Så du en fugl? Identifiser den umiddelbart med Birdby-appen
Åpne appenOm arten
Stæren er en mellomstor spurvefugl kjent for sin iriserende mørke fjærdrakt og karakteristiske sang. Den er en svært tilpasningsdyktig art som trives i en rekke habitater, ofte i nærheten av mennesker. Stæren er en sosial fugl som danner store flokker, spesielt utenfor hekkesesongen, og er kjent for sine spektakulære "murmurationer" (store, synkroniserte flokker).
Størrelse og levetid
- Lengde
- 19-22 cm
- Vingespenn
- 31-44 cm
- Vekt
- 60-96 g
- Levetid
- 2-3 år i gjennomsnitt i naturen, opptil 15 år i fangenskap
- Kosthold
- Omnivor (alteter), hovedsakelig insekter og andre virvelløse dyr om sommeren, frukt og frø om høsten og vinteren.
Fysiske kjennetegn
- Fjærdrakt
- Voksne stærer har en glinsende svart fjærdrakt med metallisk grønn og lilla glans, spesielt tydelig i godt lys. Om vinteren er fjærdrakten dekket av hvite eller lysebrune flekker, som slites av mot hekkesesongen slik at den iriserende svarte fargen blir mer fremtredende.
- Nebbform
- Konisk og spiss. Gul om sommeren (hekkesesongen) med en mørkere base, mørkere (nesten svart) om vinteren.
- Øyenfarge
- Mørkebrun.
- Beinfarge
- Rødbrun til rosa-brun.
- Særtrekk
- Kort hale, spisse vinger, og en karakteristisk vaggende gange på bakken. Den iriserende fjærdrakten og de hvite flekkene om vinteren er gode kjennetegn.
- Ungfuglutseende
- Ungfugler er ensfarget gråbrune, uten flekker eller metallisk glans. Nebbet er mørkt. De får gradvis voksenfjærdrakt i løpet av første høst og vinter, men kan fortsatt ha et mer flekkete utseende enn voksne i sin første vinter.
- Sesongendringer
- Vinterdrakt: Svart med tydelige hvite/lysebrune flekker over hele kroppen, spesielt på rygg og underside. Nebbet er mørkt. Sommerdrakt (hekkesesong): Flekkene slites av, og fjærdrakten fremstår mer ensfarget glinsende svart med grønne og lilla skjær. Nebbet blir gult.
- Kjønnsdimorfisme
- Subtil. Hannen har ofte en blåaktig base på nebbet i hekkesesongen, mens hunnen har en rosaaktig base. Hannens brystfjær er ofte lengre og mer iriserende. Flekkene om vinteren kan være litt mer fremtredende hos hunnen.
Slik identifiseres
- 1
Fjærdrakt
Se etter den glinsende svarte fjærdrakten med grønne og lilla skjær. Om vinteren er den dekket av hvite flekker. Ungfugler er ensfarget gråbrune.
- 2
Neppfarge
Gult nebb i hekkesesongen (vår/sommer), mørkt nebb om vinteren. Dette er et godt kjennetegn for voksne fugler.
- 3
Gange
Stæren går med en karakteristisk vaggende gange på bakken, i motsetning til mange andre spurvefugler som hopper.
- 4
Flukt
Rask, direkte flukt med raske vingeslag. I store flokker er de kjent for sine synkroniserte formasjoner (murmurationer).
- 5
Sang og rop
Lytt etter den varierte og komplekse sangen som ofte inkluderer imitasjoner. Kontaktroop er et skarpt "tsjit".
Habitat og utbredelse
- Biomer
- Tempererte soner, ofte i kulturlandskap, urbane og semi-urbane områder, jordbruksland, parker og hager.
- Utbredelsesområde
- Opprinnelig utbredt over det meste av Europa og deler av Asia. Introdusert til Nord-Amerika, Australia, New Zealand og Sør-Afrika, hvor den har etablert store populasjoner.
- Høydeområde
- Fra havnivå opp til ca. 2000 meter, men mest vanlig i lavlandet.
- Foretrukne miljøer
- Åpne områder med spredte trær, gressletter, beitemarker, dyrket mark, byer og tettsteder. Krever tilgang til hekkeplasser i hulrom (trær, bygninger) og fuktige områder for næringssøk.
Atferd
- Aktivitetstid
- Dagaktiv (diurnal).
- Matvaner
- Søker mat på bakken, ofte i kort gress. Bruker nebbet til å stikke ned i jorden for å finne insekter og larver (probing). Spiser også bær, frukt, frø og avfall. Kan også fange insekter i luften.
- Sosial atferd
- Svært sosial, spesielt utenfor hekkesesongen. Danner store flokker som kan telle tusenvis eller til og med millioner av individer. Hekker ofte i løse kolonier.
- Flygemønster
- Rask og direkte flukt med raske vingeslag. I store flokker utfører de synkroniserte, akrobatiske manøvrer (murmurationer) som kan se ut som en dans på himmelen.
- Trekkmønster
- Delvis trekkfugl. Nordlige populasjoner trekker sørover til Vest- og Sør-Europa, mens sørlige og vestlige populasjoner ofte er standfugler. Norske stærer trekker hovedsakelig til Storbritannia og kontinentet.
