Tyrkerdue

Om arten

Tyrkerdua er en mellomstor dueart, preget av sin gråbrune fjærdrakt, en tydelig svart halsring, og en lang hale. Den er kjent for sin raske og effektive spredning over store deler av Europa og Asia i løpet av det 20. århundre, og har etablert seg i Nord-Amerika. Den er en opportunistisk art som trives i menneskeskapte miljøer.

Størrelse og levetid

Lengde

30-34 cm

Vingespenn

47-55 cm

Vekt

150-220 g

Levetid

Opptil 10-12 år i naturen, lengre i fangenskap.

Kosthold

Hovedsakelig frø, korn og unge skudd, men også bær, frukt og sporadisk insekter.

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt

Generelt lys gråbrun til sandfarget fjærdrakt over det meste av kroppen, med en blekere underside. Hodet er ofte lysere grå. Halsen og øvre del av ryggen har et rosaaktig skjær. Vingefjærene er mørkere grå mot tuppene. Det mest karakteristiske trekket er en smal, svart halvmåneformet ring med hvit kant på nakken. Undergumpen er hvit. Halen er forholdsvis lang med en svart base og hvit ende på ytterste halefjær, spesielt synlig i flukt.

Nebbform

Kort, slank og mørkegrå til svart nebb.

Øyenfarge

Mørk rød iris med en smal hvit ring rundt øyet.

Beinfarge

Rødlige ben og føtter.

Særtrekk

Den svarte nakkeringskragen er det mest fremtredende identifiseringsmerket. Den har også en karakteristisk trestavelses kurring.

Ungfuglutseende

Ungfugler mangler den tydelige svarte halsringen, som gradvis utvikles i løpet av de første månedene. De har også en generelt mattere og mer stripete fjærdrakt, og øyeringen kan være mindre fremtredende.

Sesongendringer

Ingen markante sesongmessige endringer i fjærdrakt. Fjærdrakten forblir den samme gjennom året, men kan virke litt mer slitt før myting.

Kjønnsdimorfisme

Hann og hunn er nesten identiske i fjærdrakt og størrelse. Hannen kan i noen tilfeller være marginalt større og ha et mer prominent rosa skjær på brystet, men dette er ikke en pålitelig identifikator i felt.

Slik identifiseres

1. 1

   Halsring

   Den tynne, svarte halvmåneformede halsringen med hvit kant på nakken er det mest definitive kjennetegnet.

2. 2

   Fjærdrakt

   En generelt blek gråbrun til sandfarget fjærdrakt med et rosaaktig skjær på bryst og hals.

3. 3

   Hale

   Relativt lang hale med hvit ytterkant, spesielt synlig når fuglen letter eller lander.

4. 4

   Lyd

   Den karakteristiske trestavelses kurringen 'kuuu-KOO-kuk' er unik for arten og et godt identifiseringsmerke.

5. 5

   Størrelse og form

   Slankere og mer elegant enn ringdua, med kortere hals og proporsjonalt lengre hale enn bydua.

Habitat og utbredelse

Biomer

Tempererte og subtropiske biomer, urbaniserte og semi-urbane områder.

Utbredelsesområde

Opprinnelig fra Asia, men har spredt seg aggressivt over det meste av Europa, fra Storbritannia i vest til deler av Skandinavia i nord, og har også etablert seg i Nord-Amerika, spesielt i sørlige og østlige stater. Spredningen fortsetter.

Høydeområde

Fra havnivå opp til ca. 1000-1500 meter, avhengig av region og tilgjengelighet av mat og hekkeplasser.

Foretrukne miljøer

Trives best i nærheten av mennesker, i byer, landsbyer, parker, hager, gårdsplasser, landbruksområder og lignende kulturlandskap. De unngår tette skoger og høye fjellområder. Tilgang på trær for hekking og sittende er viktig.

Atferd

Aktivitetstid

Dagaktiv. Mest aktiv om morgenen og sent på ettermiddagen.

