Birdby LogoBirdby

Gråtrost

Least Concern

Turdus pilaris

Så du en fugl? Identifiser den umiddelbart med Birdby-appen

Åpne appen

Om arten

Gråtrosten er en stor og karakteristisk trostefugl, kjent for sin grå hode- og nakkefarge, rustbrune rygg og flekkete bryst. Den er en sosial art som ofte sees i flokker, spesielt utenfor hekkesesongen. Den er en trekkfugl i store deler av sitt utbredelsesområde og er en vanlig hekkefugl i Norge.

Størrelse og levetid

Lengde
22-27 cm
Vingespenn
39-42 cm
Vekt
80-140 g
Levetid
Gjennomsnittlig 2-5 år, men kan bli opptil 18 år i sjeldne tilfeller.
Kosthold
Omnivor, hovedsakelig insekter, meitemark, snegler og bær.

Fysiske kjennetegn

Fjærdrakt
Voksen fugl: Hodet og nakken er askegrå, med en mørkere grå isse og kinn. Ryggen er rustbrun, mens overgumpen er grå. Vingene er mørkebrune med lysere fjærkanter. Undersiden er hvitaktig med kraftige, mørkebrune flekker på brystet og flankene. Buken er hvit. Undergumpen er hvit. Halen er mørk, nesten svart. En lys øyering er ofte synlig.
Nebbform
Middels lang, slank og spiss nebb. Gul med mørk spiss i hekkesesongen, mer brunaktig utenfor hekkesesongen.
Øyenfarge
Mørkebrun.
Beinfarge
Mørkebrun til svart.
Særtrekk
Den grå hetten, rustbrune ryggen, grå overgumpen og de kraftige flekkene på brystet er karakteristiske. Den mørke halen er også et godt kjennetegn i flukt.
Ungfuglutseende
Ungfugler ligner voksne, men har en mer brunaktig tone på hodet og nakken, og flekkene på brystet er ofte mindre skarpe og mer utflytende. De har også lysere fjærkanter på vingene som gir et skjellaktig utseende.
Sesongendringer
Fargene kan virke litt friskere og mer kontrastrike i hekkesesongen etter fjærskifte, men det er ingen markante sesongmessige endringer i fjærdrakten utover normal slitasje.
Kjønnsdimorfisme
Hann og hunn er svært like i utseende. Hunnene kan være marginalt mattere i fargene, men dette er vanskelig å skille i felt.

Slik identifiseres

  1. 1

    Fjærdrakt

    Se etter den karakteristiske kombinasjonen av grått hode/nakke, rustbrun rygg, grå overgump og kraftige mørke flekker på brystet og flankene. Den mørke halen er også et godt kjennetegn.

  2. 2

    Størrelse og form

    En stor og robust trost, større enn måltrost og rødvingetrost, men litt mindre enn duetrost. Har en relativt lang hale.

  3. 3

    Atferd

    Legg merke til om den er i flokk, spesielt utenfor hekkesesongen. Den søker ofte mat på åpne gressletter og jorder. Aggressiv reirforsvar i kolonier er også et godt tegn.

  4. 4

    Lyder

    Lytt etter det karakteristiske 'tsjakk-tsjakk-tsjakk' varselropet og den skurrende, knirkende sangen.

  5. 5

    Flukt

    I flukt er den grå overgumpen og den mørke halen gode kjennetegn, spesielt når den flyr bort fra deg.

Habitat og utbredelse

Biomer
Skog, kulturlandskap, parker, hager, fjellbjørkeskog.
Utbredelsesområde
Hekker i store deler av Nord- og Mellom-Europa, samt i Sibir østover til Bajkalsjøen. Overvintrer i Vest- og Sør-Europa, Nord-Afrika og Midtøsten. I Norge hekker den over hele landet, men er mest tallrik i lavlandet og i fjellbjørkeskogen.
Høydeområde
Fra havnivå opp til tregrensen, ofte over 1000 moh i fjellet.
Foretrukne miljøer
Åpne skogsområder, skogkanter, dyrket mark med spredte trær, frukthager, parker og større hager. Foretrekker områder med tilgang på både trær for reirplass og åpne områder for næringssøk.

Atferd

Aktivitetstid
Diurnal (dagaktiv).
Matvaner
Søker mat på bakken, ofte i åpne områder som plener, jorder og enger. Spiser meitemark, insekter, larver, snegler og edderkopper. Om høsten og vinteren er bær en viktig del av dietten, spesielt rognebær, epler og hagtornbær. Kan også spise nedfallsfrukt. De er kjent for å hamstre bær i sprekker i trær eller under løv.
Sosial atferd
Svært sosial utenfor hekkesesongen, danner store flokker som kan telle hundrevis eller tusenvis av individer. Hekker ofte i løse kolonier, noe som gir beskyttelse mot rovdyr. De er kjent for å forsvare reirene aggressivt i fellesskap, og kan 'bombe' inntrengere med avføring.
Flygemønster
Kraftig og direkte flukt, ofte i bølger over lengre avstander. I flokk flyr de ofte tett sammen. Korte flukter er mer uregelmessige. Vingeslagene er dype og kraftige.
Trekkmønster
Trekkfugl i store deler av utbredelsesområdet. Norske gråtroster trekker sørover til Vest- og Sør-Europa om høsten (september-november) og returnerer i mars-mai. Noen individer kan overvintre i Norge, spesielt i milde vintre og der det er god tilgang på mat (f.eks. rognebær).
Territoriell atferd
Hekker ofte i løse kolonier, der hvert par forsvarer et lite område rundt reiret. Utenfor hekkesesongen er de ikke territoriale, men lever i flokk.

