Grønnsisik

Om arten

Grønnsisiken er en liten, livlig finkefugl kjent for sin gule og grønne fjærdrakt, spesielt hos hannen. Den er en sosial art som ofte sees i flokker, spesielt utenfor hekkesesongen. Den er utbredt i barskog og blandingsskog over store deler av Europa og Asia, og er en opportunistisk frøeter, med en spesiell forkjærlighet for frø fra gran og bjørk. Grønnsisiken er kjent for sin akrobatiske atferd når den spiser, ofte hengende opp ned fra kongler eller kvister.

Størrelse og levetid

Lengde

11-12.5 cm

Vingespenn

20-23 cm

Vekt

10-18 g

Levetid

2-5 år (opptil 9 år registrert)

Kosthold

Frøeter (gran, bjørk, or, tistel, løvetann), insekter (spesielt i hekkesesongen)

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt

Hann: Lys gulgrønn kropp, mørke striper på ryggen, svart isse og hakeflekk, gule vingebånd og halefjær. Hun: Mattere grågrønn med mer streker, mangler svart isse og hakeflekk. Begge kjønn har to gule vingebånd og gule sidestolper på stjerten.

Nebbform

Liten, spiss og konisk nebb, gråaktig farge.

Øyenfarge

Mørk brun

Beinfarge

Mørk gråbrun

Særtrekk

Liten størrelse, gulgrønn farge, tydelige gule vingebånd og halefjær, samt hannens svarte isse og hakeflekk. Streket rygg og flanker.

Ungfuglutseende

Ungfugler ligner hunnen, men er generelt mer streket og brunaktige, med mindre tydelige gule tegninger. De mangler de voksne fuglenes klare farger og tegninger.

Sesongendringer

Fjærdrakten endrer seg lite mellom årstidene, men fargene kan virke litt mattere utenfor hekkesesongen på grunn av slitasje og mindre intensitet i fjærdrakten.

Kjønnsdimorfisme

Tydelig. Hannen er mer fargerik med lysere gulgrønn farge, svart isse og hakeflekk. Hunnen er mattere, mer grågrønn og kraftigere streket, uten de svarte tegningene i hodet.

Slik identifiseres

1. 1

   Størrelse og form

   Liten, slank finkefugl med relativt lang stjert og spisst nebb.

2. 2

   Fjærdrakt (hann)

   Se etter den karakteristiske lys gulgrønne fargen, svart isse og hakeflekk, samt tydelige gule vingebånd og gule sidestolper på stjerten.

3. 3

   Fjærdrakt (hunn)

   Mattere grågrønn med mer streker, men fortsatt med gule vingebånd og gule sidestolper på stjerten. Mangler hannens svarte tegninger.

4. 4

   Atferd

   Ofte sett i flokker, spesielt utenfor hekkesesongen. Akrobatisk når den spiser, ofte hengende opp ned fra kongler.

5. 5

   Sang og kall

   Lytt etter den karakteristiske 'tsee-oo' eller 'tsooeet'-lyden, og hannens raske, kvitrende sang med summende innslag.

6. 6

   Habitat

   Søk i barskog, blandingsskog, parker og hager med bartrær.

Habitat og utbredelse

Biomer

Barskog, blandingsskog, parker, hager

Utbredelsesområde

Europa og Asia, fra Storbritannia og Skandinavia i vest, østover gjennom Russland til Japan. Hekker også i Nord-Afrika.

Høydeområde

Fra havnivå opp til 2000 meter i fjellområder, avhengig av tilgang på barskog.

Foretrukne miljøer

Foretrekker barskog, spesielt gran- og furuskog, men også blandingsskog med innslag av bjørk og or. Finnes også i parker og hager med bartrær, spesielt om vinteren.

Atferd

Aktivitetstid

Dagaktiv (diurnal)

Matvaner

Hovedsakelig frøeter. Spesialiserer seg på frø fra gran, bjørk og or. Kan også spise frø fra tistel, løvetann og andre urter. I hekkesesongen suppleres dietten med insekter, spesielt til ungene. Er akrobatisk når den spiser, ofte hengende opp ned fra kongler eller kvister.

