Birdby LogoBirdby
Spettmeis (Sitta europaea)

Spettmeis

Least Concern

Sitta europaea

Så du en fugl? Identifiser den umiddelbart med Birdby-appen

Åpne appen

Om arten

Spettmeisen er en liten, kompakt og robust spurvefugl kjent for sin unike evne til å klatre nedover trestammer med hodet først. Den har en karakteristisk blågrå overside, hvit underside og en tydelig svart øyestripe. Den er en standfugl i store deler av sitt utbredelsesområde og er ofte å finne i løv- og blandingsskog, samt parker og hager med gamle trær.

Størrelse og levetid

Lengde
12-14.5 cm
Vingespenn
22.5-27 cm
Vekt
17-28 g
Levetid
Gjennomsnittlig 2-3 år i naturen, men kan leve opptil 9-10 år.
Kosthold
Omnivor, hovedsakelig insekter og edderkopper om sommeren, frø, nøtter og bær om vinteren.

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt
Oversiden er skiferblå til blågrå, med en hvitaktig til rustgul underside. Flankene er ofte rustrøde. En tydelig svart stripe går fra nebbet, gjennom øyet og bakover på siden av hodet. Strupen er hvit.
Nebbform
Kraftig, spiss og dolkformet nebb, mørkegrått til svartaktig, ofte lysere ved basis av undernebbet.
Øyenfarge
Mørkebrun.
Beinfarge
Gråbrun til mørkegrå.
Særtrekk
Den mest karakteristiske egenskapen er dens evne til å klatre nedover trestammer med hodet først, i motsetning til hakkespetter som klatrer oppover. Den har også en kort hale og en kompakt kroppsbygning.
Ungfuglutseende
Ungfugler ligner de voksne, men har generelt mattere farger. Den blågrå oversiden er mindre intens, og den rustrøde fargen på flankene er svakere eller fraværende. Den svarte øyestripen kan også være mindre markert.
Sesongendringer
Ingen betydelige sesongmessige endringer i fjærdrakten. Fjærdrakten er relativt konstant gjennom året.
Kjønnsdimorfisme
Hann og hunn er svært like. Hunnens rustrøde farge på flankene er ofte litt mattere og mindre utbredt enn hos hannen, og den svarte øyestripen kan være litt smalere og mindre intens. Disse forskjellene er subtile og vanskelige å se i felt.

Slik identifiseres

  1. 1

    Klatremåte

    Se etter en fugl som klatrer nedover trestammer med hodet først. Dette er et unikt og svært karakteristisk trekk for spettmeisen i Europa.

  2. 2

    Fjærdrakt

    Legg merke til den blågrå oversiden, den hvite til rustgule undersiden og den tydelige svarte øyestripen. De rustrøde flankene er også et godt kjennetegn.

  3. 3

    Kroppsform og nebb

    Den er kompakt og robust med en kort hale og et kraftig, spisst nebb. Dette skiller den fra de slankere trekryperne med buede nebb.

  4. 4

    Lyd

    Lytt etter dens klare, fløytende sang eller de skarpe, metalliske 'tsit'-ropene og de rallende advarselsropene.

Habitat og utbredelse

Biomer
Tempererte løvskoger, blandingsskoger, barskoger (spesielt med innslag av løvtrær), parker og store hager.
Utbredelsesområde
Vid utbredelse over store deler av Europa og Asia, fra Storbritannia i vest til Japan i øst. I Norge finnes den hovedsakelig på Østlandet og langs kysten nord til Trøndelag.
Høydeområde
Fra havnivå opp til ca. 2000 meter i fjellområder, avhengig av region og tilgang på passende skog.
Foretrukne miljøer
Foretrekker eldre skog med store, modne trær, spesielt eik, bøk, hassel og andre nøttebærende trær. Viktig med tilgang på naturlige hulrom for hekking og lagring av mat.

Atferd

Aktivitetstid
Diurnal (dagaktiv).
Matvaner
Søker etter insekter og edderkopper i barksprekker og under lav. Om høsten og vinteren hamstrer den store mengder frø og nøtter, som den kiler fast i barksprekker og hakker opp med nebbet. Den kan også besøke fuglebrett.
Sosial atferd
Utenfor hekkesesongen er spettmeisen ofte solitær eller lever i par. Den kan av og til slutte seg til blandede flokker av småfugler om vinteren, men holder seg ofte for seg selv.
Flygemønster
Kort, rask og bølgende flukt over korte avstander mellom trær. Sjelden sett i langvarig flukt over åpne områder.
Trekkmønster
Hovedsakelig en standfugl i det meste av sitt utbredelsesområde. Unge fugler kan foreta korte spredningsbevegelser, men arten er ikke en trekkfugl i tradisjonell forstand.
Territoriell atferd
Spettmeisen er territorial, spesielt i hekkesesongen. Paret forsvarer et hekketerritorium mot andre spettmeiser.

