Birdby LogoBirdby
Rødstilk (Tringa totanus)

Rødstilk

Livskraftig (LC)

Tringa totanus

Så du en fugl? Identifiser den umiddelbart med Birdby-appen

Åpne appen

Om arten

Rødstilken er en middels stor vadefugl som er lett gjenkjennelig på sine lange, oransjerøde ben og sin karakteristiske, ofte rødfargede nebbrot. Den har en spoleformet kropp med en rett nebb som er mørk ved spissen og lysere mot roten. I hekketiden er fjærdrakten vakkert flekket i brunt og svart, mens den i vinterdrakt er mer ensfarget gråbrun. Fuglen er kjent for sin karakteristiske flukt med vekslende vinger og sin høylytte, plystrende alarmlyd.

Størrelse og levetid

Lengde
27-31 cm
Vingespenn
61-66 cm
Vekt
85-170 g
Levetid
Opptil 17 år i fangenskap, men vanligvis 5-10 år i naturen.
Kosthold
Hovedsakelig virvelløse dyr som insekter, insektlarver, mark, krepsdyr og snegler. Den kan også spise småfisk og rumpetroll.

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt
Voksne fugler i hekkedrakt har gråbrune oversider med mørkebrune flekker og striper, spesielt på rygg og bryst. Undersiden er hvit med mørke striper på brystet og flankene. Overgumpen er hvit med mørke tverrbånd. I vinterdrakt er oversiden mer ensfarget gråbrun, og brystet er mindre stripet. Både i hekke- og vinterdrakt har den en tydelig hvit vingebakkant som er svært synlig i flukt.
Nebbform
Rød, gradvis mørknende mot den svarte spissen, middels lang og rett.
Øyenfarge
Mørkebrun
Beinfarge
Lys oransjerød til sterkt oransjerød.
Særtrekk
De karakteristiske oransjerøde bena, den to-fargede nebbet (rødrot, svart spiss) og den brede, hvite vingebakkanten som er svært synlig i flukt. Undergumpen er hvit med en tydelig svart stripe langs bakkanten av vingen.
Ungfuglutseende
Ungfugler ligner voksne fugler i vinterdrakt, men er ofte blekere på undersiden og har finere tverrstriper på ryggen. Bena er gjerne dusefarget oransje-gule eller grålige, og nebbet er mer ensfarget mørkt med bare en svak antydning til rødrot.
Sesongendringer
Hekkedrakten er mer flekket og mørkere på oversiden enn vinterdrakten. Vinterdrakten er mer ensfarget gråbrun på oversiden og har færre striper på brystet. Benfargen kan være mer intens i hekketiden.
Kjønnsdimorfisme
Hann og hunn er stort sett like i utseende, men hunnen kan være marginalt større og tyngre.

Slik identifiseres

  1. 1

    Benfarge

    De knall oransjerøde bena er det mest åpenbare kjennetegnet, spesielt hos voksne fugler.

  2. 2

    Nebb

    Et rett nebb som er rødt ved roten og svart ved spissen (i hekkesesongen), eller mørkere med en antydning av rødt hos unge fugler.

  3. 3

    Flukt

    Legg merke til den brede, hvite vingebakkanten som kontrasterer med de mørke flygefjærene, og den hvite ryggen/overgumpen. Rødstilken flyr ofte med karakteristiske, dype vingeslag.

  4. 4

    Lyd

    Den høylytte, plystrende alarmlyden 'tyu-hu' eller 'tju-tju-tju' er svært karakteristisk og høres ofte før fuglen sees.

  5. 5

    Habitat

    De finnes ofte i våtmarker, enger og kystområder, og oppførselen er typisk for vadefugler som søker føde ved å vade i grunt vann.

Habitat og utbredelse

Biomer
Ferskvanns-, brakkvanns- og saltvannsvåtmarker, sump, myr, kystområder, enger.
Utbredelsesområde
Hekker i store deler av tempererte Eurasia, fra Island og Storbritannia i vest, østover gjennom Sentral-Europa, Russland og Sentral-Asia til Øst-Asia. Overvintrer i Afrika, i middelhavsområdet, Midtøsten og Sør-Asia.
Høydeområde
Fra havnivå opp til rundt 2000 meter i enkelte fjellområder, spesielt under migrasjon.
Foretrukne miljøer
Foretrukne hekkeområder inkluderer fuktige beitemarker nær kysten, estuarier, marskland, våtlandsområder med kort vegetasjon, myrer og ferskvannssjøer. Utenfor hekketiden finnes den ofte på mudderflater og sandbanker langs kysten.

Atferd

Aktivitetstid
Dagaktiv, men kan også søke føde i skumring og daggry, spesielt under tidevannsendringer i kystområder.
Matvaner
Rødstilken søker etter føde ved å vade i grunt vann eller på fuktig bakke, og plukker byttedyr fra overflaten eller stikker nebbet ned i mudderet eller sanden. Den kan også løpe etter insekter. Den spiser ofte i grupper, spesielt utenfor hekketiden.
Sosial atferd
Lever sosialt utenfor hekketiden, ofte i flokker som kan være store. Under hekketiden er de mer territoriale og lever parvis.
Flygemønster
Flukten er karakteristisk med raske, vekslende vingeslag og glidefasen. Den avslører lett den brede, hvite vingebakkanten og den hvite ryggen/overgumpen. Flyr ofte i flokk under migrasjon og lager karakteristiske lyder.
Trekkmønster
En langdistansetrekkfugl. Fugler som hekker i Nord-Europa trekker sørover til kyster i Vest- og Sør-Europa, Middelhavet og Vest-Afrika. Østlige populasjoner trekker til Sør-Asia. Trekker ofte i flokk i september-oktober og returnerer i mars-april.
Territoriell atferd
Under hekketiden er rødstilken territorial og forsvarer et område rundt redet sitt aggressivt mot inntrengere, ofte med høylytte varselskrik og demonstrasjonsflukt.

