Rødvingetrost

Om arten

Rødvingetrost er en liten til mellomstor spurvefugl i trostefamilien, kjent for sine karakteristiske rustrøde flanker og en markert hvit øyenbrynstripe. Den er en utbredt trekkfugl i store deler av Eurasia og en vanlig vintergjest i Vest- og Sør-Europa. Rødvingetrosten er en aktiv og sosial fugl, spesielt under trekket og om vinteren når den ofte sees i større flokker.

Størrelse og levetid

Lengde

20-24 cm

Vingespenn

33-36 cm

Vekt

50-75 g

Levetid

Opptil 9 år i vill tilstand

Kosthold

Insekter, meitemark, snegler, bær og frukt.

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt

Voksne fugler har brun rygg, lys, ofte flekket bryst og buk, og gjenkjennelige rustrøde (rødbrune) flanker og undervinge. Hodet har en tydelig hvit øyenbrynstripe og en mørkere strek under øyet. Strupen er lys, ofte med mørke flekker. Det er ingen vesentlige forskjeller i fjærdrakten mellom kjønnene.

Nebbform

Slank, spiss, mørk, med lysere felt ved basis av undernebbet.

Øyenfarge

Mørk brun.

Beinfarge

Lys brunrosa til mørk brun.

Særtrekk

De mest karakteristiske kjennetegnene er de rustrøde flankene og den hvite øyenbrynstripen. Den er mer slank og har kortere hale enn mange andre troster. På flukt er de rustrøde undervingene svært tydelige.

Ungfuglutseende

Ungfugler ligner de voksne, men har et mer flekkete bryst og diffusere mønster. De rustrøde flankene er ofte mindre uttalte, og de kan ha lysere flekker på ryggen og vingedekkfjærene.

Sesongendringer

Fjærdrakten er relativt stabil gjennom året, men kan virke litt mer slitt og matt etter hekkesesongen før myting. Ingen markante endringer mellom hekke- og vinterdrakt.

Kjønnsdimorfisme

Ingen markert kjønnsdimorfisme; hanner og hunner er like i utseende.

Slik identifiseres

1. 1

   Rustrøde flanker og undervinger

   Dette er det mest karakteristiske kjennetegnet, lettest å se når fuglen sitter eller flyr.

2. 2

   Hvit øyenbrynstripe

   En klar hvit stripe over øyet som kontrasterer mot et mørkere hode. Dette skiller den fra de fleste andre troster.

3. 3

   Størrelse og form

   Relativt liten og slank trost. Kortere hale enn gråtrost og svarttrost.

4. 4

   Sang og kall

   Lytt etter det tynne, men kraftige 'siiip'-kallet under trekk og det fløytende 'tsiii-ly, trr-trr-trr'-sangen under hekkesesongen.

5. 5

   Atferd

   Ofte sett beite på bakken i flokker, spesielt om vinteren. Oppførselen med kort løping og stans under næringssøk er typisk for troster.

Habitat og utbredelse

Biomer

Boreal skog, taiga, fjellbjørkeskog, tundra, parker og hager.

Utbredelsesområde

Hekker i Nord-Europa og Nord-Asia, fra Island og Færøyene østover gjennom Skandinavia og Russland. Vinterkvarter i Vest-, Sentral- og Sør-Europa, Middelhavsområdet, deler av Nord-Afrika, Sørvest-Asia og til og med i Nord-Amerika som sjelden streiffugl.

Høydeområde

Fra havnivå opp til ca. 1200 meter i fjellområder, spesielt under hekkesesongen.

Foretrukne miljøer

Foretrukne hekkeområder inkluderer bjørkeskog, vierkratt, blandingsskog med innslag av bartrær, og åpne områder i nærheten av vann. Om vinteren er den vanlig i kulturlandskap, parker, hager, frukthager og åpen løvskog, ofte der det finnes bærrike busker.

Atferd

Aktivitetstid

Dagaktiv, men trekker ofte om natten.

Matvaner

Søker mat primært på bakken, der den plukker insekter, meitemark og snegler. Om høsten og vinteren skifter dietten til bær og frukt, og den kan sees i store flokker som beiter på hagtorn, rogn, einer og epler. Den hakker og graver med nebbet for å finne føde.