Sang og kall

Sang
Sangen er en serie med klare, fløytende toner, ofte gjentatt i et raskt tempo: 'viit-viit-viit' eller 'tui-tui-tui'. Kan også ha en mer trillende sang.
Kall
Har en rekke karakteristiske rop. Et vanlig kontaktrop er et skarpt, metallisk 'tsit' eller 'sit'. Ved uro eller advarsel kan den utstøte et hardt, rallende 'tret-tret-tret' eller et raskt 'chip-chip-chip'.
Når den lyder
Vokaliserer mest aktivt om våren og forsommeren under hekkesesongen, men kan høres året rundt, spesielt med kontaktrop.

Hekking

Hekkesesong
April til juni.
Reirbygging
Hekker i naturlige hulrom i trær, gamle hakkespetthull eller fuglekasser. Hvis inngangshullet er for stort, murer spettmeisen det mindre med leire og spytt, noe som er en unik egenskap blant europeiske fugler. Redet bygges av barkbiter, flis, mose og blader, og fores med finere materiale som hår og fjær.
Kullstørrelse
Vanligvis 5-9 egg.
Beskrivelse av egg
5-9 egg, hvite med rødbrune flekker og prikker, spesielt konsentrert mot den butte enden. Eggene er glatte og svakt glinsende.
Rugetid
13-18 dager, hovedsakelig utført av hunnen.
Tid til flyging
23-25 dager etter klekking.
Foreldreomsorg
Begge foreldrene mater ungene, men hunnen står for det meste av rugingen. Hannen mater hunnen under rugingen.

Hvor finnes den

Løv- og blandingsskog

Spesielt skoger med gamle, modne trær som eik, bøk og hassel, hvor det er rikelig med barksprekker og hulrom.

Parker og store hager

Områder med store, gamle trær og tilgang på matkilder som nøtter og frø.

Fuglebrett

Om vinteren er spettmeisen en hyppig gjest på fuglebrett, spesielt der det tilbys solsikkefrø, peanøtter og talg.

Felttips

  1. Se oppover. Spettmeisen tilbringer mye tid på trestammer og grener. Se nøye etter bevegelse i barken.
  2. Lytt etter lyden. Dens karakteristiske rop og sang er ofte det første tegnet på dens tilstedeværelse, spesielt når den er skjult i løvverket.
  3. Besøk fuglebrett. Om vinteren er fuglebrett en utmerket mulighet til å observere spettmeisen på nært hold.
  4. Tålmodighet. Spettmeisen er en aktiv fugl, men kan være sky. Sitt stille og vent, så vil den ofte dukke opp.

Lignende arter

Trekryper

Certhia familiaris

Trekryperen er mindre, har en buet nebb og klatrer alltid oppover trestammer, aldri nedover med hodet først. Den har også en mer kamuflert, brunaktig fjærdrakt med striper, i motsetning til spettmeisens blågrå overside og tydelige øyestripe.

Kortklotrekryper

Certhia brachydactyla

Ligner trekryperen, men har litt kortere bakklør og en litt annerledes sang. Hovedforskjellen fra spettmeisen er den samme som for trekryperen: klatremåte, nebbform og fjærdrakt.

Raske fakta

Unik klatrer:
Den eneste fuglen i Europa som kan klatre nedover trestammer med hodet først.
Hamstrer mat:
Lager store matlagre av frø og nøtter i barksprekker for vinteren.
Murer inngangshull:
Bruker leire for å redusere størrelsen på inngangshullet til reiret.
Standfugl:
Forblir i sitt territorium året rundt i de fleste områder.

Morsomme fakta

  • Spettmeisen er en mester i å hamstre mat. Den kan gjemme tusenvis av frø og nøtter i løpet av høsten, og husker ofte hvor den har lagret dem.
  • Navnet 'Nuthatch' på engelsk kommer fra dens vane med å hakke ('hatch') nøtter ('nut') ved å kile dem fast i barksprekker og slå på dem med nebbet.
  • Den er en av få fuglearter som kan bevege seg like lett opp, ned og sidelengs på trestammer, takket være sine sterke klør og korte ben.
  • Spettmeisen er en viktig frøspreder, da den ofte glemmer noen av sine gjemte nøtter, som da kan spire.

Vitenskapelig klassifisering

Rike
Animalia
Rekke
Chordata
Klasse
Aves
Orden
Passeriformes
Familie
Sittidae
Slekt
Sitta
Art
Sitta europaea

Utforsk Spettmeis

Identifiser fugler hvor som helst

Gratis på iOS, Android og web. Bilde- og lydidentifisering, full artsdatabase og din personlige liste.

Åpne i appen