Gråtrost

Om arten

Gråtrosten er en stor og karakteristisk trostefugl, kjent for sin grå hode- og nakkefarge, rustbrune rygg og flekkete bryst. Den er en sosial art som ofte sees i flokker, spesielt utenfor hekkesesongen. Den er en trekkfugl i store deler av sitt utbredelsesområde og er en vanlig hekkefugl i Norge.

Størrelse og levetid

Lengde

22-27 cm

Vingespenn

39-42 cm

Vekt

80-140 g

Levetid

Gjennomsnittlig 2-5 år, men kan bli opptil 18 år i sjeldne tilfeller.

Kosthold

Omnivor, hovedsakelig insekter, meitemark, snegler og bær.

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt

Voksen fugl: Hodet og nakken er askegrå, med en mørkere grå isse og kinn. Ryggen er rustbrun, mens overgumpen er grå. Vingene er mørkebrune med lysere fjærkanter. Undersiden er hvitaktig med kraftige, mørkebrune flekker på brystet og flankene. Buken er hvit. Undergumpen er hvit. Halen er mørk, nesten svart. En lys øyering er ofte synlig.

Nebbform

Middels lang, slank og spiss nebb. Gul med mørk spiss i hekkesesongen, mer brunaktig utenfor hekkesesongen.

Øyenfarge

Mørkebrun.

Beinfarge

Mørkebrun til svart.

Særtrekk

Den grå hetten, rustbrune ryggen, grå overgumpen og de kraftige flekkene på brystet er karakteristiske. Den mørke halen er også et godt kjennetegn i flukt.

Ungfuglutseende

Ungfugler ligner voksne, men har en mer brunaktig tone på hodet og nakken, og flekkene på brystet er ofte mindre skarpe og mer utflytende. De har også lysere fjærkanter på vingene som gir et skjellaktig utseende.

Sesongendringer

Fargene kan virke litt friskere og mer kontrastrike i hekkesesongen etter fjærskifte, men det er ingen markante sesongmessige endringer i fjærdrakten utover normal slitasje.

Kjønnsdimorfisme

Hann og hunn er svært like i utseende. Hunnene kan være marginalt mattere i fargene, men dette er vanskelig å skille i felt.

Slik identifiseres

1. 1

   Fjærdrakt

   Se etter den karakteristiske kombinasjonen av grått hode/nakke, rustbrun rygg, grå overgump og kraftige mørke flekker på brystet og flankene. Den mørke halen er også et godt kjennetegn.

2. 2

   Størrelse og form

   En stor og robust trost, større enn måltrost og rødvingetrost, men litt mindre enn duetrost. Har en relativt lang hale.

3. 3

   Atferd

   Legg merke til om den er i flokk, spesielt utenfor hekkesesongen. Den søker ofte mat på åpne gressletter og jorder. Aggressiv reirforsvar i kolonier er også et godt tegn.

4. 4

   Lyder

   Lytt etter det karakteristiske 'tsjakk-tsjakk-tsjakk' varselropet og den skurrende, knirkende sangen.

5. 5

   Flukt

   I flukt er den grå overgumpen og den mørke halen gode kjennetegn, spesielt når den flyr bort fra deg.

Habitat og utbredelse

Biomer

Skog, kulturlandskap, parker, hager, fjellbjørkeskog.

Utbredelsesområde

Hekker i store deler av Nord- og Mellom-Europa, samt i Sibir østover til Bajkalsjøen. Overvintrer i Vest- og Sør-Europa, Nord-Afrika og Midtøsten. I Norge hekker den over hele landet, men er mest tallrik i lavlandet og i fjellbjørkeskogen.

Høydeområde

Fra havnivå opp til tregrensen, ofte over 1000 moh i fjellet.

Foretrukne miljøer

Åpne skogsområder, skogkanter, dyrket mark med spredte trær, frukthager, parker og større hager. Foretrekker områder med tilgang på både trær for reirplass og åpne områder for næringssøk.

Atferd

Aktivitetstid

Diurnal (dagaktiv).

Matvaner

Søker mat på bakken, ofte i åpne områder som plener, jorder og enger. Spiser meitemark, insekter, larver, snegler og edderkopper. Om høsten og vinteren er bær en viktig del av dietten, spesielt rognebær, epler og hagtornbær. Kan også spise nedfallsfrukt. De er kjent for å hamstre bær i sprekker i trær eller under løv.