Sang og kall

Sang
Sangen er en relativt enkel, skurrende og knirkende serie av lyder, ofte med innslag av fløytende toner og gjentatte 'tsjakk'-lyder. Den er ikke like melodiøs som sangen til svarttrosten eller måltrosten, men har en karakteristisk, litt hes kvalitet. Fremføres ofte fra en høy tretopp.
Kall
Den mest karakteristiske lyden er et skarpt, gjentatt 'tsjakk-tsjakk-tsjakk' eller 'sjakk-sjakk'. Dette brukes som kontaktlyd og varselrop. I flukt høres ofte et tørt 'tsjerrr'. Ved uro kan de utstøte et mer aggressivt, skurrende 'krrrk-krrrk'.
Når den lyder
Vokaliserer mest aktivt i hekkesesongen, spesielt om morgenen og kvelden. Kontaktlyder og varselrop kan høres hele året, spesielt når de er i flokk.

Hekking

Hekkesesong
April-juli, med topp i mai-juni.
Reirbygging
Bygger et solid, koppformet reir av gress, mose, kvister og jord, ofte forsterket med leire. Reiret plasseres vanligvis i en trekløft eller mot stammen av et tre, ofte i en høyde på 2-10 meter. De hekker ofte i løse kolonier, noe som gir felles forsvar mot rovdyr.
Kullstørrelse
Vanligvis 4-6 egg, ofte 5.
Beskrivelse av egg
4-6 egg, vanligvis 5. Eggene er blågrønne med rødbrune flekker og prikker, ofte tettere i den butte enden. Størrelse ca. 29 x 21 mm.
Rugetid
11-14 dager, hovedsakelig utført av hunnen.
Tid til flyging
12-15 dager etter klekking forlater ungene reiret. De blir matet av begge foreldrene i ytterligere 1-2 uker etter utflyging.
Foreldreomsorg
Begge foreldrene deltar i mating av ungene. Hunnen ruger eggene, mens hannen ofte mater henne under rugingen. Etter klekking deler de på å skaffe mat til ungene.

Hvor finnes den

Parker og hager

Spesielt i bynære områder med store trær og åpne gressplener.

Kulturlandskap

Jorder, enger og beitemarker med spredte trær eller skogkanter.

Skogkanter og lysninger

Spesielt i løv- og blandingsskog, men også i fjellbjørkeskog.

Frukthager og bærbusker

Om høsten og vinteren, når de søker etter mat.

Felttips

  1. Se etter flokker. Utenfor hekkesesongen er gråtrosten svært sosial. Se etter store flokker som beiter på bakken eller sitter i trær.
  2. Lytt etter lyden. Det karakteristiske 'tsjakk-tsjakk' er ofte det første tegnet på at gråtrost er i nærheten.
  3. Søk i rognebærtrær. Om høsten og vinteren er rognebær en favorittmat. Rognebærtrær er gode steder å finne gråtrostflokker.
  4. Observer reirforsvar. I hekkesesongen, hvis du ser en gruppe troster som aggressivt jager en kråke eller et annet rovdyr, er det sannsynligvis gråtroster som forsvarer kolonien sin.

Lignende arter

Måltrost

Turdus philomelos

Måltrosten er mindre og slankere enn gråtrosten. Den har en mer ensfarget brun rygg (ikke rustbrun), og mangler grå hode og overgump. Flekkene på brystet er mer hjerteformede og sitter tettere. Måltrosten har også en mer melodiøs og gjentakende sang.

Svarttrost

Turdus merula

Svarttrosten er helt svart (hann) eller mørkebrun (hunn) og mangler de karakteristiske flekkene på brystet og den grå hetten. Hannen har et oransjegult nebb og øyering. Svarttrosten er også kjent for sin vakre, fløytende sang.

Rødvingetrost

Turdus iliacus

Rødvingetrosten er betydelig mindre enn gråtrosten. Den har en tydelig lys øyenbrynstripe og rustrøde flanker og undervingedekkere, som er synlige i flukt. Den mangler grå hode og overgump.

Duetrost

Turdus viscivorus

Duetrosten er større og kraftigere bygget enn gråtrosten. Den har en mer ensfarget brun overside og store, runde, mørke flekker på en lys underside. Den mangler grå hode og overgump. Duetrosten har også en mer oppreist holdning og en karakteristisk, skurrende sang.

Raske fakta

Hovedkjennetegn:
Grått hode, rustbrun rygg, grå overgump, flekket bryst.
Sosial atferd:
Svært sosial, danner store flokker utenfor hekkesesongen.
Kosthold:
Insekter, meitemark, bær (spesielt rognebær).
Trekkfugl:
Ja, trekker sørover om vinteren, men noen overvintrer.
Hekkeatferd:
Hekker ofte i løse kolonier for felles forsvar.

Morsomme fakta

  • Gråtrosten er kjent for sin aggressive reirforsvarstaktikk, der de i flokk kan 'bombe' rovdyr med avføring for å jage dem bort fra reirene.
  • De er dyktige til å hamstre mat, spesielt bær, som de gjemmer i sprekker i trær eller under løv for senere konsum.
  • Navnet 'pilaris' kommer fra latin og betyr 'som lever i søyler', sannsynligvis en referanse til deres vane med å sitte på høye trær eller stolper.
  • Gråtrosten har utvidet sitt hekkeområde vestover i Europa de siste tiårene, og har etablert seg i nye områder som Storbritannia.

Vitenskapelig klassifisering

Rike
Animalia
Rekke
Chordata
Klasse
Aves
Orden
Passeriformes
Familie
Turdidae
Slekt
Turdus
Art
Turdus pilaris

Utforsk Gråtrost

Identifiser fugler hvor som helst

Gratis på iOS, Android og web. Bilde- og lydidentifisering, full artsdatabase og din personlige liste.

Åpne i appen