- Territoriell atferd
- Hannen etablerer et lite territorium rundt hekkehullet, som forsvares mot andre stærer. Fødesøk skjer ofte i fellesområder.
Sang og kall
- Sang
- Kompleks og variert sang, ofte en blanding av plystring, klikkelyder, skurrende lyder og imitasjoner av andre fugler og lyder fra omgivelsene (f.eks. telefonringetoner, bilalarmer). Kan synge i lengre perioder fra en høy sitteplass.
- Kall
- En rekke forskjellige rop, inkludert et skarpt, metallisk "tsjit" eller "tsjerr" som kontaktropp, og et mer aggressivt "skjærr" ved forstyrrelse. Varselrop er ofte korte, skarpe lyder.
- Når den lyder
- Synger mest intenst i hekkesesongen, spesielt om våren og tidlig sommer. Rop høres hele året, spesielt i flokker.
Hekking
- Hekkesesong
- April til juli, ofte to kull per sesong.
- Reirbygging
- Hekker i hulrom, ofte i gamle hakkespetthull, naturlige sprekker i trær, fuglekasser, eller i bygninger (under takstein, i vegger). Redet bygges av gress, kvister, blader og foret med fjær, ull og annet mykt materiale.
- Kullstørrelse
- 4-6 egg (vanligvis).
- Beskrivelse av egg
- 4-6 egg, lyseblå eller blågrønne, uten flekker. Glatte og svakt glinsende.
- Rugetid
- 11-15 dager, hovedsakelig utført av hunnen, men hannen kan også bidra.
- Tid til flyging
- 20-22 dager etter klekking. Ungene forlater redet som flygedyktige, men blir matet av foreldrene i en periode etterpå.
- Foreldreomsorg
- Begge foreldrene mater ungene og forsvarer redet. Hannen kan ofte starte et nytt kull med en annen hunn mens den første hunnen fortsatt ruger eller mater unger.
Hvor finnes den
Parker og hager
Vanlig i urbane og semi-urbane områder hvor det er tilgang på mat og hekkeplasser.
Jordbruksland og beitemarker
Søker ofte mat på åpne gressletter og dyrket mark, spesielt der det er husdyr.
Kystområder
Kan finnes langs kysten, spesielt under trekket og i overvintringsområder.
Bygninger og tak
Hekker ofte i hulrom i bygninger, under takstein eller i vegger.
Felttips
- Se etter flokker. Utenfor hekkesesongen er stæren svært sosial. Se etter store flokker som samles på kvelden før de går til ro, eller som søker mat på åpne områder.
- Lytt etter sangen. Stærens sang er svært karakteristisk og variert. Lytt etter den fra høye sitteplasser som hustak eller tretopper, spesielt om våren.
- Observer næringssøk. Se etter stærer som går på bakken og stikker nebbet ned i jorden for å finne insekter. De er ofte å finne på nyklippete plener eller beitemarker.
- Sjekk fuglekasser. Stæren er en vanlig hekkefugl i fuglekasser med passende inngangshull (ca. 4,5-5 cm).
Lignende arter
Svarttrost
Turdus merula
Svarttrosten er også en mørk fugl, men mangler stærens metalliske glans og hvite flekker. Hannen er helt svart med gult nebb og gul øyering. Svarttrosten er også mer sky og mindre sosial enn stæren.
Raudvengjetrost
Turdus iliacus
Raudvengjetrosten er en trost med rødbrune flanker og en tydelig hvit øyenbrynstripe, som skiller den klart fra stæren. Den er også mer slank og har en annen flukt.
Kråke
Corvus corone
Kråken er mye større enn stæren, helt matt svart (uten glans eller flekker) og har et kraftigere nebb. Kråken har også en annen flukt og et karakteristisk "kra-kra" rop.
Raske fakta
- Hovedføde:
- Insekter, frukt, frø
- Hekkeplass:
- Hulrom i trær eller bygninger, fuglekasser
- Sosialitet:
- Svært sosial, danner store flokker
- Trekk:
- Delvis trekkfugl
- Kjennetegn:
- Metallisk glans, flekker om vinteren, gult nebb om sommeren, vaggende gange
Morsomme fakta
- Stæren er en mester i imitasjon og kan etterligne lyder fra andre fugler, dyr og til og med menneskeskapte lyder.
- De spektakulære "murmurationene" av stærflokker er et av naturens mest imponerende syn, der tusenvis av fugler beveger seg som en enkelt organisme.
- Stæren ble introdusert til Nord-Amerika i 1890-årene av en Shakespeare-entusiast som ønsket å ha alle fuglene nevnt i Shakespeares verker i Central Park, New York. Den har siden spredt seg over hele kontinentet og er nå en av de mest tallrike fugleartene der.
- Stæren kan spise opptil 100 gram insekter per dag, noe som gjør den til en viktig skadedyrbekjemper i jordbruket.
Vitenskapelig klassifisering
- Rike
- Animalia
- Rekke
- Chordata
- Klasse
- Aves
- Orden
- Passeriformes
- Familie
- Sturnidae
- Slekt
- Sturnus
- Art
- Sturnus vulgaris
Utforsk Stær
Identifiser fugler hvor som helst
Gratis på iOS, Android og web. Bilde- og lydidentifisering, full artsdatabase og din personlige liste.