Sosial atferd

Svært sosial utenfor hekkesesongen, danner store flokker som kan telle hundrevis eller tusenvis av individer. Hekker ofte i løse kolonier, noe som gir beskyttelse mot rovdyr. De er kjent for å forsvare reirene aggressivt i fellesskap, og kan 'bombe' inntrengere med avføring.

Flygemønster

Kraftig og direkte flukt, ofte i bølger over lengre avstander. I flokk flyr de ofte tett sammen. Korte flukter er mer uregelmessige. Vingeslagene er dype og kraftige.

Trekkmønster

Trekkfugl i store deler av utbredelsesområdet. Norske gråtroster trekker sørover til Vest- og Sør-Europa om høsten (september-november) og returnerer i mars-mai. Noen individer kan overvintre i Norge, spesielt i milde vintre og der det er god tilgang på mat (f.eks. rognebær).

Territoriell atferd

Hekker ofte i løse kolonier, der hvert par forsvarer et lite område rundt reiret. Utenfor hekkesesongen er de ikke territoriale, men lever i flokk.

Hekking

Hekkesesong

April-juli, med topp i mai-juni.

Reirbygging

Bygger et solid, koppformet reir av gress, mose, kvister og jord, ofte forsterket med leire. Reiret plasseres vanligvis i en trekløft eller mot stammen av et tre, ofte i en høyde på 2-10 meter. De hekker ofte i løse kolonier, noe som gir felles forsvar mot rovdyr.

Kullstørrelse

Vanligvis 4-6 egg, ofte 5.

Beskrivelse av egg

4-6 egg, vanligvis 5. Eggene er blågrønne med rødbrune flekker og prikker, ofte tettere i den butte enden. Størrelse ca. 29 x 21 mm.

Rugetid

11-14 dager, hovedsakelig utført av hunnen.

Tid til flyging

12-15 dager etter klekking forlater ungene reiret. De blir matet av begge foreldrene i ytterligere 1-2 uker etter utflyging.

Foreldreomsorg

Begge foreldrene deltar i mating av ungene. Hunnen ruger eggene, mens hannen ofte mater henne under rugingen. Etter klekking deler de på å skaffe mat til ungene.

Hvor finnes den

Felttips

1. Se etter flokker. Utenfor hekkesesongen er gråtrosten svært sosial. Se etter store flokker som beiter på bakken eller sitter i trær.
2. Lytt etter lyden. Det karakteristiske 'tsjakk-tsjakk' er ofte det første tegnet på at gråtrost er i nærheten.
3. Søk i rognebærtrær. Om høsten og vinteren er rognebær en favorittmat. Rognebærtrær er gode steder å finne gråtrostflokker.
4. Observer reirforsvar. I hekkesesongen, hvis du ser en gruppe troster som aggressivt jager en kråke eller et annet rovdyr, er det sannsynligvis gråtroster som forsvarer kolonien sin.

Lignende arter

Raske fakta

Hovedkjennetegn:

Grått hode, rustbrun rygg, grå overgump, flekket bryst.

Sosial atferd:

Svært sosial, danner store flokker utenfor hekkesesongen.

Kosthold:

Insekter, meitemark, bær (spesielt rognebær).

Trekkfugl:

Ja, trekker sørover om vinteren, men noen overvintrer.

Hekkeatferd:

Hekker ofte i løse kolonier for felles forsvar.

Morsomme fakta

• Gråtrosten er kjent for sin aggressive reirforsvarstaktikk, der de i flokk kan 'bombe' rovdyr med avføring for å jage dem bort fra reirene.
• De er dyktige til å hamstre mat, spesielt bær, som de gjemmer i sprekker i trær eller under løv for senere konsum.
• Navnet 'pilaris' kommer fra latin og betyr 'som lever i søyler', sannsynligvis en referanse til deres vane med å sitte på høye trær eller stolper.
• Gråtrosten har utvidet sitt hekkeområde vestover i Europa de siste tiårene, og har etablert seg i nye områder som Storbritannia.

Vitenskapelig klassifisering

Rike

Animalia

Rekke

Chordata

Klasse

Aves

Orden

Passeriformes

Familie

Turdidae

Slekt

Turdus

Art

Turdus pilaris

Utforsk Gråtrost