Stær

Om arten

Stæren er en mellomstor spurvefugl kjent for sin iriserende mørke fjærdrakt og karakteristiske sang. Den er en svært tilpasningsdyktig art som trives i en rekke habitater, ofte i nærheten av mennesker. Stæren er en sosial fugl som danner store flokker, spesielt utenfor hekkesesongen, og er kjent for sine spektakulære "murmurationer" (store, synkroniserte flokker).

Størrelse og levetid

Lengde

19-22 cm

Vingespenn

31-44 cm

Vekt

60-96 g

Levetid

2-3 år i gjennomsnitt i naturen, opptil 15 år i fangenskap

Kosthold

Omnivor (alteter), hovedsakelig insekter og andre virvelløse dyr om sommeren, frukt og frø om høsten og vinteren.

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt

Voksne stærer har en glinsende svart fjærdrakt med metallisk grønn og lilla glans, spesielt tydelig i godt lys. Om vinteren er fjærdrakten dekket av hvite eller lysebrune flekker, som slites av mot hekkesesongen slik at den iriserende svarte fargen blir mer fremtredende.

Nebbform

Konisk og spiss. Gul om sommeren (hekkesesongen) med en mørkere base, mørkere (nesten svart) om vinteren.

Øyenfarge

Mørkebrun.

Beinfarge

Rødbrun til rosa-brun.

Særtrekk

Kort hale, spisse vinger, og en karakteristisk vaggende gange på bakken. Den iriserende fjærdrakten og de hvite flekkene om vinteren er gode kjennetegn.

Ungfuglutseende

Ungfugler er ensfarget gråbrune, uten flekker eller metallisk glans. Nebbet er mørkt. De får gradvis voksenfjærdrakt i løpet av første høst og vinter, men kan fortsatt ha et mer flekkete utseende enn voksne i sin første vinter.

Sesongendringer

Vinterdrakt: Svart med tydelige hvite/lysebrune flekker over hele kroppen, spesielt på rygg og underside. Nebbet er mørkt. Sommerdrakt (hekkesesong): Flekkene slites av, og fjærdrakten fremstår mer ensfarget glinsende svart med grønne og lilla skjær. Nebbet blir gult.

Kjønnsdimorfisme

Subtil. Hannen har ofte en blåaktig base på nebbet i hekkesesongen, mens hunnen har en rosaaktig base. Hannens brystfjær er ofte lengre og mer iriserende. Flekkene om vinteren kan være litt mer fremtredende hos hunnen.

Slik identifiseres

1. 1

   Fjærdrakt

   Se etter den glinsende svarte fjærdrakten med grønne og lilla skjær. Om vinteren er den dekket av hvite flekker. Ungfugler er ensfarget gråbrune.

2. 2

   Neppfarge

   Gult nebb i hekkesesongen (vår/sommer), mørkt nebb om vinteren. Dette er et godt kjennetegn for voksne fugler.

3. 3

   Gange

   Stæren går med en karakteristisk vaggende gange på bakken, i motsetning til mange andre spurvefugler som hopper.

4. 4

   Flukt

   Rask, direkte flukt med raske vingeslag. I store flokker er de kjent for sine synkroniserte formasjoner (murmurationer).

5. 5

   Sang og rop

   Lytt etter den varierte og komplekse sangen som ofte inkluderer imitasjoner. Kontaktroop er et skarpt "tsjit".

Habitat og utbredelse

Biomer

Tempererte soner, ofte i kulturlandskap, urbane og semi-urbane områder, jordbruksland, parker og hager.

Utbredelsesområde

Opprinnelig utbredt over det meste av Europa og deler av Asia. Introdusert til Nord-Amerika, Australia, New Zealand og Sør-Afrika, hvor den har etablert store populasjoner.

Høydeområde

Fra havnivå opp til ca. 2000 meter, men mest vanlig i lavlandet.

Foretrukne miljøer

Åpne områder med spredte trær, gressletter, beitemarker, dyrket mark, byer og tettsteder. Krever tilgang til hekkeplasser i hulrom (trær, bygninger) og fuktige områder for næringssøk.