Sosial atferd

Svært sosial, spesielt utenfor hekkesesongen. Danner store flokker under trekk og om vinteren, ofte sammen med svarttrost og gråtrost. Kan hekke semi-kolonielt.

Flygemønster

Rask og direkte flukt med kraftige vingeslag. Under trekk flyr den ofte i store, løse flokker i en bølgeformet formasjon. En karakteristisk vingebevegelse under oppflukt er ofte synlig.

Trekkmønster

En langdistansetrekkfugl. De nordligste bestandene trekker lengst, mens fugler fra mer sørlige deler av hekkeområdet kan trekke kortere. Trekket foregår hovedsakelig om natten, fra september til november sørover og mars til mai nordover.

Territoriell atferd

Hekker i løse kolonier eller enslige par. Hannen etablerer og forsvarer et hekketerritorium, men dette er mindre strengt definert enn hos mange andre troster, spesielt når den hekker i semi-kolonier.

Hekking

Hekkesesong

Mai til juli, vanligvis 1-2 kull per sesong.

Reirbygging

Redet bygges av hunnen, typisk i en busk, et lite tre (ofte bjørk), eller på bakken gjemt i kratt. Redet er en robust skål av gress, mose og kvister, ofte festet med gjørme og foret med finere materiale.

Kullstørrelse

2-6 egg, vanligvis 4-5.

Beskrivelse av egg

2-6 egg, vanligvis 4-5. Eggene er blågrønne med rødbrune flekker, ofte tettere i den butte enden.

Rugetid

11-14 dager, hovedsakelig utført av hunnen.

Tid til flyging

12-15 dager etter klekking.

Foreldreomsorg

Begge foreldrene mater ungene. Ungene forlater redet før de er flyvedyktige og blir matet av foreldrene i ytterligere noen dager til uker.

Hvor finnes den

Felttips

1. Lytt etter lyden. Det karakteristiske 'siiip'-kallet er ofte den første indikasjonen på at rødvingetrost er i nærheten, spesielt under trekket eller i tette flokker.
2. Se på flankene. Når fuglen sitter, se etter den rødbrune fargen på sidene av kroppen. På flukt er de rustrøde undervingene et sikkert kjennetegn.
3. Sjekk øyenbrynstripen. Den lyse øyenbrynstripen er en tydelig identifikator som skiller den fra mange andre troster.
4. Søk i frukttrær og busker. Om vinteren, sjekk trær og busker med modne bær eller frukter, som rogn, einer eller epletrær, da rødvingetrosten ofte beiter der i flokk.
5. Fokuser på bakken. Rødvingetrosten søker mye mat på bakken, så skann plener, jorder og åpne områder i skogen.

Lignende arter

Raske fakta

Trekkfugl:

Ja, en utpreget langdistansetrekkfugl.

Diet:

Omnivor, hovedsakelig insekter og bær.

Sosial:

Ja, danner store flokker utenom hekketiden.

Utbredelse:

Hekker i Nord-Europa/Asia, vinter i Sør-Europa/Asia og Nord-Afrika.

Kjennetegn:

Rustrøde flanker og hvit øyenbrynstripe.

Morsomme fakta

• Rødvingetrosten foretar noen av de lengste trekkrutene blant trostene, og noen individer kan fly tusenvis av kilometer til sine vinterkvarter.
• Under mildere vintre kan rødvingetrosten overvintre i større antall lenger nord enn vanlig, spesielt der tilgangen på bær er god.
• Sangen til rødvingetrosten regnes som nydelig og melodiøs, selv om den ofte overskygges av andre, mer notoriske sangfugler.
• Etter mytet var dens 'siiip'-kall et signal til krigere som falt i kamp, som ledet dem til Valhall.

Vitenskapelig klassifisering

Rike

Animalia

Rekke

Chordata

Klasse

Aves

Orden

Passeriformes

Familie

Turdidae

Slekt

Turdus

Art

Turdus iliacus

Utforsk Rødvingetrost