 15 x 12 mm.

Rugetid

12-14 dager, hovedsakelig utført av hunnen.

Tid til flyging

2-3 uker (18-21 dager) etter klekking.

Foreldreomsorg

Begge foreldrene mater ungene. Hannen mater hunnen under inkubasjonsperioden. Etter at ungene har forlatt reiret, blir de matet av foreldrene i ytterligere 1-2 uker.

Hvor finnes den

Felttips

1. Lytt etter sangen. Den nasale 'yank-yank-yank' sangen er ofte det første tegnet på dens tilstedeværelse. Lær deg å gjenkjenne den.
2. Se på trestammer. Fokuser på trestammer og store grener, spesielt der barken er sprukket eller har lav, da de ofte leter etter mat der.
3. Vær tålmodig. De er små og kan være vanskelige å få øye på, men deres konstante bevegelse og klatring gjør dem synlige hvis man er tålmodig.
4. Søk i flokker. Utenfor hekkesesongen kan de ofte finnes i blandede flokker med andre småfugler. Følg med på disse flokkene.

Lignende arter

Raske fakta

Vitenskapelig navn:

Sitta canadensis

Familie:

Sittidae (Spettmeisfamilien)

Lengde:

10.5-11.5 cm

Vingespenn:

19-22 cm

Vekt:

8-13 g

Habitat:

Barskog og blandingsskog

Kosthold:

Frø, insekter, edderkopper

Hekkesesong:

April-juli

Egg per kull:

4-7

Bevaringsstatus:

Least Concern

Morsomme fakta

• Rødbrøstspettmeisen er en av få fugler som kan klatre nedover trestammer med hodet først, takket være sine sterke klør og spesielle benstruktur.
• De er kjent for å smøre kvae rundt inngangen til reirhullet sitt, noe som antas å avskrekke rovdyr og insekter fra å komme inn.
• I år med dårlig frøproduksjon i deres vanlige hekkeområder, kan rødbrøstspettmeiser foreta store 'irrupsjoner' (massevandringer) sørover, noe som gjør dem synlige i områder der de vanligvis ikke finnes.
• De hamstrer store mengder frø om høsten, og gjemmer dem i barksprekker og under lav, for å ha mat tilgjengelig gjennom vinteren.

Vitenskapelig klassifisering

Rike

Animalia

Rekke

Chordata

Klasse

Aves

Orden

Passeriformes

Familie

Sittidae

Slekt

Sitta

Art

Sitta canadensis

Utforsk Rødbrøstspettmeis