Lappugle

Om arten

Lappuglen er en stor og imponerende ugle, selv om mye av dens størrelse skyldes en uvanlig fluffy fjærdrakt som gir den et betydelig større utseende enn dens faktiske kroppsstørrelse skulle tilsi. Den er kjent for sitt mystisk uttrykk med små, gule øyne dypt satt i et stort, grått ansikt med konsentriske ringer. Den har en karakteristisk svart 'X' eller 'sløyfe' mellom øynene. Den lever primært i boreale barskoger og er en utpreget rovfugl som spesialiserer seg på smågnagere.

Størrelse og levetid

Lengde

61-84 cm

Vingespenn

130-158 cm

Vekt

Hann: 700-1175 g, Hunn: 800-1900 g

Levetid

Opptil 15-20 år i fangenskap, mer usikkert i vill tilstand, men trolig kortere.

Kosthold

Hovedsakelig smågnagere som voles og lemen. Den tar også småfugler og insekter sporadisk. Dens eksepsjonelle hørsel gjør den dyktig til å lokalisere byttedyr under snøen.

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt

Voksne fugler har en gråbrun, stripete og flekkete fjærdrakt med mørkebrune markeringer over hele kroppen. Har store, runde ansiktsdiscuser som er grå med mørke konsentriske ringer rundt øynene. Øvre bryst og underside er lysere gråhvit med kraftige mørke striper. Vingefjærene og halefjærene er mørkt båndede.

Nebbform

Liten, kraftig, hvitgul til lysegul nebb, delvis skjult av ansiktsfjær.

Øyenfarge

Relativt små, gule øyne.

Beinfarge

Fjærkledde ben og tær, gråaktige.

Særtrekk

Det mest karakteristiske trekket er det store, flate ansiktet med de små, gule øynene og den sorte 'sløyfen' eller 'X'-merket mellom øynene. Stort hode uten fjærtopper. Den har en lang, konisk hale som er lett båndet.

Ungfuglutseende

Ungfugler ligner de voksne, men har en noe mer uklar og mindre distinkt tegning. De har kortere hale og kan virke mer uklare i ansikts tegningen. Øyefargen er også gul.

Sesongendringer

Ingen betydelige sesongmessige endringer i fjærdrakt. Fjærdrakten er designet for kamuflasje i barskogen året rundt.

Kjønnsdimorfisme

Hunnene er generelt større og tyngre enn hannene, men fjærdrakten er identisk. Ungfuglene kan likevel være vanskelige å kjønnsbestemme visuelt uten sammenligningsgrunnlag.

Slik identifiseres

1. 1

   Størrelse og form

   Veldig stor ugle, men virker enda større på grunn av den løse og fluffy fjærdrakten. Stort, rundt hode uten fjærtopper.

2. 2

   Ansikt og øyne

   Karakteristisk flatt ansikt med konsentriske mørke ringer og en tydelig svart 'sløyfe' eller 'X' mellom de små, gule øynene. Dette er det beste kjennetegnet.

3. 3

   Fjærdrakt

   Gråbrun med mørke striper og flekker. Relativt lys underside med brede mørke striper. Vingene har diffuse bånd.

4. 4

   Silhuett i flukt

   Langsomme, dype vingeslag, lydløs og svevende flukt. Vingene virker lange og brede.

5. 5

   Lokasjon og habitat

   I Skandinavia et sikkert kjennetegn er å finne den i boreale barskoger, ofte nær skogkanter og myrer.

Habitat og utbredelse

Biomer

Boreal barskog, myrområder, taiga.

Utbredelsesområde

Nord-Europa (Skandinavia, Russland), Nord-Amerika (Canada, Alaska, Rocky Mountains). I Norge finnes den primært i indre strøk fra Hedmark og nordover, men sporadiske observasjoner forekommer lenger sør under invasjonsår.

Høydeområde

Typisk fra havnivå opp til omkring 2000 meter i fjellområder.

Foretrukne miljøer

Tette barskoger, ofte nær myrer, åpne områder eller hogstfelt hvor de jakter. Viktig med gammel skog for hekkeplasser.

Atferd

Aktivitetstid

Hovedsakelig skumringsaktivog dagsaktiv under hekking eller i vintermåneder med lite lys. Kan jakte hele døgnet i polare strøk under midnattssolen.

Matvaner

Jakter primært i skumring og daggry, men også om dagen, spesielt om vinteren eller ved hekking. Den sitter ofte stille på en utstikkende gren og lytter, før den glir lydløst ned for å fange byttedyr. Den kan bryte gjennom opptil 60 cm snø for å gripe byttedyr.