Sosial atferd

Svært sosial, spesielt utenfor hekkesesongen. Danner ofte store flokker, noen ganger blandet med andre finkearter som gråsisik og bjørkefink. I hekkesesongen er de mer territoriale, men kan hekke i løse kolonier.

Flygemønster

Bølgende flukt, typisk for finkefugler, med raske vingeslag og korte glidefaser. Flokker flyr ofte i en uregelmessig, svermende formasjon.

Trekkmønster

Delvis trekkfugl. Nordlige populasjoner trekker sørover om vinteren, mens sørlige populasjoner er standfugler. Trekkbevegelsene er ofte irruptive, avhengig av tilgangen på frø, spesielt granfrø. Kan foreta lange vandringer i år med dårlig frøsetting.

Territoriell atferd

Territoriell i hekkesesongen, men territoriene er relativt små. Kan hekke i løse kolonier der flere par hekker nær hverandre.

Hekking

Hekkesesong

April til juli, ofte to kull per sesong.

Reirbygging

Reiret bygges av hunnen, vanligvis høyt oppe i et bartre (gran eller furu), godt skjult nær stammen eller i en grenkløft. Det er en liten, pen kopp laget av tynne kvister, mose, lav og spindelvev, fôret med fine røtter, hår og fjær.

Kullstørrelse

3-6 egg, vanligvis 4-5.

Beskrivelse av egg

4-6 egg, blekblå eller gråhvite med mørkebrune flekker og streker, spesielt i den butte enden. Størrelse ca. 16 x 12 mm.

Rugetid

11-14 dager, utført av hunnen.

Tid til flyging

13-15 dager etter klekking. Ungene mates av begge foreldrene.

Foreldreomsorg

Begge foreldrene mater ungene. Hannen mater hunnen under inkubasjonen. Etter at ungene har forlatt reiret, blir de fortsatt matet av foreldrene i en periode.

Hvor finnes den

Felttips

1. Lytt etter lyden. Grønnsisikens karakteristiske 'tsee-oo' kall er ofte det første tegnet på dens tilstedeværelse, spesielt når de flyr over eller spiser i trærne.
2. Søk i bartrær. Se nøye i gran- og furukongler, spesielt om vinteren. De er ofte vanskelige å se når de spiser høyt oppe i trærne.
3. Observer flokker. Utenfor hekkesesongen er de ofte i flokker. Se etter små, livlige fugler som beveger seg raskt mellom trærne.
4. Besøk fuglebrett. Om vinteren kan de være faste gjester på fuglebrett som tilbyr små frø som nigerfrø eller knuste solsikkefrø.
5. Vær tålmodig. De er små og kan være vanskelige å få øye på. Sitt stille og observer bevegelse og lyder i trærne.

Lignende arter

Raske fakta

Hoveddiett:

Gran- og bjørkefrø

Sosial atferd:

Svært sosial, danner ofte flokker

Kjennetegn:

Gulgrønn farge, gule vingebånd, hann med svart isse og hakeflekk

Hekkehabitat:

Barskog

Trekk:

Delvis trekkfugl, irruptive bevegelser

Morsomme fakta

• Grønnsisiken er en mester i å spise frø fra kongler, ofte hengende opp ned for å komme til de vanskeligste frøene.
• Dens trekkbevegelser er sterkt knyttet til tilgangen på granfrø. I år med dårlig frøsetting kan de vandre langt sørover i store antall.
• Navnet 'sisik' er onomatopoetisk, og etterligner fuglens karakteristiske 'sisik'-lyd i sangen.
• Grønnsisiken kan hekke i løse kolonier, noe som er uvanlig for mange finkearter.

Vitenskapelig klassifisering

Rike

Animalia

Rekke

Chordata

Klasse

Aves

Orden

Passeriformes

Familie

Fringillidae

Slekt

Spinus

Art

Spinus spinus

Utforsk Grønnsisik