Matvaner

Tyrkerdua er primært en bakkespiser. Den søker etter frø, korn og spilder fra menneskelig aktivitet. De kan også spise bær, frukt og grønne skudd. De er opportunistiske og besøker ofte fuglebrett.

Sosial atferd

Lever ofte i par eller i små flokker, spesielt utenfor hekkesesongen. De kan samles i større flokker på fôringsplasser. De er relativt tamme og tolerante overfor mennesker.

Flygemønster

Rask og direkte flukt med raske vingeslag. Ofte glir den et kort stykke med stive vinger. Vingeslagene lager en hørbar, piskende lyd.

Trekkmønster

I stor grad en standfugl i de fleste av sitt utbredelsesområde, men unge fugler kan foreta kortere spredningsreiser. Det finnes ingen langdistansetrekk.

Territoriell atferd

Under hekkesesongen vil paret etablere et lite territorium rundt reiret som de forsvarer mot inntrengere, spesielt andre tyrkerduer.

Hekking

Hekkesesong

Kan hekke nesten hele året i milde klima, men hovedsesongen er fra mars til oktober i tempererte områder. Flere kull i løpet av en sesong er vanlig (2-6 kull).

Reirbygging

Bygger et skrøpelig, flatt reir av kvister og gress, ofte i trær, busker, på bygningsgesimser, eller andre overbygde strukturer. Reiret er ofte lett gjennomskinnelig fra undersiden.

Kullstørrelse

1-2 egg.

Beskrivelse av egg

Legger 1-2 glatte, hvite, ovale egg.

Rugetid

14-18 dager, utført av begge foreldre.

Tid til flyging

Ungene forlater reiret etter 15-19 dager, men blir matet av foreldrene i ytterligere noen dager til uker.

Foreldreomsorg

Begge foreldre deltar i ruging og mating av ungene, ofte med duemelk som produseres i kråsen. De er svært produktive og kan starte et nytt kull kort tid etter at det forrige har fløyet ut.

Hvor finnes den

Felttips

1. Lytt etter kurringen. Den tydelige 'kuuu-KOO-kuk' sangen er ofte det første tegnet på tyrkerduens tilstedeværelse, spesielt om våren og sommeren.
2. Se etter karakteristisk flukt. Legg merke til den direkte flukten med raske vingeslag og den hvite halekanten når den letter eller lander.
3. Sjekk nakken. Hvis du får et godt utsyn, er den svarte halsringen et umiskjennelig tegn.
4. Søk i kulturlandskap. De foretrekker områder preget av mennesker, så parker, hager, gårdsplasser og bysentra er gode steder å lete.

Lignende arter

Raske fakta

Verdensrekord i spredning:

Tyrkerdua er kjent for en av de raskeste naturlige spredningene av en fugleart i historisk tid, og ekspanderte fra Asia over hele Europa på under 100 år.

Antall kull:

Kan ha opptil 6 kull i året i varme klima, noe som bidrar til den raske populasjonsveksten.

Duemelk:

Produserer 'duemelk' i kråsen for å mate ungene, en næringsrik substans som ligner pattedyrmelk.

Invasiv art i USA:

Etter å ha blitt introdusert på Bahamas på 1970-tallet, har den spredt seg aggressivt over store deler av USA.

Morsomme fakta

• Tyrkerdua ble først observert i Norge i 1949 og har siden etablert en liten, men stabil hekkebestand, hovedsakelig på Sør-Vestlandet.
• Navnet 'Tyrkerdue' kommer fra dens opprinnelige utbredelse i Tyrkia og Midtøsten, før den begynte sin bemerkelsesverdige ekspansjon vestover.
• I noen kulturer er duer symboler på fred og kjærlighet, og tyrkerduen er intet unntak, ofte sett på som et velkomment innslag i hager.

Vitenskapelig klassifisering

Rike

Animalia

Rekke

Chordata

Klasse

Aves

Orden

Columbiformes

Familie

Columbidae

Slekt

Streptopelia

Art

Streptopelia decaocto

Utforsk Tyrkerdue