Sosial atferd

Ensomme fugler utenfor hekkesesongen. Danner par kun for hekking. Tolerante overfor mennesker og kan være overraskende lite sky.

Flygemønster

Lydløs, rolig og svevende flukt med dype vingeslag. Glir ofte over åpne områder mellom trærne.

Trekkmønster

I hovedsak standfugl, men kan foreta store irregulære invasjoner sørover og vestover i år med mangel på smågnagere (gnagerår). Disse invasjonene er ikke en ekte vandring, men snarere en spredning for å finne mat.

Territoriell atferd

Hekkeområdene forsvares, spesielt rundt reiret. Territoriestørrelsen varierer med tilgangen på byttedyr.

Hekking

Hekkesesong

Mars til august, med egglegging som regel i april-mai, avhengig av snøforhold og mattilgang.

Reirbygging

Bruker ofte gamle rovfuglreder (f.eks. kongeørn, musvåk), store reder av ekorn, eller toppen av hogde stubber. Bygger sjelden egne reder. Reiret er ofte plassert i grenklynger i store trær, typisk gran eller furu. Er svært avhengig av tidligere reder.

Kullstørrelse

Varierer sterkt med tilgangen på smågnagere, fra 2-3 egg i dårlige år til 7-9 egg i toppår.

Beskrivelse av egg

2-9 (vanligvis 3-5) hvite, matte egg uten markeringer, ovale i form.

Rugetid

28-30 dager, utført av hunnen.

Tid til flyging

Ungene forlater reiret etter 21-28 dager, ofte før de er flyvedyktige, og klatrer rundt i trærne i nærheten. De blir flyvedyktige ca. 35-40 dager gamle, og er avhengige av foreldrene i flere måneder etter det.

Foreldreomsorg

Hunnen ruger og varmer ungene. Hannen skaffer mat til hunnen og ungene. Begge foreldre forsvarer reiret aggressivt mot inntrengere.

Hvor finnes den

Felttips

1. Vær tålmodig og lytt. Lappuglen er ofte stille, men dens tilstedeværelse kan avsløres av småfuglers varselskrik eller dens egne rop i hekkesesongen. Den er ikke alltid lett å se, men når den først blir oppdaget, kan den ofte være lite sky.
2. Søk etter høye sitteplasser. Lappuglen sitter ofte på synlige grener, døde trær eller stolper mens den speider etter byttedyr. Skann horisonten med kikkert.
3. Besøk kjente hekkelokaliteter (med forsiktighet). I områder hvor den hekker, kan man med stor forsiktighet og avstand observere den. Unngå alltid å forstyrre hekkende fugler, spesielt i den sårbare hekkesesongen.
4. Observer i skumring og dagslys. Mens mange ugler er nattaktive, jakter lappuglen ofte i skumringen, ved daggry og til og med midt på dagen, spesielt om vinteren med kort dagslys.
5. Tegn på ferskt bytte. Hold øye med ferskt bytte under mulige sitteplasser, noe som kan indikere at en ugle bruker området.

Lignende arter

Raske fakta

Spesialisert jeger:

Kan høre og fange byttedyr under opptil 60 cm snø.

Ansiktsdiskens funksjon:

De store ansiktsdiskene fungerer som parabolantenner som leder lyd til ørene, noe som forbedrer hørselen dramatisk.

Flyvedyktighet av unger:

Ungene forlater reiret før de er flyvedyktige og tilbringer de første ukene med å klatre i trærne rundt reiret.

Invasjonsår:

Kan foreta store irruptive trekk sørover under år med dårlig smågnagertilgang.

Lydløs flukt:

Fjærdrakten er tilpasset for nesten helt lydløs flukt, noe som er avgjørende for jakt.

Morsomme fakta

• Til tross for sin store størrelse er lappuglens kropp relativt liten. Mye av dens volum skyldes den ekstremt tette og lange fjærdrakten som gir den god isolasjon i kaldt klima.
• Synsvinkelen er svært begrenset, men den kan rotere hodet opptil 270 grader for å kompensere.
• Den har en av de mest sensitive hørselsansene blant alle ugler, noe som gjør den til en formidabel jeger i områder med dyp snø.
• Lappuglen er ofte overraskende tam og kan tillate en uvanlig nær tilnærming fra mennesker, spesielt under hekkesesongen når de er fokusert på mattilførsel.

Vitenskapelig klassifisering

Rike

Animalia

Rekke

Chordata

Klasse

Aves

Orden

Strigiformes

Familie

Strigidae

Slekt

Strix

Art

Strix nebulosa

Utforsk Lappugle