Sang og kall

Sang
Sangen er en rekke melodiske, plystrende toner som kan beskrives som 'tju-tju-tju' eller 'tyli-a tyllia-a'. Den blir ofte fremført i en 'sangflukt' hvor fuglen stiger opp i luften og utfører en svingende flukt over reviret.
Kall
Den mest karakteristiske alarm- og kontakttyden er en høylytt, gjentatt 'tyu-hu' eller 'tju-tju-tju' som kan virke panisk og gjentas raskt ved forstyrrelse. Også en kortere 'kip' eller 'tjip' kontakttyde.
Når den lyder
Hører man mest under hekkesesongen, spesielt når fuglene etablerer og forsvarer territorier. Alarmropet er også vanlig utenfor hekkesesongen ved forstyrrelse.

Hekking

Hekkesesong
Varierer geografisk, men vanligvis fra april til juli i Nord-Europa.
Reirbygging
Redet bygges på bakken, ofte godt skjult i tette vegetasjonsclumper, som en grunn fordypning foret med gress og siv. Ofte i fuktige enger eller myrområder nær vann.
Kullstørrelse
Vanligvis 4 egg.
Beskrivelse av egg
Vanligvis 3-5 egg, pæreformede. Fargen varierer fra lyst olivenbrun til grønnaktig, med mørkebrune flekker og spetter som er tettest mot den butte enden.
Rugetid
22-29 dager, utført av begge foreldrene.
Tid til flyging
Ungene er reirflyktende (precocial) og forlater redet kort tid etter klekking. De er flygedyktige etter 25-35 dager.
Foreldreomsorg
Begge foreldrene deltar i ruging og oppfostring av ungene. De forsvarer ungene aggressivt og prøver å lede bort rovdyr med krumspring og lokkeflukt.

Hvor finnes den

Fuktige enger

Spesielt i hekkesesongen, gjerne nær vann eller elver.

Marskland og estuarier

Overvintrende fugler og under migrasjon, søker føde på mudderflater og sandbanker.

Kystmyrer

Et viktig hekkehabitat i mange områder.

Gruntvannsområder

Søk langs strandlinjer, innsjøer og elver med grunt vann for å observere fødesøk.

Felttips

  1. Lytt etter lyden. Rødstilkens høylytte alarmrop er ofte det første tegnet på dens tilstedeværelse. De er svært vokale når de føler seg truet.
  2. Se i kikkert. De røde bena og nebbfargen er lettere å skille i en god kikkert, og dette er nøkkelkjennetegn.
  3. Observer flukten. Den hvite vingebakkanten er unik for rødstilken blant mange vadefugler og er et sikkert kjennetegn i flukt.
  4. Vær tålmodig. Rødstilken kan være sky, men hvis du sitter stille, vil den ofte komme nærmere etter hvert.
  5. Besøk riktige habitater. Fokuser på intertidalsoner, mudderflater og fuktige, gresskledde habitater for best sjanse.

Lignende arter

Sotsnipe

Limosa limosa

Sotsnipa er betydelig større, har mye lengre nebb som er svakt oppbøyd, og mangler røde ben. Har også en hvit vingebånd, men ikke like bred som rødstilkenes. I hekkedrakt har sotsnipa rødbrun farge på hals og bryst.

Myrsnipe

Calidris alpina

Myrsnipa er mye mindre, har et nedbøyd nebb og mørke ben. Har ikke den hvite vingebakkanten som rødstilken har.

Grønnstilk

Tringa nebularia

Grønnstilken er større, har grågrønne ben og et svakt oppbøyd, lyst grålig nebb. Den mangler også den hvite vingebakkanten til rødstilken, og har en annen sang og rop.

Gluttsnipe

Tringa glareola

Gluttsnipa er mindre, har grønngule ben, kortere og mørkere nebb og en mer flekket overside. Den mangler den brede hvite vingebakkanten i flukt, men har en hvit overgump. Lyden er også annerledes.

Raske fakta

Gjenkjennelse:
Røde ben og todelt nebb (rød nederst, svart øverst).
Utbredelse:
Vid utbredelse i Eurasia, trekker til Afrika og Sør-Asia.
Habitat:
Våtmarker, kystområder, marskland.
Hekking:
Rede på bakken, vanligvis 4 egg.
Diet:
Hovedsakelig insekter og krepsdyr.
Lyder:
Høylytte, plystrende alarmrop.

Morsomme fakta

  • Rødstilken er kjent for å være en av de mest vokale vadefuglene og varsler ofte andre arter om fare.
  • Den kalles ofte 'regnfuglen' i enkelte regioner fordi dens rop blir assosiert med vått vær.
  • Den hvite vingebakkanten er så tydelig at den ofte kan identifiseres på lang avstand, selv når fargen på bena er vanskelig å se.
  • Det finnes seks anerkjente underarter av Tringa totanus, som varierer litt i fjærdrakt og geografisk utbredelse.

Vitenskapelig klassifisering

Rike
Animalia
Rekke
Chordata
Klasse
Aves
Orden
Charadriiformes
Familie
Scolopacidae
Slekt
Tringa
Art
Tringa totanus

Utforsk Rødstilk

Identifiser fugler hvor som helst

Gratis på iOS, Android og web. Bilde- og lydidentifisering, full artsdatabase og din personlige liste.

Åpne i appen