Atferd

Aktivitetstid

Dagaktiv (diurnal).

Matvaner

Søker mat på bakken, ofte i kort gress. Bruker nebbet til å stikke ned i jorden for å finne insekter og larver (probing). Spiser også bær, frukt, frø og avfall. Kan også fange insekter i luften.

Sosial atferd

Svært sosial, spesielt utenfor hekkesesongen. Danner store flokker som kan telle tusenvis eller til og med millioner av individer. Hekker ofte i løse kolonier.

Flygemønster

Rask og direkte flukt med raske vingeslag. I store flokker utfører de synkroniserte, akrobatiske manøvrer (murmurationer) som kan se ut som en dans på himmelen.

Trekkmønster

Delvis trekkfugl. Nordlige populasjoner trekker sørover til Vest- og Sør-Europa, mens sørlige og vestlige populasjoner ofte er standfugler. Norske stærer trekker hovedsakelig til Storbritannia og kontinentet.

Territoriell atferd

Hannen etablerer et lite territorium rundt hekkehullet, som forsvares mot andre stærer. Fødesøk skjer ofte i fellesområder.

Hekking

Hekkesesong

April til juli, ofte to kull per sesong.

Reirbygging

Hekker i hulrom, ofte i gamle hakkespetthull, naturlige sprekker i trær, fuglekasser, eller i bygninger (under takstein, i vegger). Redet bygges av gress, kvister, blader og foret med fjær, ull og annet mykt materiale.

Kullstørrelse

4-6 egg (vanligvis).

Beskrivelse av egg

4-6 egg, lyseblå eller blågrønne, uten flekker. Glatte og svakt glinsende.

Rugetid

11-15 dager, hovedsakelig utført av hunnen, men hannen kan også bidra.

Tid til flyging

20-22 dager etter klekking. Ungene forlater redet som flygedyktige, men blir matet av foreldrene i en periode etterpå.

Foreldreomsorg

Begge foreldrene mater ungene og forsvarer redet. Hannen kan ofte starte et nytt kull med en annen hunn mens den første hunnen fortsatt ruger eller mater unger.

Hvor finnes den

Felttips

1. Se etter flokker. Utenfor hekkesesongen er stæren svært sosial. Se etter store flokker som samles på kvelden før de går til ro, eller som søker mat på åpne områder.
2. Lytt etter sangen. Stærens sang er svært karakteristisk og variert. Lytt etter den fra høye sitteplasser som hustak eller tretopper, spesielt om våren.
3. Observer næringssøk. Se etter stærer som går på bakken og stikker nebbet ned i jorden for å finne insekter. De er ofte å finne på nyklippete plener eller beitemarker.
4. Sjekk fuglekasser. Stæren er en vanlig hekkefugl i fuglekasser med passende inngangshull (ca. 4,5-5 cm).

Lignende arter

Raske fakta

Hovedføde:

Insekter, frukt, frø

Hekkeplass:

Hulrom i trær eller bygninger, fuglekasser

Sosialitet:

Svært sosial, danner store flokker

Trekk:

Delvis trekkfugl

Kjennetegn:

Metallisk glans, flekker om vinteren, gult nebb om sommeren, vaggende gange

Morsomme fakta

• Stæren er en mester i imitasjon og kan etterligne lyder fra andre fugler, dyr og til og med menneskeskapte lyder.
• De spektakulære "murmurationene" av stærflokker er et av naturens mest imponerende syn, der tusenvis av fugler beveger seg som en enkelt organisme.
• Stæren ble introdusert til Nord-Amerika i 1890-årene av en Shakespeare-entusiast som ønsket å ha alle fuglene nevnt i Shakespeares verker i Central Park, New York. Den har siden spredt seg over hele kontinentet og er nå en av de mest tallrike fugleartene der.
• Stæren kan spise opptil 100 gram insekter per dag, noe som gjør den til en viktig skadedyrbekjemper i jordbruket.

Vitenskapelig klassifisering

Rike

Animalia

Rekke

Chordata

Klasse

Aves

Orden

Passeriformes

Familie

Sturnidae

Slekt

Sturnus

Art

Sturnus vulgaris

Utforsk Stær